| Om Sosiale forhold og helse
|
| Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.
|
|
|
| Smakebiter
|
<onlyinclude>  Operasjon. Ukjent tid og sted. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Det offentlige helsevesenet har 400 års jubileum i år. Det er en god anledning til å følge en oppfordring fra en av våre medarbeidere: Vi vil gjerne at du skal fortelle om møter du har hatt med helsevesenet i livet ditt. Det kan være i forbindelse med egen sykdom eller om tilfeller der du har hatt ansvar for noen som står deg nær når de var syke, f. eks. barn, ektefelle, foreldre, søsken. Vi vil gjerne ha fortellinger om dine egne konkrete erfaringer både i dag og fra tidligere slik at du kan få fram et perspektiv på før og nå. Det er også interessant om du har opplevd et skille mellom by og land og kan fortelle om det. I tillegg til egne erfaringer har du kanskje generelle synspunkter på hva som er godt og dårlig med den måten det offentlige helsevesenet var/er organisert på. I tidligere spørrelister har vi spurt om erfaringer og synspunkter på omsorg for eldre, om fødsler og om skolehelsetjenesten, så dette behøver du ikke ta med denne gangen. Unngå navn på personer du har hatt med å gjøre, men navn på sykehus kan du oppgi. Les gjennom hele spørrelisten før du svarer. Lykke til!
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
<onlyinclude>  Mann og barn på tur i en park. Foto: Narve Skarpmoen (1905) er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179.
Brukt i publikasjonar
- Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.
Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny. Les mer …
 Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera. I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.
Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier.
10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Sosiale forhold og helse
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
,_D%C3%B8de_og_begravede_kvinner_1849,_side_159.jpg)