Norsk-tamilsk helseorganisasjon Foto: Kannan Nagendram Norsk-tamilsk helseorganisasjon (NTHO) ble stiftet i januar 2003 i Bergen av helsepersonell med norsk-tamilsk bakgrunn. Organisasjonen er landsdekkende og har to formål. For det første å bidra til gjenoppbygging av helsetjenestene i det nord-østlige Sri Lanka etter borgerkrigen. For det andre å drive helsefremmende arbeid blant innvandrere i Norge, særlig gjennom holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Organisasjonen har bidratt til en rekke primærhelsesentre, tannhelseklinikker og mobile klinikker i Sri Lanka. Det sykdomsforebyggende arbeidet i norsk sammenheng har særlig rettet seg mot livsstilssykdommer og forbedring av tannhelsa. Les mer …
Ingeniør og senere kommandant Hans Christoffer Gedde (1738-1817.
Vanntroa til venstre rundt 1910-15.
Vannforsyning i Fredrikstad: I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne. Les mer …
Brønnebalet i Hauggrend, Fyresdal kommune, stod ved Sagåa, men vart flytta til Øyskogen. Å brønne er å gje ein hest eller storfe noko å drikke, i dette tilfelle vatn. Bal er ei eldre form av balje, altså eit kar til vatn eller anna flytande. Då Bandakslivegen vart bygd ferdig gjennom Hauggrend like etter år 1900, var hestetransport einerådande. Hesten var eit verdfullt hjelpemiddel som måtte takast godt vare på skulle den yte sitt beste. Mat kunne dei ha med under transport, men vatn måtte dei finne undervegs. Difor vart det på laglege stader ved bekkar eller elvar laga til vasskuper av ein eller annan slag med tilførsel av rennande vatn som hesten kunne drikke av. Folka nytta seg og av dette. Les mer …
|