Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.
 
Smakebiter
Julie Hellerud vasker klær på Hafsal, Vang på Hedmarken
Foto: Kristen Hellerud
NEG 107 Stell av linplagg etter vask er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Stell av linplagg etter vask. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

To kvinner i arbeidstøy i et vaskeri.
Foto: Kanstad-samlingen, Norlandsmuseet
NEG 190 Klesvask og skittentøy er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Klesvask og skittentøy. Utsendar var Ingun Grimstad Klepp i prosjektet Fra rent til nyvasket, skitne og rene klær etter 1950, finansiert av Norges Forskningsråd for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).   Les mer …

Paakku med skall.
Betelnøtt eller paakku (tamil: பாக்கு) er frukten til betelpalmen. Nøtten er sentralstimulerende og brukes som nytelsesmiddel, da ofte tygd sammen med blader fra betelpepper. Virkningen kan sammenliknes med nikotin. Tradisjonen med å tygge betelnøtter og -blader har dype røtter i Sør-Asia, spesielt i land som Sri Lanka, India og andre asiatiske nasjoner. Nøtten er også populær blant tamiler i Norge, og er tilgjengelig i mange tamilske dagligvarebutikker. Betelnøtten har en distinkt bitter smak og er lyserød, brun eller grå i fargen.   Les mer …

NEG 154 Klesplagg, smykker, frisyre er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Klesplagg, smykker, frisyre. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista har samanheng med NEG 152 Klær.   Les mer …

Bygningene etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre.
(1961)

Christiania Sindssygeasyl holdt til i Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36.

Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten Nils Jensen Ytteborg i et brev til fattigkommisjonen anmodet om at det ble opprettet et dollhus ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten.

  Les mer …

Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera.

I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.

Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier.

10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold.   Les mer …
 
Kategorier for Sosiale forhold og helse
 
Andre artikler