Forside:Speiderbevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Speiderbevegelsen
Pike- og guttespeidere i 17. maitoget i Vestfossen i 1937.
Foto: Bjarne Arnhaug

Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser med ca. 28 millioner medlemmer. Hensikten er å utvikle barn og ungdom til ansvarsbevisste mennesker som tar ansvar i samfunnet. Internasjonalt ble bevegelsen startet av Robert Baden-Powell i 1907.

Den første speidertroppen i Norge ble etablert i 1909 av rittmester James Grøttum (1866–1928). Han fulgte imidlertid ikke alle Baden-Powell ideer, og hadde blant annet tatt bort det kristne element i bevegelsen. Sammen med bankmannen Christian Dons (1886–1953) tok teologen og Kristiania-læreren Hans Møller Gasmann (1872-1961) opp de originale ideene fra Baden-Powell, herunder det kristne elementet, og i 1910 startet de sine egne speidertropper. Året etter etablerte de Norsk Speidergutt-Forbund, som raskt fikk stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet.

Dons ble den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945. Da han gikk av ble han utnevnt til æresspeidersjef.

Norges KFUK-speidere ("brunspeiderne") ble stiftet i 1920 med Margrethe Parm som ildsjel. I 1921 ble Norges speiderpikeforbund ("blåspeiderne") stiftet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Leif Bothner (født 7. mai 1905 i Torsken kommuneSenja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961-1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993.   Les mer …

Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936.
Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
Steffan Gjørvad (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker (V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag.   Les mer …

Aars har vore både KrF-politikar og lokalhistorikar. Med boka om Oppland KrF kombinerte han desse interessene.
Foto: Ingvar Skattebu (2010)
Ivar Aars (fødd 20. september 1932 i Oslo) er filolog og pensjonert skolemann. Aars vart i 1964 tilsett ved Valdres gymnas (seinare en del av Valdres vidaregåande skule) som lektor og arbeidde der til han gikk av med pensjon. Frå 1983 var han undervisningsinspektør. Han har òg vore engasjert i politisk arbeid (KrF), speidarrørsla og lokalhistorie i Valdres-bygdene. Aars er busett på Leira i Nord-Aurdal. Han har sidan 1963 vore gift med Ingrid Ødegaard frå Aurdal.   Les mer …

Kathrine Sofie Simonsen (født 28. oktober 1903, død 13. mars 1985) var en skolepsykolog, speider og filatelist fra Fredrikstad. Hun så dagens lys i Slangs gård i Agentgata som et av Sophie Didrikke (født Thagaard) og John Kaurel Simonsens syv barn. Simonsen begynte skolegangen på Seiersten skole, som den gangen var syvdelt og hadde mer enn ni hundre elever. I hennes kull var hun en av de to av totalt 70 piker som gikk videre på middelskolen, og senere gymnas som hun i 1923 avsluttet med examen artium. Etter endt skolegang arbeidet hun en periode i Lofoten som privatlærer for en prestefamilies døtre, før hun reiste til Oslo der hun i 1930 ble uteksaminert som cand. mag. Hun fortsatte studiene, og i 1943 ble hun cand. phil i pedagogikk. Hun studerte også psykologi, men på grunn av krigen fikk hun ikke tatt eksamen i dette. I 1947 disputerte hun med en avhandling om ordforrådet i lærebøkene i den høyere skolen. Hun ble da dr. philos Simonsen.   Les mer …

Lørenskog FA speidere har sitt utspring i Fjellhamar korps i Frelsesarmeen og er tilknyttet Frelsesarmeens Speidere og Norges Speiderforbund. Speidergruppa har ca. 70 medlemmer (2008) fordelt på flokken (3.–5. klasse), troppen (5.–10. klasse) og roverlaget «Bigfoot» (over 16 år). Høsten 2003 startet Lørenskog FA speidere med familiespeiding, som er et opplegg rettet mot barn fra 3 til4 år og oppover med foreldre.   Les mer …

1. Lørenskog 3 speidergruppe ble stiftet 3. juni 1985 ved sammenslutning av 1. Lørenskog, som var ei gruppe for gutter, stiftet 1965, og Lørenskog 3, som var ei gruppe for jenter, stiftet 1945. Speidergruppa tar imot barn fra 8 år og oppover og har ca. 40 medlemmer (2008). Den har ikke noe eget forsamlingslokale, men disponerer et stabbur og en bålplass på Lysås, der de fleste av gruppas samlinger foregår. Aktivitetene er i henhold til Norges Speiderforbunds program med deltakelse på leirer og i mesterskap.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Speiderbevegelsen
 
Andre artikler