 Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang. Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning.
Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.
Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.
Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.
Les mer …
 Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952. (2013) De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.
Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra. Les mer …
 Thorleif Schjelderup fotografert under en konkurranse i Holmenkollen i 1953. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (født 20. januar 1920 i Kristiania, død 28. mai 2006) var jurist, skihopper, forfatter og naturfotograf. Han var en kjent skihopper i samtiden, og oppnådde en OL-bronse i 1948, senere var han trener og idrettsleder. Schjelderup var også blant pionerene innen natur- og miljøvern, og han var en kjent foredragsholder. Thorleif Schjelderup tok examen artium på Ris gymnas i Aker i 1938 og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1948. Samtidig var han en av landets beste skihoppere. Han hadde vokst opp på Vettakollen i Aker, og ble tidlig medlem av IL Heming. Under de olympiske vinterleker i St. Moritz i 1948 tok Norge tredobbel seier i hopp, og Schjelderup fikk bronsemedaljen bak Petter Hugsted og Birger Ruud. Les mer …
 Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner. Foto: Harstad Idrettslags arkiv. (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942- 1945. Les mer …
Harstad Idrettslag (HIL) ble stiftet 1. mars 1903. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble Landsaas skilag (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og Landsås Fotball som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker Alfred Evensen, som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere Harstad stadion.
Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - IK Hind.  HIL-lag fra 1930-tallet: Bakerst fra venstre: Odd Næss, Sigvart Iversen, Arne Thorbergsen, Sigurd Saue og Ole Solstad. Neste rad: Peder Hansen og Ottar Stangnes. Andre rad: Arnold Eilertsen, Ottar Marthinussen og Edvin B. Schjelderup. Keeperen foran er Einar Carlsen. (Foto: Ole Solstad.) Bildet er et utklipp fra Harstad Tidende 15. november 1990. Lagets krigshistorie
10. oktober 1941 ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra Nasjonal Samlings kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på Budahl kafé var formann Arne Thorbergsen, formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, Peder Lind-Solstad.
På nazistenes hjemmebane.
Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal (Arbeidersamfundet). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra.
Protokolletilførsel.
Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området.
Trusler og forfalskning.
Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram.
Kroner 5,82 til nazistene.
Senere stjal nazistene HIL-navnet og oppnevnte et eget styre som skulle få aktivitet i idretten i Harstad igjen. Også det ble en fullstendig fiasko. NS krevde å få utlevert alt idrettsmateriell, protokoller og arkiv. De fikk utlevert siste forhandlingsprotokoll, dagbokjournalen, de sist ankomne opprop fra NS samt kassabeholdningen på kroner 5,82. Nazistene var slett ikke fornøyd og rettet flere henvendelser om materiell og protokoller. Men fikk alltid til svar at alt dessverre var kommet på avveie. Sannheten var at både protokoller og premier var tatt vare på og gjemt.
I dvale.
Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag.
Kilde
 Bård Jørgen Elden har akkurat forlatt hoppkanten - og skiene. Det er duket for mageplask
Det var mye folk samlet på Langvassheimen denne søndagen i 1992 da Bård Jørgen og Trond Einar Elden demonstrerte hvordan man hopper Bokløvstil på Langvatnet. Begge guttene fra Vengstad var fortsatt godt etablert i kombinerteliten. Men her skjedde mer enn vågal hoppoppvisning. Langvassheimen er fjellstyrets hytte, der hele bygda kan markere dager, år og begivenheter.På 1990-tallet var det vanlig med en sommerlig samling Langvassheimen; en typisk naumdølsk institusjon som er driftet av Namdalseid fjellstyre. Mange aktiviteter engasjerte eidbyggene. Etter hvert kom det også utenbygdsboende for å oppleve folkelivet. Det var natursti og diverse andre konkurranser og det var fine premier til de som hevdet seg best. Fjellstyret grillet ørret fra Finnvollvatnet og damene i internatkjøkkenet kokte kaffe og blandet saft. Finvær var det også, iallfall den sommersøndagen i 1992. Les mer … | 
