Johannes Volkmann
Johannes Volkmann (født 24. juni 1833 i Mecklenburg, død 23. juli 1924 i Østre Toten) var murer. Han kom opprinnelig fra Tyskland, men slo seg ned på Gjøvik rundt 1860. Fra slutten av 1870-tallet bodde han i Østlia, Østre Toten kommune. Volkmann satte opp mange store teglsteinsbygg på Opplanda, blant annet flere fabrikkanlegg.
Bakgrunn
Han ble født i småbyen Friedland i Mecklenburg, i den nordøstlige delen av den nåværende delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Det er litt usikkert når han drog fra hjembyen, men i 1861 var han en av de første som fikk borgerskap i Gjøvik, den nyanlagte kjøpstaden på vestsida av Mjøsa.
Murer
Året 1861 sammenfaller med bygginga av Gjøvik fengsel, som Volkmann ifølge opplysninger i Totens bygdebok skal ha satt opp. Dette var trolig den første av de store bygningene i tegl som innvandreren fra Mecklenburg bygde i Gjøvik-området.
I bygdeboka heter det også at mureren var ansvarlig for oppføringa av Mustad-fabrikken, Toten Cellulose, Kapp melkefabrikk, Lillehammer valseverk, flere av bygningene ved Raufoss patronfabrikk og Sælid brenneri i Vang ved Hamar.
Volkmann dreiv altså i stor skala, og skal ha hatt opptil 50-60 mann i arbeid. En av de store fabrikkbygningene som Volkmann førte opp, melkefabrikken på Kapp i Østre Toten, sto ferdig rundt 1890. I Totens bygdebok heter det:
| Det fortelles at da han var ferdig på melkefabrikken og de skulle ha kranselag på kvelden, sto han oppreist oppe på toppen av den høgste pipa, mens fullt av folk nedenunder sto og så på, forferdet over at han våget noe slikt og ikke ble svimmel». | ||
En av karene som arbeidde for Johannes Volkmann, Ingvar Dybdal, ble sjøl en av de mest brukte murerne i distriktet.
Familie
Volkmann var gift med Berte Marie Skjefstad (1835-1912) fra Østre Toten. I 1878 fikk Volkmann skjøte på bruket Kjellbakken i konas hjembygd. Volkmann døpte om Kjellbakken til Friedland, etter fødestedet i Mecklenburg. Ifølge bygdeboka hadde Berte Marie og Johannes Volkmann ni barn, og åtte av dem skal ha utvandra til Amerika. Eldstesønnen Kristoffer, som drog i 1882, var den første som reiste. Her en oversikt over de barna som så langt har latt seg dokumentere:
- Kristoffer (1862-1933), til Amerika i 1882, fabrikant i Eau Claire, Wisconsin.
- Emil (1864-), til Amerika i 1886, tilbake i Norge flere ganger.
- Sofie (1866-), til Amerika i 1885.
- Wilhelm (1869-?), til Eau Claire i 1889.
- Karl (1871-?), til Amerika i 1903, arkitekt i bl.a. Wisconsin og Canada.
- Marie (1873-?), til Amerika i 1893.
- Lovise (1876-78)
- Lovise (1879-1950), motehandlerske på Skreia.
I 1901 solgte Volkmann Friedland, men holdt igjen tomta «Alders Hvile», som altså ble vilkårsbruk. Johannes Volkmann bodde der helt til 1924, da han døde. Volkmann, som ble hele 91 år gammal, er gravlagt på Hoff kirkegard.
Kilder og litteratur
- Johan Volkmann i Borgere i Gjøvik 1861-1922 fra Digitalarkivet
- Johannes Volkmand i folketelling 1870 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Johannes Volkmann i folketelling 1875 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Johannes Volkmann i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Johannes Volckmann i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Klokkerbok for Balke sokn 1923-1929: Døde og begravede 1924.
- «Friedland (Mecklenburg)», Wikipedia
- Realpanteregister for Toten, Vardal og Biri (Kjellbakken/Friedland).
- Toten emigrant (1882/221), om barna som utvandra.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 374-375.