Kolerakirkegårder
Kolerakirkegårder ble anlagt mange steder i Norge i perioden 1832–1873. Det ble allerede i 1832, det første året kolera opptrådte i Norge, bestemt at man fortrinnsvis skulle gravlegge ofre for sykdommen på egne gravplasser. Noen steder ble de anlagt nær den vanlige kirkegården, mens man andre steder la dem et stykke unna. En del av kolerakirkegårdene ble senere tatt i bruk som vanlige gravlunder, noen har forsvunnet og noen står igjen som minnesmerker.
Bakgrunn
Grunnlaget for opprettelsen av kolerakirkegårder var en provisorisk forordning fra regjeringa. Det ble fastslått at begravelse burde – det var ikke satt noe absolutt krav – skje avsondra fra de vanlige kirkegårdene. Gravlundene skulle ligge utafor kjøpstedenes grenser. De skulle også ligge mer enn 50 alen, det vil si drøyt 31 meter, fra kirke eller bebodd hus. Jorda skulle være tørr og dyp nok til at man kunne får graver med dybde på fire alen, det vil si 2,5 meter. Dersom dette ikke var mulig å oppnå i noenlunde nærhet til kirkene, skulle man opprette gravlunder på fritt og høytliggende mark.
Det ble også fastslått at begravelse skulle skje med lukka kista, og så raskt som mulig etter dødsfallet. Det skulle ikke være flere med i begravelsen enn at man kunne føre kista til graven og senke den ned. Man skulle ikke samles ved båren i sørgestue, og fortrinnsvis skulle kista kjøres på vogn framfor å bli båret til graven. Kista skulle heller ikke tas inn i kirka eller annen bygning.
Denne forordninga førte til at man noen steder oppretta kirkegårder i påvente av katastrofen. Et eksempel på dette er en kolerakirkegård på Nomeland i Valle kommune, som det aldri ble bruk for ettersom sykdommen ikke spredte seg dit. De fleste steder ble kolerakirkegårder oppretta etter behov.
Kjente kolerakirkegårder
Oversikten er på ingen måte fullstendig, og kan gjerne utvides.
Kirkegård | Fylke og kommune | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|
Ankerløkken kirkegård | Oslo | Anlagt 1833 som kolerakirkegård. Ikke brukt etter 1866 fordi tomta var vasstrukken; gravene overført til Tøyen kirkegård i 1878. Jakob kirke står på tomta. | |
Bergen kolerakirkegård | Vestland, Bergen | Anlagt ved Stadsporten, på dagens jernbaneområde. Ingen synlige spor. | |
Bergerud kolerakirkegård | Østfold, Sarpsborg | Anlagt nær Varteig kirkegård. En minnestøtte ble satt opp i 1917, men den har gått tapt, og det er ingen synlige spor i dag. | |
Bildøybakken kolerakyrkjegard | Vestland, Øygarden | Bevart som kulturminne. | |
Dukaneset kolerakyrkjegard | Vestland, Tysnes | Anlagt omkring 1849. Bevart som kulturminne. | |
Fredens Bolig | Vestland, Bergen | Hjelpekirkegård fra 1809, brukt som provisorisk kolerakirkegård i 1848 før Bergen kolerakirkegård var anlagt. | |
Hamarhaug kolerakyrkjegard | Vestland, Kvinnherad | Anlagt omkring 1849. | |
Jensvoll kolerakyrkjegard | Vestland, Tysnes | Anlagt omkring 1849. | |
Kjerrgår'n | Akershus, Bærum | Trolig anlagt 1853 som kolerakirkegård. Bevart som kulturminne. | |
Lagård gravlund | Rogaland, Stavanger | Anlagt 1834 som kolerakirkegård, men ikke brukt som dette. Bevart som vanlige kirkegård. | |
Leirvågen kolerakyrkjegard | Vestland, Sveio | Kjent fra Fartein Valens «Kirkegården ved havet». | |
Møvik kolerakyrkjegard | Vestland, Øygarden | Bevart som kulturminne. | |
Nomeland kolerakyrkjegard | Agder, Valle | Anlagt, men ikke tatt i bruk. Ikke bevart. | |
Onsøy kolerakirkegård | Østfold, Fredrikstad | Anlagt 1834 nær Onsøy kirke. Bevart som kulturminne, med minnesmerke der navnene på de gravlagte er angitt. | |
Sollund kolerakyrkjegard | Vestland, Fedje | Anlagt 1849. Ny kirkegård anlagt på eiendommen i 1950-åra. | |
Strusshamn kolerakyrkjegard | Vestland, Askøy | Anlagt 1852, etter at epidemien på Askøy var over. | |
Tangen kirkegård | Buskerud, Drammen | Anlagt 1832 som kolerakirkegård, senere tatt i bruk som vanlig kirkegård. Tidligere kjent på folkemunne som «Kolerastøkket» og «Pestkirkegården». | |
Trara kolerakirkegård | Østfold, Fredrikstad | Anlagt 1834. Senere sletta og bebygd. | |
Trosvik kolerakirkegård | Telemark, Porsgrunn | Anlagt 1853 utafor Brevik. Området er nå bebygd. | |
Tune kolerakirkegård | Østfold Sarpsborg | Anlagt 1833/1834. Fra 1866 brukt også av Sarpsborg kjøpstad. Sletta og pløyd opp i 1905. | |
Tøyen kirkegård | Oslo | Anlagt 1833 som kolerakirkegård. Nedlagt 1880, og nå fullstendig fjerna. Markert med blå plakett. |
Litteratur og kilder
- Alsvik, Marit Karin: Lagård gravlund 1834-1984. Utg. Stavanger kirkevergekontor. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Davidsen, Bjørn: Da koleraen herjet i Norge. Arendal. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dørum, Knut: Onsøys historie. Bd. V. Tiden fra 1801 til 1905. Utg. Onsøy kommune. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hultengreen, Harald: Sarpsborg som forsvant. 7. Utg. Hugin. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kaurel, Finn: Fredrikstad byleksikon. Utg. Møklegaards tr.. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sørensen, Johnny: «Hus og hjem i Trosvikveien og deler av Bjørkegaten» i Fra Breviks historie. Utg. Brevik historielag. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Throndsen, Ludvig: Drammensere anno dengang. Utg. Brakar. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.