 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer …
Lørenskog Senterparti – Allerede i 1901 stilte gårdbrukere i Lørenskog liste ved herredsstyrevalget. De deltok senere også i ulike felleslister, som resulterte i at gårdbrukeren Kasper Brodal ble valgt til ordfører fra 1917 til 1920. Bortsett fra at gårdbrukerne var medlemmer av Lørenskog Landmandsforening, kan en imidlertid ennå ikke tale om noe organisert politisk parti. I forkant av stiftelsen av Bondepartiet i Kristiansand i juni 1920 ble partistiftelsen også tatt opp på lokalt plan. Formann i Lørenskog Landmandsforening, Petter Høibraaten, innkalte til generalforsamling på Hovelsrud 21. februar 1920, der forsamlingen enstemmig sluttet seg til forslaget om et eget bondeparti. Lokalpartiets første formann var bestyreren på Losby, Ludvig Olsen Sveen. I 1946 fikk Lørenskog Bondeparti sitt første kvinnelige herredstyremedlem, Margit Østbye. Les mer …
 Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.
Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Les mer …
 På denne enkle grusbanen på FInstadjordet scoret en av Norges største fotballspillere gjennom tidene sine første mål: John Carew vokste opp i en leilighet som ligger bak blokkene til høyre på bildet. Foto: André Clemetsen
Blant idrettsutøvere fra Lørenskog finner man mange kjente navn. Deres tilknytning er ved at de er født og oppvokst der, har konkurrert for et av idrettslagene i kommunen eller ved at de har bosatt seg der. Her er det gjort et forsøk på å presentere et utvalg. Om det følgende utvalget er fornuftig, kan sikkert diskuteres, men det henvises ellers til artikler om de forskjellige idrettslagene i kommunen, der langt flere utøvere er nevnt. Les mer …
 Gravlunden ligger ved Lørenskog kirke Foto: Anders Bugge ligger i tilknytning til Lørenskog kirke på Hammer i Lørenskog kommune, og er kommunens eneste gravplass. Årlig gravfestes bortimot 200 mennesker der. Den har blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2005, og er nå på 75 mål. Det er anlagt en egen parsell for muslimsk gravlegging, der gravene er orientert mot Mekka. Den eldste delen av kirkegården kan ha vært i bruk i 1000 år. På kirkegården er det enkelte gamle gravminner, blant annet to steinheller fra 1600-tallet og et smijernskors fra omkring 1690. Smijernskorset er til minne om bygdelensmannen Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger. Les mer … | 
