Niels Stockfleth Darre Eckhoff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Niels Stockfleth Darre Eckhoff, ofte omtalt bare som N.S.D. Eckhoff (født 1831 i Trondheim, død 1914 i Stavanger) var arkitekt med praksis i Christiania.

Han studerte fra 1847 til 1852 under Johan Henrik Nebelong under oppføringa av Oscarshall. I samme periode var han elev under tømmermester Johan Fredrik Maurer (1848–1849) og ved Den kgl. Tegneskole. I 1853 dro han til København for å studere videre ved Kunstakademiet der. Etter hjemkomsten jobba han ved Tegneskolen, og han dro igjen på et studieopphold i København før han i 1860 begynte å utføre selvstendige oppdrag i Christiania.

Hans første kjente arbeid var en villa i Munkedamsveien 84, oppført i senklassisime inspirert av gotikk 1859–1860. Villaen er revet. Etter å ha stått bak ombygginga av Kirkegata 10B i 1862 begynte han å jobbe som arkitektassistent i Nordland, der han ble til 1866. Han kom så tilbake til Østlandet, og tegna blant annet Drammen rådhus og Drammen Sparebank etter bybrannen i Drammen 1866.

I 1870 etablerte han egen praksis i Christiania, og han var svært produktiv fram til 1898. Det var særlig villaer og leiegårder han sto bak. Ikke minst er han kjent fra Homansbyen, der han nest etter Georg Andreas Bull er den arkitekt som har flest arbeider i området. Arbeidene er i stor grad i tyskpåvirka nyklassisisme, men det er også henta inspirasjon fra nygotikk. Villaene han tegna i Homansbyen er Josefines gate 12, 35, 37 og 39; Uranienborg terrasse 5, 15, 17, 18 og 20 samt Gustavs gate 1 og 3. Han tegna også det nygotiske Studenterhjemmet nær Homansbyen i 1873.

Fra 1879 begynte han å samarbeide med malermesteren og eiendomsspekulanten Jens Jacobsen Krogstie. Samme år gikk Eckhoff konkurs, og det ser ut til at samarbeidet med Krogstie var det som gjorde det mulig å jobbe videre – inntil Krogstie også gikk konkurs i 1899. Mange av deres felles bygninger ligger i støket Bag Slottet og mellom Welhavens gate og Pilestredet, samt i området ved Munkedamsveien. Mot slutten av 1880-åra gikk han over til nyrenessanse som dominerende stilart, og mot slutten av hans karriere ser man spor etter jugendstil i hans arbeider.

Han tegna også flere kirker gjennom sin karriere: Alstahaug kirke (1867), Herøy kirke (utvidelse av middelalderkirke 1869), Hemnes kirke (1872) og Nesna kirke (1880). Alle disse ligger i Nordland, en del av landet han kjente fra sine fire år som arkitekturassistent der i 1860-åra. Kirkene er gjerne med tydelig nygotiske enn mange av hans andre verker.

I 1910 bosatte han seg i Stavanger, der han ble til sin død i 1914.

Galleri

Kilder