Simensbråtenlinjen
Simensbråtenlinjen var et 1,3 kilometer langt sidespor til Ekebergbanen som åpnet 30. september 1931 og gikk tvers over Ekebergsletta til Simensbråten, en samlet reisestrekning på 5,3 km fra Jernbanetorget i Oslo, 146,7 meter over havet.
De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.
Bakgrunn
Allerede i 1918 sendte Ekebergbanen inn en søknad om konsesjon for en kabelbane tilsvarende Fløibanen i Bergen fra Konows gate i Gamlebyen opp Ekebergskråningen, rundt 200 meter, og denne fikk støtte av herredstyret i Aker. Sporveiskomiteen for Kristiania og Aker var imidlertid negativ, og ville heller ha en forstadsbane, og trodde ikke at en kabelbane ville kunne dekke behovet for gods- og persontrafikk for den planlagte bebyggelsen i området. Formannsskapet i Kristiania kommune vedtok ikke mindre enn at det skulle bygges både en forstadsbane og en kabelbane.
En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift.
Forslaget om mulig etablering av flyplass på Ekebergsletta forsinket den videre konsesjonsbehandlingen og anleggsstarten, men konsesjon ble gitt i 1927, etter at Fornebu ble valgt som sted for hovedflyplassen. Anleggsarbeidet ble påbegynt i desember 1928 og avsluttet sent på sommeren i 1931.
Trasé
Traséen gikk fra Jomfrubråten opp dagens Jomfruhagen som er delvis anlagt i den tidligere traséen og følger banens kurve. Den gikk videre via Ekebergparken holdeplass og bak der hvor Ekeberghallen ble bygget i 1973, og KFUM Arena på den andre siden i 2007.
Der banen krysset Ekebergveien ved Smedstua gård (gnr 151/bnr 5) lå Smedstua holdeplass med plattformer på hver side av Ekebergveien. Traséen fortsatte derfra videre mot Simensbråten langs dagens gangvei, forbi Ekeberg skole og fram til Simensbråten holdeplass.
Ved Jomfrubråten er skjæringen fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der sporet gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traséen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret traséen noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
Drift
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt ved krysset Vårveien/Enoks vei. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.
Simensbråtenlinjen ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtidene, hverdager mellom kl 06:30 og kl 08:30, samt kl 15:00 til kl 18:00 (lørdager kl 12:30 til kl 18:00) kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum. Når banen kjørte helt ned til sentrum hadde den tre tog gående. Som for resten av Ekebergbanen gikk den hovedsakelig med avganger fire ganger i timen.
Banen var aldri noen økonomisk suksess, i tråd med banens egne kalkyler. Den måtte hele tiden få kommunale tilskudd. Da Aker på et tidspunkt uttrykte misnøye med dette, kunne Ekebergbanen henvise til deres initielle skepsis til linjen.
Planen var at linjen skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned 29. oktober 1967, året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane via Manglerud.
Holdeplasser
| Holdeplass | Km fra Jernbanetorget |
Moh. | Bilde |
|---|---|---|---|
| Jomfrubråten holdeplass | 3,8 | 115,0 |
|
| Ekebergparken holdeplass | 
| ||
| Smedstua holdeplass |
| ||
| Simensbråten holdeplass | 5,3 | 146,7 |
|
Kilder
- Andersen, Bjørn: Ekebergbanen 75 år, side 18-21, 67,Lokaltrafikkhistorisk forening, 1992, ISBN 82-91223-00-9 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kjeldearkiv:To baner opp til Ekebergplataaet?, innlegg i Akers-Posten august 1921