Vrangsaga nordre (Kongsvinger gnr. 24/47)
| Vrangsaga nordre | |
|---|---|
| |
| Småbruket Vrangsaga nordre. Foto: Widerøes Flyveselskap (1959).
| |
| Alt. navn: | Nordre Vrangsaga |
| Først nevnt: | 1781 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | 47 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Vrangsaga nordre er et småbruk i tidligere Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Tollefsrud i tidligere Vinger kommune. Plassen ble liggende under Lier gnr. 24 da kaptein Engelhart kjøpte eiendommen i 1835.
På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for Vrangselva. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.
Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født i 1817 på Rasta under Stangnes i Eidskog. Han hadde i 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født i 1821 fra Åklangberget. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født i 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 – 1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i Blaker hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.
Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i Värmland som i 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i Møllerstuen. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.
Jakob var både smed og møller, og i 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre. Her kunne de fø 2 kyr og 1 svin, hadde sådd en snau tønne havre og satt en tønne poteter.
Ved folketellingen dette året har Lena Kaisa og Jakob barna Carl Johan født i 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.
Husmann med jord og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år før. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ”den nedre plassen på Vrangsaga nordre”.
Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen i 1891 mens Jakobs plass sto ubebodd.
Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858 – 1939) fra Brandval som ved folketellingen i 1865 bodde på Mellem nordre. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.
I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.
Ved folketellingen i 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Vrangsaga nordre. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ”Jordbruger” mens guttene er skogs- og sagarbeidere.
Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som i 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født i 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924 – 2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933 – 2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.
Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som i 1951 giftet seg med Hermann Stein født i 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde i 2007 og Hermann i 2021.
Eiendommen ble i 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.
Den nedre plassen på Vrangsaga nordre
Nedstrøms for Vrangsaga nordre lå det i siste halvdel av 1800-tallet en noe yngre husmannsplass enn Vrangsaga nordre. Om de to plassene i disse åra delte jord eller om det på nedre plassen ble ryddet ny jord er usikkert.
Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født i 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i Vinger kirke. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg i 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra Eda på svensk side av grensen. De tre var Anders født i 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.
Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen i 1865 hadde familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.
Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde i 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født i 1850 på Lierbrenna.
Ved folketellingen i 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875 – 1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter.
Det ble mange barn på den nedre plassen, Johan Karelius i 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (1887 – 1888), Anna i 1889 og Kristian i 1893.
Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde i 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok(1), side 388. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet ”Om Lier gård og husmannsplasser” av Finn Sollien, Kongsvinger
Vrangsaga nordre:
- Jakob A. Nordberg, Vrangsagen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gustav Jakobsen Nordberg, Vrangsagen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Jacobsen, Vrangsagen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Jakobsen Vrangsagen, Vrangsagen i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Jacobsen Vrangsagen, Vrangsagen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Den nedre plassen:
- Peder Olsen, Vrangsagen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gustav Jakobsen Norberg, Vrangsagen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gustav Jakobs., Vrangsagen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart