 Portrett av Inger Barth Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede. (1908) Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer.
Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Sammen med søsteren Charlotte gikk hun i lære hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da Grundseth sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth i 1886 til Hamar og opprettet atelier der i Stangeveien 2. Hun bestyrte fra 1889 også søsterens forretning på Lillehammer etter at Charlotte hadde giftet seg samme år, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret på Lillehammer frem til 1935, da Einar Valdø overtok. Inger ble i 1891 premiert med sølvmedalje ved utstillingen i Skien. Hun ble 21. november 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen, og forretningen på Hamar ble da fra 1892, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter en tid, sannsynligvis etter at søsteren Aadelaide åpnet forretning i Kristiansand i 1901, overtok hun selv igjen driften inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA i 1902, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Les mer …
 Tønnes Sandstøl Foto: Faksimile fra Dalane Tidende, onsdag 9. mai 1990. (født 28. september 1845 på Sandstøl i Lund, død 9. juni 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger.
Slekt og familie
Han var sønn av gårdbruker Tollak Tollefsen Sandstøl (f. 1810) og Berthe Tollefsdatter Hammersmark (f. 1812).
Han ble i 1867 gift med Ingeborg Marie Olsdatter (1845–1891). De fikk hele tolv barn, hvorav fem døde som små. I 1892 gifta han seg med Karen Kirstine Sandstøl (1861–1952). Men henne fikk han ei datter.
Liv og virke
Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster.
I Egersund fotograferte han «I Gaarden hos Ommund Svindland». Vi finner ham der i folketellinga 1875 sammen med kona Marie (f. 1845 i Egersund) og fire barn, bosatt i Mosbækgata 224. Han er oppført som «Privat Skolelærer, Fotografist & Potterist». Under trossamfunn står det: «Vedkjender ingen anden Trosbekjendelse end Bibelen». Flere av hans bilder er bevart og tilhører Dalane Folkemuseum, han har selv skaffet dem til museet. Hvorvidt han fortsatte å fotografere i Stavanger, vites ikke.
Han var en ledende venstrepolitiker i Stavanger i lang tid, men han var også med i Arbeiderforeningen. Sammen med Tanke Sviland ble han en av modellene for figurer i Alexander Lange Kiellands Jacob - Sandstøl er inspirasjonen bak figuren Halvor Røidevaag. Mens Tønnes Sandstøl holdt seg i Venstre, ble hans bror Tobias Sandstøl aktiv som sosialist, og fra 1923 medlem av NKP.
I 1898 slutta Sandstøl på kvekerskolen, og engasjerte seg i fredsarbeid på heltid. Les mer …
 Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919. Foto: Ukjent fotograf. Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover. Les mer …
 Anders Beer Wilse ca. 1890 Foto: Boyd and Braas, Seattle Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og fotografere. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).
Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skole på Karljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.
På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.
Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.
Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.
Allerede i april 1901 etablerte han en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60. Les mer … | 
