 Rester etter sammenrast festningsmur. Foto: Nils Steinar Våge. i Lillestrøm kommune er et forhistorisk festningsanlegg som ligger på grensa mellom de to tidligere kommunene Skedsmo og Fet. Grensa går over Rudskulens høyeste punkt. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgardsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider. Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer …
 Her på jordene til Søndre Linnestad gård kan Slaget på Re ha blitt utkjempet. er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i Ramnes (i nåværende Tønsberg kommune) i henholdsvis 1163 og 1177. Denne artikkelen handler om striden mellom Erling Skakke og Sigurd Hallvardsson 20. februar 1163. Det har vært diskutert hvor striden egentlig fant sted, da Re som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten 2010 har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra striden, på gården Søndre Linnestad i Ramnes. Les mer …
Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer …
 Skytterganger som er fylt igjen. Lihammeren fort ligger i Marker kommune og utgjorde det søndre av to anlegg som utgjorde Ørje fort. Disse skulle beskytte mellomriksveien fra Sverige mot Ørje bro og vassdraget sørover mot Årnessundet. Lihammeren fort ble anlagt i 1902. På en utsprengt hylle lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med en tunnel på hver side, samt to 10,5 cm og 7,5 cm kanoner med ammunisjonsnisjer på sidene.
Sammen med Ørjekollen fort gir Lihammeren en instruktiv opplevelse av fortene slik de en gang var, og konsekvensene av demoleringen i 1905. Lihammeren fort ligger fremdeles slik det var etter demoleringen. Fortet gir sammen med Ørjekollen en instruktiv opplevelse av fortene slik de en gang var og følgene av demoleringen i 1905. Det viser tydelig hvordan demoleringen artet seg og ligger fortsatt slik det ble etter denne med de fire kanonstillingene og utsprengte løpegravene som er fylt igjen med pukk og stein. I tillegg er området preget av at vegetasjonen har fått vokse fritt, slik at siktelinjene er derfor ikke lenger synlige. Det er også oppført et bolighus og en vanntank i nærheten.
Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie, og er fredet. Begge fortene var under felles kommando med kommandatbolig og kaserne for soldatene på Ørjetun. Les mer … | 
