 Tre generasjoner Lundstein, alle med lærerutdanning. Fra venstre Håkon, Morten og Martin Lundstein. Foto: Ukjent (ca. 1950) Martin Lundstein (født 24. februar 1872 i Etnedal, død 22. juni 1973 samme sted) var lærer i Etnedal i Valdres fra 1892 til 1937. Han hadde ei rekke tillitsverv og var blant annet bygdas ordfører 1926-28, innvalgt for Venstre. Lundstein var en flittig skribent, ikke minst som korrespondent for Decorah-Posten.
Han vokste opp i Etnedal, som sønn av skogsbestyrer Hans Lundstein. Martin Lundstein gikk amtsskolen i Valdres to vintre og tok deretter eksamen ved Asker seminar (1892). Lærerposten ved Lundstein skole, i hjemgrenda, var da ledig, og Lundstein reiste tilbake til Etnedal for å arbeide som lærer.
Lundstein ble en respektert mann i Etnedal, der han blant annet var overformynder, lagrettemann og skolestyreformann. Han satt i herredsstyret i periodene 1914-16, 1923-28, 1932-34 og 1938-40. I den siste perioden sin representerte han Bondepartiet. Også broren Johannes Lundstein var kommunepolitiker. Les mer …
 Erling Bjørnson. Foto: Ukjent fotograf, faksimile fra Stortinget og statsrådet 1915-1945. Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 7. desember 1959 i Gausdal) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 Bondepartiet på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt NS-medlem.
 Erling og hesten "Kongen" Foto: Nasjonalbiblioteket Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og Karoline Bjørnson (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden Aulestad. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet. Les mer …
 Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland. Foto: Bladet Tysnes (fødd 29. juni 1919 i Tysnes, død 24. januar 2008 same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå Tysnes i Sunnhordland. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i Den norske Forfatterforening, og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv. Les mer …
 Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke. Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.
Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer. Les mer …
 Ivar Blekastad Foto: Ukjent (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet. Les mer … | 
.jpg)
