Jan Inge Hovig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra avisa Tromsø 23. november 1960; omtale av Jan Inge Hovig og hans første utkast til Ishavskatedralen.
Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk.
Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum)
Harstad kirke fra 1958.

Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977 i Oslo) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.

Bakgrunn og praksis

Etter examen artium i 1941 og snekkerkurs studerte Hovig ved NTH (Norges tekniske høgskole), hvor han tok eksamen i 1946. Som student fikk han andrepremie i arkitektkonkurransen om hustyper for gjenreisningsarbeidet i Finnmark og Nord-Troms. Etter eksamen arbeidet han først som assistent hos arkitekt Horntvedt, senere hos professor Finn Berner. I 1947 reiste han til Narvik, og arbeidet som byarkitekt fram til 1950. I 1950 flyttet han til Oslo og opprettet eget arkitektkontor med tolv assistenter.

I 1956 inngikk Hovig et samarbeid med Christian Norberg-Schulz. Blant Hovigs andre medarbeidere kan nevnes Jens Jørgen Bugge, Rasmus Hansson, Roy Holm, Egil Mørch og Eilert Østgaard.

Fra 1972 inngikk Hovig kompaniskap med Helge B. Kvernes og etablerte Hovig og Kvernes arkitektkontor AS i Porsgrunn. Hovig var også ansatt på byplankontoret i Stavanger i midten av 1970-åra, før han igjen fortsatte sin praksis i Oslo. I begynnelsen av 1970-årene hadde Hovig avdelingskontor i Steinkjer i sammenheng med oppføringen av Steinkjer rådhus i 1973.

Hovig representerte Norge ved Arkitekturutstillingen under Olympiaden i Mexico i 1968.

Noen av Hovigs arbeider

Mannen og arkitekten

Jan Inge Hovig er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Ingrid.
Foto: Stig Rune Pedersen (2020)

Som byarkitekt i Narvik knyttet Hovig gode kontakter til nordnorske politikere. Han ble derfor senere et naturlig valg til offentlige byggeoppgaver i landsdelen. Hans bygninger var med på å markere overgangen til den nye tid og starten på nordnorsk modernisme. Av lynne sies det at Hovig var mer italiensk enn nordisk. Arkitekturen var et speilbilde av han selv, ikke lavmælt og rolig, men med følelser og sterke uttrykk. Han var god til å prate med folk og til å få gjennomslag for sine ideer.

Hovigs arkitektur er det noe av det beste fra denne perioden i Norge. Den representerer slutten av senfunksjonalismen. Funksjonalismens karakteristiske trekk var rene, enkle former. Bygningenes konstruksjon ble understreket uten unødvendig pynt. Der funksjonalister flest var svært opptatt av enkelhet, gikk Hovig lenger i å dyrke formene. Alvar Aalto var et forbilde for Hovig gjennom hele hans karriere, og han var en mester i å lage gode komposisjoner av enkle former.

Hovig var også dyktig til å plassere bygningene på tomta. Han fikk dem til å fremstå som skulpturer i landskapet og bybildet. Konstruksjonen var som regel i stål og betong. I interiørdetaljene brukte han mye teak og messing. Han tegnet også belysning.

Det var et skille i Hovigs arkitektur på midten av 1950-tallet. Frem til da hadde han benyttet runde og buede former, men etter dette var det med få unntak kun rette linjer i byggene hans.

Anekdote

Det fortelles at ordføreren i en by i Nord-Norge var kommet for å hente tegninger som var lovet ferdig. Kontordamen kom inn på kontoret hvor Hovig og Norberg-Schulz satt og arbeidet og meldte ordførerens ærend. Hovig ble blek, for tegningene var i det hele tatt ikke påbegynt. Han så på Norberg-Schulz og sa: “Du må finne på noe!”, og hoppet selv ut av vinduet.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jan_Inge_Hovig&oldid=2472522»