Magdalene Norman

Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.

Magdalene Norman, selvportrett 1915.

Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.

Oppvekst

Magdalene Marie Normann ble født på Korsnes, som på den tiden var et sentralt handelssted i Tysfjord. Familien satt godt i det. Mora, Marie Margrete Heyerdahl, var barn av prost Heyerdahl i Borge i Lofoten. Faren, Nikolai Ingemann Norman hadde arva mesteparten av Korsnes, og var poståpner, forretningsdriver og bankekspeditør.

Søskenflokken var stor, og besto av: Martha Dorthea Norman (f. 1873), Kristian August Norman (f. 1875), Magdalene Marie Norman (1877-1979), Leonharda Norman (f. 1879), Sverre Norman (f. 1887), Leif Norman (f. 1890) og Eigil (f. 1892).

Som toåring Magdalene på å drukne utafor butikken på Korsnes, og ble redda av Knut Hamsun, som arbeida som handelsbetjent der på den tida.

Fotograf

Magdalene Normans interesse for fotografering ble tent i ungdommen. Da hun var 16 år gammen fikk hun et kamera i gave av J. L. Johansen, en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos Jul. Frøseth i Trondheim.

Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med Didi Normann, som var fotograf på Rognan i 1895.

Amerika

Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord.

Sommeren 1906 reiste Magdalene og Claudia Christoffersen til USA. Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror utvandra til Canada. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og Frida Thode, hadde utvandra.

Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.

Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. Under reisen fra Korsnes til Newcastle virker hun tilfreds, men dagboka fra turen over atlanteren er en studie i irritabel misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. Særlig fikk mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming på dekk:

Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.

Claudia og Magdalene bodde sammen i Prospect Hill avenue og 71 Cliff street, Maplewood. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.

Sommeren 1910 fikk hun behandling på Grefsen Sanatorium i Kristiania. Deretter vendte hun igjen nordover.

Harstad

I 1911 etablerte hun seg som fotograf i Harstad sammen med Frida Thode og Claudia Christoffersen. De hadde atelier og bosted i 3. etasje i Saue-brygga i Strandgata.

Det var ikke lett å drive atelier i Harstad på denne tiden. Fotografene Halftan Holm og Harald Hanssen var allerede godt etablert i byen, men omsetningen hennes økte betraktelig i 1914. Sør-Troms museum har en samling av bilder som hun laget i 1915 og 1916.

Frem til 1915 fotograferte hun bare med naturlig belysning. Derfor kunne hun på grunn av lyset bare fotografere i sommerhalvåret. I 1915 fikk hun elektrisk lys, som gjorde arbeidet mer forutsigbart. Hun jobbet på denne tiden også som omreisende fotograf og bygde et atelier på Andenes, to i Tysfjord, et i Kjøpsvik og et på Korsnes. Selv om hun først og fremst arbeidet med portretter, fotograferte hun også landskapsbilder, kystsamfunn, sjø og båter. Mesteparten av landskapsbildene var gjort på bestilling.

Glassplatene (negativene som man arbeidet med den gangen) hadde hovedstørrelser, 9 x 12, 12 x 16 og 18 x 24 cm. De aller fleste fotografiene er på 9 x 12 cm – hovedsakelig portretter. Det finnes en mindre glassplatesamling på hennes hjemsted Korsnes.

I april 1915 averterte hun forretningen til salgs, men Claudia fortsatte å drive den til Torleif Østgaard overtok i 1916/1917.

I august 1915 reiste Magdalene til Korsnes og giftet seg med en barndomsvennen, styrmann Walther Arthur Nauman Pettersen. Som forlover hadde hun broren Sverre. Ikke lenge etter emigrerte Walther til USA.

Larvik

Fotobutikken og tobakksforretninga Amatørcentralen.

I 1918 flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere Aagot Olaussen, som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.

Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok sertifikat i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.

Magdalene var ansatt hos fotograf Ludwigsen i Larvik utover i 1920-årene, og i 1930 etablerte hun forretningen Amatørsentralen i Larvik som drev med tobakk og fotomateriale.

Tilbake til Korsnes

Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i 1940 flyttet hun og Aagot tilbake til Korsnes. Magdalene skulle ta over posten som poståpner og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død, og Aagot starta venterom med kafe.

H. Oddlo Eriksen beskrev henne i denne perioden:

"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri."

Aagot døde i 1952.

Magdalene Norman arbeidet frem til 1970, hvor hun og søstra Boya kom til Soltun aldershjem i Lødingen kommune. Her ble hun til sin død i 1979. Hun ble nesten 103 år gammel.

Hun ble er etter eget ønske gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes.

Etterlatte bilder

Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".

I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. Harstad tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

Trondarnes Distriktsmuseum sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.

Kilder

• Hefte om Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979. Trondarnes Distriktsmuseum.
• "100-årige Magdalene Normann: Med foto-rutine fra Korsnes til Boston, USA." i Fremover, 31.12.1976. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Magdalene Norman på Digitalt museum.
• Magdalene Norman på KulturNav
• Magdalene Norman i folketelling 1910 for Tysfjord herred fra Digitalarkivet.
• Nekrolog i Harstad tidende, 14.12.1979 Tidende, fredag 14. desember 1979 Digital versjon på Nettbiblioteket

Eksterne lenker

• Magdalene Norman i Historisk befolkningsregister.
• Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, første del. I Årbok for Tysfjord. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, andre del. I Årbok for Tysfjord. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.

På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.