 Siktebordet ved Vetaåsen batteri. Foto: Tommy Gildseth (2010). Vetaåsen batteri ligger i Råde kommune i Østfold, og er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902 som forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet.
Varde eller vete ble i riktig gammel tid tent for å varsle ufred, og batteriet har fått sitt navn fra dette. Sammen med batteriene på Gyllerås- og Høyås skulle Vetaåsen batteri beherske overgangen fra Solli og den store Rådesletta.
Batteristillingen er så godt som helt inntakt. Toppen her er et ganske flatt platå og batteriet ligger i sørenden med Vansjø ned til høyre. Det enkle batteriet er bygget for 4 kanoner, har åpne standplasser med et ca 45 meter langt brystvern som er ca 1 meter høy. Bak brystvernet ligger 5 nedsenkede dekningsrom med ammunisjonsnisjer og steintrapp. Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie.
Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Siktelinjene er forholdsvis gode, og mot sørvest sees blant annet Råde kirke. Les mer …
Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer …
Gråkollen batteri, også kalt Grååsen batteri, ligger i Spydeberg i Indre Østfold kommune, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902-1903 som et forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet. Det har fire åpne kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner. Rundt standplassene er det et brystvern av jord og grus, og mellom standplassene er det ammunisjonsnisjer. Les mer …
Håkonshallen i Bergen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall. Les mer …
 På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer …
 Vindebroen fra Voldportravelinet til Voldporten. eller Voldportbroen fører fra Voldporten til Voldportravelinet. Den første vindebroen ble oppført i 1697-1699, og hadde en broklaff på midten som kunne heises opp. Broen var bygd av tømmer med murte bropillarer. Den erstattet tidligere broer av tømmer som hadde vært i bruk siden festningsvollen og den første vollporten sto ferdig i 1660-årene. Vindebroen var frem til 1906 den eneste adkomsten til Gamlebyen fra øst. Les mer … | 
