Luftforsvaret

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Militære fly i lufta i 1932, før Hærens og Marinens flyvevesen ble samla i Luftforsvaret.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket.
Skvadronmerke for den norske 331-skvadronen på kirkegulvet i St. Clement Danes i London (Royal Air Force sin hovedkirke). 331-skvadronen (og tre andre skvadroner) var underlagt RAF under 2. verdenskrig.
Foto: Stig Rune Pedersen

Luftforsvaret er den yngste av Forsvarets våpengrener. Det har ansvaret for blant annet overvåking og kontroll i norsk luftrom og tilstøtende havområder, luftforsvar av Norge ved et eventuelt angrep, lufttransport av personell, søke- og redningstjeneste i samarbeid med sivile myndigheter.

Historie

Utdypende artikler: Hærens flyvåpen og Marinens flyvåpen

Little Norway ved Toronto, bak sees baseballstadionet Maple Leaf Stadium fra 1925 og fergen fra Centre Island med flystripen kommer i forkant. I dag er både stadionet og baseanlegget revet og bebygget med leilighetskomplekser, den østlige delen er opparbeidet som Little Norway Park, åpnet i 1986.
De Havilland DH 98 Mosquito fra 1940 var en flytype ved de to norske skvadronene 333 og 334.
Foto: RAF (1944).

Som egen våpengren ble Luftforsvaret oppretta den 10. november 1944, altså under andre verdenskrig. Men den norske militære flyhistoria går tilbake til 1912, da Hærens flyvevesen ble opprettet og de første flyaktiviteter innen Marinen til det som i 1916 skulle bli Marinens flyvevesen ble påbegynt.

En eller to luftstyrker

Allerede ved opprettelsen av Marinens flystyrke ble det diskutert hvorvidt disse burde vært samlet i en styrke. Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Dette var også slik flystyrkene ble organisert i de aller fleste andre land. Høringsrunden forsvarsminister Hans Vilhelm Keilhau gjennomførte i 1913 viste også at det var en oppfatning om at forskjellen disse imellom bare ville øke inn i fremtiden.

Tidlige forsøk på sammenslåing

I en proposisjon om den luftmilitære styrken i 1916 (St.prp. nr. 84/1916), gikk Forsvardepartementet inn for en felles luftmilitær styrke, men uten å få gjennomslag. Likeens Forsvarskommisjonen av 1920, som la fram sin innstilling i 1923 forslo å organisere virksomheten i en felles luftmilitær organisasjon, men også dette forslaget falt.

Det siste forgjeves forslaget om en sammenslåing til en ny forsvarsgren, sideordnet Hæren og Marinen, kom i 1936 fra daværende sjef for generalstaben, Otto Ruge i sin luftfartsutredning til departementet. Denne gangen var det imidlertid tiden mer moden for dette, men i den spente internasjonale situasjonen ønsket en ikke å gjennomføre såpass radikale endringer.

Sammenslåing

Det første konkrete skrittet mot en faktisk sammenslåing av de to kom først i 1941, da de ble underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren under ledelse av Hjalmar Riiser-Larsen.

I 1946 ble Luftvernartilleriet overført fra Hæren til Luftforsvaret. Da det i 1953 ble tilbakeført til Hæren, skifta Luftforsvaret navn til Det kongelige norske flyvåpen, eller bare Flyvåpenet i hverdagsbruk. I 1959 vedtok Stortinget at Luftvernartilleriet igjen skulle over til Flyvåpenet, og navnet ble da endra tilbake til Luftforsvaret.

Flystasjoner og baser

Britisk Spitfire ved Luftforsvarsbase Bodø.
Foto: Mari Olsen (2008).

Hver flystasjon har utplassert en luftving, som er en operativ avdeling. I tillegg har de andre avdelinger med spesialoppgaver, for eksempel redningsskvadroner. Det finnes også mindre baser, detasjementer, der det kun er redningshelikopter utplassert. I denne oversikten over baser er også de nedlagte basene tatt med. De er sortert alfabetisk etter stedsnavnet.

Andøya flystasjon

Andøya flystasjon på Andenes er base for P-3 Orion overvåkingsfly. I 2016 vedtok Stortinget at stasjonen skal legges ned, og at nye overvåkingsfly skal ha base på Evenes flystasjon. Avdelingene på Andøya er:

Stasjonsgruppe Banak

Stasjonsgruppe Banak, tidligere Banak flystasjon, er samlokalisert med Lakselv lufthavn i Porsanger kommune. Den er underlagt 132 luftving, og fungerer som base for redningshelikoptre. Avdelingen på Banak er:

Bardufoss flystasjon

Bardufoss flystasjon ble åpna i 1938, og er den eldste operative flystasjonen i Norge. Den har ansvaret for drift av den sivile Bardufoss flyplass. Avdelingene på Bardufoss er:

Luftforsvarsbase Bodø

Luftforsvarsbase Bodø, tidligere Bodø hovedflystasjon, ligger tett på Bodø sentrum. Den ble anlagt i 1940 for å ta imot britiske fly. I dag ligger Norsk Luftfartsmuseum på den eldste rullebanen. Tyskerne tok over rullebanen og bygde den ut. I 2012 ble Ørland ny hovedflystasjon, og i 2016 ble rullebanen nedlagt. Siden da brukes rullebanen på Bodø lufthavn også av militære fly. Avdelingene i Bodø er underlagt 132 luftving på Ørland.

Evenes flystasjon

Evenes flystasjon ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ble oppretta i 1979. I 1993 ble den satt i mobiliseringsstatus, og i 2004 ble den tatt ut av denne statusen og i praksis nedlagt. I 2012 ble det så vedtatt at den skal være framskutt operasjonsbase for kampfly, og i 2016 ble det vedtatt at den skal ta over for Andøya flystasjon som base for overvåkingsfly. Per 2018 er det ingen avdelinger stasjoner der.

Flesland flystasjon

Flesland flystasjon ved Bergen er nedlagt, og overtatt av Bergen lufthavn, Flesland.

Fornebu flystasjon

Fornebu flystasjon er nedlagt, og ble overtatt av Oslo lufthavn, Fornebu – som også er nedlagt.

Gardermoen flystasjon

Gardermoen flystasjon ble anlagt av tyskerne i 1940. Her lå tidligere en av Luftforsvarets rekruttskoler, og det var en stor base. Da Oslo lufthavn ble åpna her i 1998 ble den sivile flyplassen kraftig utvida, og den militære aktiviteten ble tilsvarende mindre. Avdelingene på Gardermoen er:

  • 135 luftving.
    • 335 skvadron (C-130 Hercules transportfly).
    • 717 skvadron (DA-20 Jet Falcon og fly til elektronisk krigføring).

Kjeller flyplass

Kjeller flyplass i Skedsmo kommune ble brukt av Hærens flyvemaskinfabrik fra 1916. I dag drives den fortsatt av Luftforsvaret, og Forsvarets logistikkorganisasjon har sin base der. Det er ingen operative luftforsvarsavdelinger på Kjeller.

Kjevik flystasjon

Kjevik flystasjon ved Kristiansand er nedlagt, og ble videreført som den sivile flyplassen Kristiansand lufthavn, Kjevik. Luftforsvaret har fortsatt akvititet der i form av Luftforsvarets skolesenter Kjevik, med befalskole, elektronikk- og dataskole, flyteknisk skole, ammunisjonsskole og Luftkrigsskolens tekniske avdeling.

Lista flystasjon

Lista flystasjon i Farsund kommune ble oppretta av tyskerne under andre verdenskrig. Den ble nedlagt i 1996, og området ble solgt til private utviklere.

Luftforsvarets base Rygge

Luftforsvarets base Rygge, tidligere Rygge flystasjon, var tidligere en av Luftforsvarets største avdelinger. I 2007/2008 ble deler av anlegget åpna for sivil luftfart som Moss lufthavn, Rygge, og i 2012 ble flystasjonen nedlagt. Basen for Luftforsvarets ledelse og Heimevernet skal være operativ til 2019/2020.

Avdelingene på Rygge er:

Detasjement Sola

Detasjement Sola, tidligere Sola flystasjon, er samlokalisert med Stavanger lufthavn, Sola, og er hovedbase for redningshelikoptrene til 330 skvadron og tilknytta hovedredningssentralen på Sola. Den sivile flyplassen ble åpna i 1937, og den militære delen i 1939. Under andre verdenskrig ble anlegget bygd ut for tyske fly som patruljerte Nordsjøen og utførte bombeangrep mot Nord-England. Avdelingen på Sola er:

Torp flystasjon

Torp flystasjon nær Sandefjord er nedlagt, og overtatt av den sivile Sandefjord lufthavn, Torp.

Værnes garnison

Værnes garnison, tidligere Værnes flystasjon, ligger ved siden av Trondheim lufthavn, Værnes. Det første militære flyet som letta herfra var en Maurice Farman MF-7 «Longhorn», som tok av den 26. mars 1914. Tyskerne bygde ut flyplassen under andre verdenskrig. Etter krigen ble den først brukt av det britiske Royal Air Force, inntil Luftforsvaret tok over. Det var betydelig aktivitet fram til 1954, da Ørland flystasjon ble åpna og tok over for de fleste oppgavene fra Værnes. I 2017 ble det utplassert omkring 330 soldater fra US Marines i en prøveordning. Luftforsvaret har per 2018 ingen aktivitet på Værnes, men det er vedtatt av Luftforsvarets skolesenter med Luftforsvarets befalsskole og andre avdelinger skal legges dit.

Ørland flystasjon

Ørland flystasjon, tidligere Ørland hovedflystasjon, ligger i Ørland kommune på Fosen. Den ble anlagt av tyskerne 1941–1944, og ble flystasjon for Luftforsvaret i 1954. Den er bemanna av følgende avdelinger:

Kontroll- og varslingsstasjoner

Luftforsvaret har i tillegg til sine baser og stasjoner også mindre anlegg for overvåking og varsling: Luftforsvarets stasjon Sørreisa og Luftforsvarets stasjon Mågerø. Sistnevnte skal per 2018 nedlegges. Disse stasjonene kontrollerer en rekke radarhoder rundt om i landet.

En rekke kontrollstasjoner er tidligere nedlagt: Vardø, Honningsvåg, Kautokeino, Gråkallen, Kongsvinger og Linderud.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Luftforsvaret&oldid=1806099»