Forside:Valdres
Portal Valdres
Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Andreas Garman Album (født 18. november 1792 i Sør-Aurdal, død 1847) var trelasthandler og Drammens første ordfører (1837)
Slekt og familie
Ved folketellingen i 1801 bodde Andreas med familien på Myre, Aurdals prestegard i Sør-Aurdal i Valdres. Foreldrene var Marthe f. Tregder (f. 1779) og sogneprest og forlikskommisær Petter Album (f. 1748).
Andreas giftet seg i 1821 med Maren Kierkegaard (f. 1793). Paret fikk minst tre barn: Cecilia Catharina (f. 1822), Morten Kierkegaard (1824–1885) og Peter (f. 1829). Morten ble gift med Cathrine Elisabeth Capjon (f. 1828), datter av Søren Capjon.
Liv og virke
Rundt 1820–30 var trelasten alfa og omega i Drammen, og unge Andreas slo seg opp på den, først som bjelkehandler og senere som sagbrukseier. Sagbrukene flyttet nedover Drammensdalen, og eierne skiftet ofte. Album eide fram til 1843 de seks Vendelborgsagene, som da ble solgt til Søren Capjon. I 1845-46 gikk Album konkurs.
Album var en av stiftere av Drammens Sparebank i 1823. Han var medlem av trelastdireksjonen 1827–1846, eligert mann fra 1833, medlem av brokommisjonen 1835 og administrator i Norges Banks Drammensavdeling 1838–1840.
I forbindelse med Hetting-saken, der Magnus Christian Hetting ble dømt for kornsvindel, ble flere av byens fremste kjøpmenn, deriblant Album, dømt til bøtestraff for å ha handlet med Hetting.
Albumgården
I 1822 kjøpte Album en gård ved Bragernes torg av kjøpmann Bugge, som snart ble hetende Albumgården. Den var bygget i 1749 og oppført i tre av Brede Ramzau. Gården var stor og hadde mot Storgata 14 vinduer i første etasje og 16 vinduer i andre etasje. Gården var blant kandidatene til nytt rådhus i Drammen, da det gamle gikk med i brannen i 1817, men kjøpet ble ikke vedtatt av byens eligerte menn.
Etter Albums konkurs kjøpte kommunen gården i 1848. I 1855 bevilget bystyret penger til å gjøre gården om til rådhus. Albumgården ble flammenes rov under bybrannen 1866.
Ettermæle
Album er gravlagt på Bragernes kirkegård, der en rød polert granittstøtte, øvre del avsmalnet, bærer innskriften over kjøpmann Andreas Garman Album.
Ordføreren fikk også en gate oppkalt etter seg i Drammen, Albums gate.
Litteratur og kilder
- Andreas Garman Album i Historisk befolkningsregister
- Gulbrandsen, Jens Erik: Andreas Garman Album. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
|
Valdres er basert på en artikkel fra historieboka.no, et nedlagt nettsted som formidla Buskeruds historie. Teksten er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet var et samarbeid mellom wikien og Viken fylkeskommune. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. |
Leisterud (alt. navneform Leistrud) er ein matrikkelgard i Vestre Bagn i Sør-Aurdal. Han grensar mot Vøll og Begna i aust, Austegarde og Framgarde i vest og Torsrud og Brattrud i sør.Dei gamle hovedbøla låg på ein avsats i dalsida, på omkring 350 moh. Det vart rydda fleire garder kalla Lie der, og Liagardane er i følgje lokal tradisjon plassar som vart delt ut til seks døtrer av Leisterudbonden. Rydningen skal ha skjedd før Svartedauen. I seinmellomalderen låg garden øyde, og på 1500-talet vart han nyrydda. Skattemessig var garden opphavleg rekna som ein halvgard.
Både Leisterud og Smedsrud var kyrkjegods, tilhørande Reinli kyrkje. Ifølge jordebokea til Stavanger stift eigde kyrkja i 1626 1/2 hud i Leisterud og eit kalveskinn i Smedsrud. Begge gardar vart i 1724 kjøpt frå Sjugurd Alvsson Leistrud av prost Andreas Morland. Smedsrud vart lagt under same matrikkelnummer som Leisterud.