Forside:Valdres

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.

{{:Tesator2


Nørdre Lie
Alt. namn: Smedsrudlie, Karlslie
Fyrst nemnd: 1789
Stad: Vestre Bagn
Sokn: Bagn sokn
Fylke: Innlandet
Kommune: Sør-Aurdal kommune
Gnr.: 22
Bnr: 15

Nørdre Lie var ein husmannsplass og seinare eige bruk på matrikkelgarden Leisterud i Vestre Bagn i Sør-Aurdal kommune. Det har gards- og bruksnummer 22/15, og var i 1789 utskild frå Søre Lie på Leisterud.

Søre Lie vart delt i to i 1789. Ein skogteig og setra Grokløv vart til plassen Marilie, skyldsett som Øvre Lie med gards- og bruksnummer 18. Resten av bruket vart til Nørdre Lie, som også vart kalla Smedsrudlie, eit namn som hadde vore nytta om Søre Lie. Det har også vore kalla Karlslie, truleg etter Karl Hansson Roo, og Ellendslie, truleg etter Ellend Syversson Jukam.

Bruket vart fråflytta i 1960-åra. Setra Grokløv på Øvre Lie vart nytta fram til 1972.

Eigarar / brukarar

  • Ola Olsson Tronrud, kjøpte i 1789 for 230 rdl.
  • Jakob Persson Roo, kjøpte i 1790 for 240 rdl., seinare på Brattrudeige
Gift med Guri Embreksdotter.
  • Guttorm Alvsson Brattrud, kjøpte i 1797 for 166 rdl.
  • Karl Hansson Roo, makeskifta bruket mot part i Nedre Roo, Nørdre Lie var verdsett til 131 rdl.
Gift med Ragnhild Arnesdotter.
  • Ola Aslaksson Austegarden, kjøpte i 1804 for 350 rdl.
  • Knut Olsson Smedsrudlie, son av forrige brukar, løyste ut Nørdre Lie og Midtlie ved skifte for 200 rdl. Kjøpte Øvre Lie (Marielie) i 1822.
  • Paul Hallsteinsson Framgardseige (1760–1832), kjøpte i 1824 for 200 spd.
Gift med Jøren Olsdotter Framgardseige (1764–1832). Borna deira:
  • Sigri Paulsdotter, f. omkr. 1791
  • Hallstein Paulsson, f. omkr. 1795
  • Olea Paulsdotter, f. 1801
  • Nils Haraldsson Høvseige (1805–1833), kjøpte i 1828 for 100 spd., verson av forrige eigar.
Gift med Olea Paulsdotter (f. 1801). Ho vart 1841 gift med Ola Halldorsson Kristianslundeige. Borna til Nils og Olea:
  • Jøren Nilsdotter, f. 1828, gift 1857 på Toten.
  • Pål Nilsson, f. 1831
  • Kristofer Hansson Jukam, kjøpte av Olea Paulsdotter i 1838 for 200 spd.
  • Ellend Syversson Jukam (1812–1894), kjøpte i 1855.
Gift med Marit Olsdotter Austegarden (1813–1895), frå Austegarden bruk II. Borna deira:
  • Ola Ellendsson (1834–1914)
  • Ingebjørg Ellendsdotter (1839–1878)
  • Sjugurd Ellendsson (1842–1844), tvilling med Hans.
  • Hans Ellendsson (1842–1843), tvilling med Sjugurd.
  • Marit Ellendsdotter, f. omkr. 1844, gift med Ola Eriksson Ølmhuseige.
  • Maria (1847–1896)
  • Steingrim Erlandson Lien (1850–1923), neste brukar.
  • Oline Ellendsdotter (1853–1890)
  • Hans Ellendsson, f. 1858, gift med Marit Olsdotter Jordet.
  • Steingrim Erlandson Lien (1850–1923), fekk skøyte frå dei andre arvingane i 1914.
Gift med Olea Knutsdotter Hagin (1848–1932). Borna deira:
  • Erling Erlandson (1877–1942), neste bruker.
  • Marit Erlandson, f. 1880
  • Marit Erlandson (1882–1895)
  • Knut Erlandson (1885–1885)
  • Bertha Kristine Lien (1886–1971), bruker etter broren Erling.
  • Erling Erlandson (1877–1942), fekk skøyte i 1931.
  • Bertha Kristine Lien (1886–1971), overtok då broren Erling døydde utan born i 1942.
  • Hans Slette, overtok i 1963.

Kjelder

Widar Aspeli (født 8. juni 1956 på Hamar) er utdannet førskolelærer og arbeider som forfatter og litteraturformidler. Han vokste opp midt i Hamar by. Fra 1984 til 1999 bodde han i Vestre Slidre i Valdres, men bor nå igjen på Hamar.

Han begynte å interessere seg for fortelling mens han arbeidet i barnehage og laget små «øyeblikksfortellinger» sammen med ungene. Etter hvert begynte han å skrive for seg sjøl, noe som etter hvert resulterte i flere serier til Barnetimen for de minste i NRK. De første småbarnsbøkene hans baserer seg på disse opplesingsseriene.

Etter hvert har skriveriene til Aspeli delt seg i to. Den ene skrivedelen er som skjønnlitterær forfatter. Den andre er knyttet til barnehagen og omkringliggende fagfelt. Det dukker også opp spennende møteplasser i rommet mellom det faglitterære og skjønnlitterære. Han har gjennom den skjønnlitterære produksjonen arbeidet innenfor flere sjangre: Bøker, opplesningsserier for radio, teater, og barne-TV. Aspeli har også skrevet tekst til musikk. Han har reist mye på rene forfatterbesøk både i barnehager, på barneskoler og i ungdomsskoler. Aspeli arbeider i 50 % stilling som litteraturprodusent hos Turnéorganisasjon for Hedmark, en institusjon som formidler kunst- og kulturproduksjoner til grunnskoleelevene i Hedmark fylke. Han arbeider også frilans for Pedagogisk Forum, en sentral aktør innenfor barnehagefeltet i Norge. Widar Aspeli er spesielt opptatt av bruk av fortelling, og holder også kurs om dette for barnehage- og skoleansatte.

Aspeli er medlem av NBU (Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere), NFF (Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening), Norsk Forfattersentrum (formidling av forfatterbesøk m.m.), TONO (Norsk selskap for forvaltning av fremføringsrettigheter til musikk), NOPA (Forening for norske komponister og tekstforfattere).

Han er tildelt Statens etableringsstipend for kunstnere, 2-årig arbeidsstipend fra NBU, Statens reisestipend, Oppland Fylkes Kunstnerstipend m.m.

Bibliografi

  • "Blåbærindianerne". Cappelen, 1990 (Barnebok)
  • "Desembergata 24.". Cappelen, 1991. (Barnebok)
  • "Anina Nina". Cappelen, 1992. (Barnebok)
  • "Lommebrann". Cappelen, 1994. (Barnebok)
  • "Fortell! Fortell!". Pedagogisk forum, 1996 (Sakprosa)
  • "Ekspress". Cappelen, 1996. (Barn/ungdom)
  • "Streifskudd". Cappelen, 1997 (Barn/ungdom)
  • "Snøstorm". Cappelen, 1998. (Barn/ungdom)
  • "Brekkstang". Cappelen, 1999. (Barn/ungdom)
  • "Lekende nærvær". Forum, 2000. (sakprosa)
  • "Ane & Bronky - i farta". 2001. (Barnebok)
  • "Det syvende gull". Rikskonsertene, 2001
  • "Nattsang". Cappelen, 2002. (Barn/Ungdom)
  • "Abrakadabra-koden". Cappelen, 2003. (Barnebok)
  • "Hoppkanten". Cappelen, 2004. (Barnebok)
  • "Drømmetreff". Cappelen, 2005.
  • "Skriv ut!". Cappelen, 2007 .
  • "Sånn er det: barn med cystisk fibrose". Omnipax, 2008
  • "Skjult i skyggene". Mangschou, 2009. (Barnebok)
  • "Sirkler av tegn". Mangschou, 2010. (Barnebok)

Representert i

  • "Prinsesse farmor og andre fortellinger". Cappelen, 1996
  • "Gi meg en A". Cappelen, 1997
  • "I drømmen kan allting skje". Cappelen, 2000
  • "Påskeboka". Damm, 2002
  • "Hamar 2049". Oplandske bokforlag, 2010


05 Oppland vapen.png Valdres er basert på en artikkel fra Forfatternett Oppland, en nettside som drives av Oppland fylkesbibliotek. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Valdres&oldid=2444»