 Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre. Foto: Svein Erik Ski Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Vang sentrum/Ellingbø gard ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.
Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. Les mer …
 Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad. på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg. Les mer …
 Sørenden av Skåpårtjønne i juni 2010. Skåpårtjønne er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla «gamle kongevegen», mellom Mosenden og Lesjaverk i Lesja. Ifølgje Gerhard Schøning bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».
Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren Hans Holmboe (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen. Les mer …
Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet.
Per 2013 har foreningen 156 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og mer enn 12 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis. Les mer …
 Parti fra Hollendergaten med Kong Oscars gate i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024)  Hollendergaten sett nordfra. er en gammel gate i bydel Bergenhus i Bergen. Den ligger i strøket Vågsbunnen, og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den Engelskmannstretet, senere Hollenderstretet. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenningen i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til Korskirken. Les mer …
 Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007. Foto: Anders Einar Hilden Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.
I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling. Les mer … | .JPG)
