Kirkegata (Oslo)
Kirkegata er ei gate mellom Myntgata og Stortorvet i Kvadraturen i Oslo sentrum. Man kan også si at gata starter fra Revierstredet, eller fra Glacisgata, men de første husnumrene begynner ved Myntgata. Den er en av de opprinnelige gatene fra byplanen av 1624. Den het først Prindsens Gang, senere Prindsens Gade, og fikk sitt nåværende navn på slutten av 1600-tallet da Vår Frelsers kirke sto ferdig.
Gata hadde opprinnelig en rekke bolighus for de mer fornemme Christianiafamiliene, men disse ble stort sett revet i løpet av 1800-tallet. Under bybrannen i 1858 ble husene mellom Prinsens gate og Karl Johans gate ødelagt, nr 23–36.
Etter de store endringene på 1800-tallet ble Kirkegata nærmest en paradegate. Den var hovedåre mellom domkirken i nord og Bankplassen med Christiania Theater, Grev Wedels plass med Gamle Logen og Festningsplassen i sør. Disse tre plassene utgjorde et underholdningssentrum i Christiania. Senere har Kirkegata fått enda en ny karakter, som bankgate. Blant bankene som har eller har hatt tilhold i gata, er Norges Bank, DnB NOR og den tidligere Den norske Creditbank, Bergen Bank, Sparebanken NOR, Centralbanken og Andresens Bank.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1-3 | 1866/1930-åra | Forretningsgård | Bøssemaker Hans Frode Pedersen hadde butikk og verksted her. Kunstnere Mathias Skeibrok bodde her i 1890-åra. Bare forbygningen i nr. 1 er bevart, resten ble revet i 1938. Tidl. var det to tømmerbygninger her, som ble oppført før murtvangen ble strengt håndhevet fra 1708 av. | |
2 | ca. 1840 | Tomta var opprinnelig en del av festningens glacis. | ||
4 | 1832 | Forretningsgård | Ark. Christian H. Grosch. Tomta var opprinnelig en del av festningens glacis. Tilbygg 1884. Fra 1911 tilhørte bygningen Norges Kooperative Landsforening, og Coop Norge har fortsatt sitt hovedkontor her. Ombygd 1912, ark. Ferdinand Linthoe. | |
5 | 1898–1900 | Forretningsgård | Tidl. toetasjes murgård fra 1600-tallet, der Tegne-Institutet holdt til fra 1812. Nybyggets ark. Carl Aaman. Kristiania Missionshotell fra 1910, drev fram til 1950-åra. Senere eid av Oslo Indremisjon, og utleie av kontorer til Jørgen S. Lien A/S og andre. | |
6 | 1986 | Norges Bank | Adresse Bankplassen 2. Tidl. strakte eiendommen seg, sammen med 6b mot Revierstredet, nesten til Rådhusgata. I 1833 kjøpt av Tho. Joh. Heftye & Søn. Solgt til Nicolay August Andresen i 1857, som rev eldre bygning og oppførte treetasjes hus med festsal. Denne bygningen hadde Christianias første vannklosett. Ark. var trolig Thøger Binneballe. Toetasjers tilbygg for Andresens Bank i 1890-åra. Bygningene inkoorporert i Norges Banks kompleks. | |
7 | 1916 | Sjøfartsbygningen | Hovedadresse Kongens gate 6. I nr. 7 lå det tidligere en romslig toetasjes gård fra 1700-tallet med fasade til Kirkegata og Rådhusgata. Den var naboeiendom til Stiftsgården. Den hadde en stor bakgårdsbygning med svalgang og vindeltrapp | |
9 | 1898/1984 | Forretningsgård | Oppført for Chr. Munthe, ark. Ove Ekman og Einar Smith. Bertel O. Steens første kontorer (blå plakett). Bygningen kjøpt av staten i 1915. Senere eid av Televerket, som ville rive. Fasaden ble bevart, men det indre revet og nybygd 1984. Senere kontor for Telenor en periode. | |
10 | Småflaskemuseet | |||
11 | Tidlig på 1800-tallet Nicolay Casparis tracteursted, flytta til Tollbugata 18. | |||
12 | 1880/1899 | To forretningsgårder | Tidl. adr. 10b og 12, senere slått sammen. Tidl. 10b, oppført 1880, har nyrenessansefasade, ark. Harald Olsen, oppført for møbelhandler H.W. Schrøder som drev forretning og bodde i gården. I 1899 sto ark. Ove Ekman og Einar Smith for omfattende ombygning av de to gårdene samt Dronningens gate 13 og 13b. Eldre bakgårdbebyggelse revet, ny oppført rundt tre gårdsrom, passasje fra Kirkegata til Dronningens gate. Et av de største gårdskompleksene i Kvadraturen. Renovert 1991. | |
13 | Garvergården | Tilhørte i flere generasjoner garverfamilien Berner. Senere sammenføyd med Kirkegata 15. | ||
14-16-18 | 1915–1921 | Bankpalass | Oppført i to trinn for Centralbanken for Norge, ark. Waldemar Hansteen og Henrik Bull. Nybarokk bygning med hjørnetårn. På nr. 16 tidl. bygning som huset Günthers konditori fra 1860. Centralbanken avvikla 1936, siden flere statlige institusjoner som Statsarkivet i Oslo og Riksantikvaren, og andre virksomheter som Norges Automobilforbund, NSB Reisebyrå, Fellesbanken, ABC Bank, Sparebanken NOR. Restaurert 1993–1995, ark. Narud, Stokke, Wiig. | |
15 | 1939 | Kontorbygning | Tidl. Collettgården/Cappelengården. Nybygg oppført for J.W. Cappelen, ark. Gunnar Schulz. Cappelens forlag holdt til her, i gammel og ny bygning, fra 1836 til 1991. | |
17 | 1897 | Forretningsgård | Tidl. Warmuthgården, med Overlærer Ulrik Møllers Institut, brant 1897. Nybygg oppført for David-Andersen, ark. Harald Olsen. | |
20 | 1896 | Forretningsgård | Tidl. to 1600-tallsgårder, nummerert 20 og 22. I nr. 20 Jacob Tostrups juvelerforretning 1838–1886; revet 1895. I nr. 22 i første halvdel av 1800-tallet Madame Werners Hotel, et av byens beste hoteller. I 1880-åra Marie Dopheides Magasin; revet 1897. Nybyggets ark. Henrik Nissen. Paraplyhuset i en årrekke, senere Postens frimerketjeneste og Postmuseet. | |
21 | 1925 | Bankpalass | Omfatter også Kongens gate 18. Var hovedkontor for Den norske Creditbank. Ark. Kristian Biong m.fl. Houens diplom 1925. Kontor for DnB NOR Eiendom Administrasjon. | |
24 | 1860 | Forretningsgård | Oppført for Den norske Creditbank etter bybrannen i 1858, ark. Heinrich Ernst Schirmer. DnC hadde hovedkontor her fram til 1926, da banken flytta over i nybygget i Kirkegata 21. Storebrand og Idun forsikring tok over gården. I 1960-åra kjøpte DnC den tilbake, og flytta inn her og i Kirkegata 26. Nå Campus Kristiania, forretninger og kontorer. Gårdsrom i florentinsk nyrenessanse, ark. Kristian Biong 1924. Modernisert innvendig 1980 samtidig med nr. 26, ark. Bjarne Tjønn. | |
26 | ca. 1860 | Forretningsgård | Oppført for vinhandler H.S. Dietrichson. Statsråd Chr.Z. Bretteville bodde her i sine siste år. Eid av Forsikringsselskapet Norden 1879&ndash1971. Leid av Den norske Creditbank fra 1960-åra; brukt sammen med Kirkegata 24 som banken eide. Modernisert innvendig 1980 samtidig med nr. 24, ark. Bjarne Tjønn. | |
30 | 1860/1917 | Forretningsgård | Oppført i tre etasjer 1860, påbygd til fem etasher med nybarokk fasade i 1917, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen, senere endra. I 1890-åra Den norske Discontobanks kontorer og ekspedisjonslokale; banken var her da den gikk konkurs i 1899 og utløste Kristianiakrakket. Kristiania Kemigrafiske Anstalt fra 1913, i fotoatelier endra til klisjéanstalt. Coward & Thowsen, ledende jernvareforretning, fra 1907 til 1989. | |
34 | 1858/1894 | Frølichgården | Oppført for Fritz Heinrich Frølich, Kreditkassens grunnlegger, ark. Christian Heinrich Grosch. Ombygd etter brann 1894 med Frølichpassasjen som går gjennom huset til Dronningens gate 23. Smuget hadde tilhold her 1985–1992. Inngår fra 2016 sammen med nr. 36 og Karl Johans gate 12 i et større hotellkompleks. | |
36 | ca. 1860 | Sembgården | Fra 1880-åra til 1970-åra eid av L. Semb & Co., manufakturforretning på hjørnet. Oppr. boliger i øvre etasjer, blant beboerne Fritz Wedel Jarlsberg, Christian Blunck, kammerherre Sibbern og Anne Kure. Sistnevnte drev Anne Kures Hotels, som ble grunnlagt her, i 1899 flyttet til Voksenkollen. Senere Frk. H. Meyers Hotel, fra 1930-åra Bellevue Hotel og fra 1950-åra Royal Hotel. Deretter bygd om til kontorlokaler for Storebrand. Inngår fra 2016 sammen med nr. 34 og Karl Johans gate 12 i et større hotellkompleks. |
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
Koordinater: 59.907442° N 10.741012° Ø