Gunnar Schultz

Gunnar Schultz.

Foto: Hentet fra Norske arkitekter før 1914 (2000)

Gunnar Trygve Schultz (født 20. september 1886 i Kristiania, død 28. juli 1957 i Ås) var arkitekt og en av sin tids mest benyttede leiegårdsarkitekter i Oslo.

Bakgrunn

Han var sønn og yngste av ni barn av Søren Fredrik Wilhelm Schultz fra Aalborg i Danmark og Lovise Schultz fra Asker. I folketellingen i 1891 bodde familien i Pløens gate 2, med en tjenestejente fra Sverige. Faren drev en fabrikk som produserte trearbeider til bygningsbransjen og hadde tidligere virket som både murer og snekkermester.

Han giftet seg 24. januar 1914 med Svanhild Aasta Albertha Sievers fra Bakkegaten 25 i Piperviken kirke.

Schultz er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Virke

Gunnar Schultz er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Gravminnet var på fotograferingstidspunktet noe vanskelig lesbart.

Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Schultz gikk på Den kgl. Tegneskole i årene 1902 til 1905, og deretter i tiden 1905 til 1906 hadde ha et års murerpraksis i Berlin.

Han var deretter i praksis hos broren Fredrik Wilhelm Schultz; hos arkitektene Hother Paludan, Aalborg 1906–1911 og Einar Packness samme sted 1910–1911. Etterpå var han tilbake i Kristiania hos Kristian Biong i årene 1911 til 1914, og hos Thorvald Astrup i tiden 1914–1918 og hos boligdirektør Harald Hals i Kristiania kommune i årene 1918–1920. Han var arkitekt for sinnssykevesenet 1920–1926 og opprettet egen praksis i Oslo 1926.

Arbeider

• Enebolig for bankassistent Stephensen, Aalborg, Danmark
• Roald Amundsens gate 1, Oslo (1932)
• Cappelengården, Kirkegata 13–15, Oslo (1938–39)
• Leiegårder i Oslo:
  • August Cappelens gate 3 (1927) for Brødrene Johnsen
  • Jacob Aalls gate 9b (i dag C og D), 17 (1927)
  • Mogens Thorsens gate 3, 5 (1927)
  • Ullevålsveien 82 (1927–1928)
  • Ole Vigs gate 32 (1928), hjørnegård mot Harald Hårfagres gate, for Brødrene Johnsen
  • Waldemar Thranes gate 60, 62, 64, 66, 68 (1929–1937)
  • Oscars gate 3b (1928)
  • Eugenies gate 8 (1929)
  • Inkognitogata 24b (1929)
  • Uelands gate 61a-c (1930–1931)
  • Vidars gate 10 (1933)
  • Kirkeveien 147 (1933), oppg. D og E er i dag Flintoes gate 1 A/B
  • Kongsveien 16 (1933)
  • Wilhelms gate 8, 10 (1933–1934)
  • Fagerborggata 54 og 48 (1933 og -35)
  • Bjerregaards gate 56 (1934)
  • Hammergata 9 og 7 (1934 og 1937) sammen med Hagbart Nielsen
  • Prof. Dahls gate 52 (1935)
  • Vibes gate 31 (1936)
  • Fredensborgveien 22 (1937–1938)
  • Middelthuns gate 15 (1938)
  • Bygdøy allé 39 med Gimle kino (1938–39) sammen med Ragnvald Tønsager
  • Rosenborggata 13 (1937)
  • Vøyensvingen 11 (1949)
  • Claus Riis' gate 4, 2 (1949 og 1951)
  • Waldemar Thranes gate 8 (1953–1954)
• Økernbråten borettslag (1955)
  • Brobekkveien 35-47
  • Martin Borrebekkens vei 15–45 og 16–38
  • Nordalveien 63–81 og 70–74
• Bjerkedalen borettslag (1957)
  • Krokliveien 21–63 og 38–58

Galleri

• 

  Jacob Aalls gate 9 C-D, tidl. B: oppført 1927.

  Foto: Jan-Tore Egge (2019).
• 

  Jacob Aalls gate 17: oppført 1927.

  Foto: Jan-Tore Egge (2019).
• 

  Ullevålsveien 82 (1927-1928).

  Foto: Chris Nyborg (2014).
• 

  Ole Vigs gate 32 (1928).

  Foto: Jan-Tore Egge (2023).
• 

  Eugenies gate 8 (1929).

  Foto: Roy Olsen (2014).
• 

  Uelands gate 61 (1930-1931).

  Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
• 

  Vidars gate 10 (1933).

  Foto: Jan-Tore Egge (2023).
• 

  Wilhelms gate 10 (1933).

  Foto: Jan-Tore Egge (2023).
• 

  Wilhelms gate 8 (1934).

  Foto: Jan-Tore Egge (2015).
• 

  Bjerregaards gate 56 (1934).

  Foto: Helge Høifødt (2021).
• 

  Professor Dahls gate 52 (1935).

  Foto: Jan-Tore Egge (2019).
• 

  Vibes gate 31, (1935).

  Foto: Jan-Tore Egge (2023).
• 

  Rosenborggata 13 (1937).

  Foto: Jan-Tore Egge (2022).
• 

  Fredensborgveien 22A (1937-1938).

  Foto: Chris Nyborg (2013).
• 

  Middelthuns gate 15 (1938).

  Foto: Erlend Bjørtvedt (2014).
• 

  Bygdøy allé 39 med Gimle kino (1939).

  Foto: Kjetil Ree (2010).
• 

  Waldemar Thranes gate 8 (1953-1954).

  Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
• 

  Økernbråten (1955) bak og Bjerkedalen (1957) nærmest. Bjerkedalen park mellom.

  Foto: Edmond Jaquet/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv (1963).
• 

  Hovinbekken gjennom Bjerkedalen park med bebyggelsen i Bjerkedalen borettslag i bakgrunnen.

  Foto: Helge Høifødt (2013).

Kilder

• Gunnar Schultz i Norsk kunstnerleksikon
• Dancke, Trond M.E.. Norske arkitekter før 1914. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Oslo gårdkalender : Nybygg 1925-1955. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Oppføring hos Gravplassetaten.
• Gunnar Trygve Schultz i Historisk befolkningsregister.
• Inngåelse av ekteskap, Ministerialbok for Piperviken prestegjeld 1911-1952