Tyske anlegg i Skedsmo og Lillestrøm 1940-45
Tyske anlegg i Skedsmo og Lillestrøm 1940-45 omfattet i tillegg til Kjeller flyplass også mindre anlegg, som alle ser ut til å ha hatt definerte oppgaver som understøttet flyplassens hovedfunksjon.
Sentrale interesseområder for okkupasjonsmakten
Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av tyske anlegg og tilholdssteder innenfor de tidligere kommunene Skedsmo og Lillestrøm, de fleste med lenker til nærmere omtaler av hvert av dem. Nedenfor tabellen er det listet opp andre områder av vital interesse for okkupasjonsmakten.
Tyskernes sentrale virksomhet i området var naturligvis Kjeller flyplass, men de mindre anleggene ser alle ut til å ha hatt definerte oppgaver som understøttet Kjellers hovedfunksjon. Kjeller flyfabrikk ble valgt som tysk hovedbase for vedlikehold av fly og motorer her i landet, og ble dermed et viktig angrepsmål for de allierte. Dette resulterte i et amerikansk dagangrep 18. november 1943 og et britisk nattangrep 29. april 1944.
| Objekt | Merknader | Andre opplysninger | Foto |
|---|---|---|---|
| Kjeller flyplass | Norges første flyplass, etablert i 1912. | Kjeller ble utpekt som vedlikeholdsbase for tyske fly og motorer i Norge. Bildet viser flyfabrikkens verksted og hangerer, disse ble overtatt av Brinker Eisenwerk. Lenger bak ses Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård, som ga navn til flyplassen. | 
|
| Vannforsyningsanlegget på Berg | Anlegget fikk vann via treledning fra Asak. | Vannanlegget fra - til. Bildet viser Berg gård med vannbasseng på jordet til høyre. | .jpg)
|
| Det tyske sykehuset | Sykehuset lå i Kjellers østområde. | Sykehuset var meget innholdsrikt. Det er usikkert hva det ble brukt til ut over ordinære sykehusfunksjoner. | 
|
| Luftvarslingssentralen | Luftvarslingssentralen lå i en 130 meter lang fjellhall ved Kjellerholen, av tyskerne omtalt som "Kathedralen". | Luftvarslingssentralen var ennå ikke operativ ved frigjøringen. Se egne omtaler av de tilhørende antenneanleggene: Ris, Sten skole og antagelig Lahaugmoen. | 
|
| Antenneanlegg ved Riissletta. | Anlegget lå på Løkens eiendom ved Riissletta. | I samvirke med Sten skoles antenner og sine spesielt utformede antenner i rombeform på høytliggende Riissletta ser det ut til at de var i stand til å holde radiokontakt med fly og bakkestasjoner både i Sør-Norge, Finland og Danmark. Det eneste synlige etter anlegget i dag er en betongbunker som antas å ha vært en sentral del av anlegget, beliggende på Riistoppen 4. | 
|
| Supplerende antenneanlegg på Sten skole. | Antennene var montert på taket av Sten skole. | På taket av Sten skole ved Skedsmo kirke ble det rigget opp et antenneanlegg som sto i forbindelse med antennene på Riis og med fjellanlegget i ”Kathedralen”. Bildet viser skolen rundt 1930. | 
|
| Lahaugmoen leir. | Lahaugmoen har eksistert siden tidlig på 1700-tallet. | Tyskerne gjorde her en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Plassen var underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også Kjeller flyplass og leirene i Lillestrøm og Strømmen inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen. Bildet viser inngangsparti til befalsmessa. | 
|
| Låkejordet leir | Låkejordet leir lå sentralt i Strømmen. | Leiren hadde i alt 18 større og mindre bygninger, inkl. en ridehall. Leiren skal ha hatt sengekapasitet for 800 soldater. | 
|
| Volla leir | Lå der dagens OBS kjøpesenter holder til. | Leirens funksjonsområde er ikke kjent, men det var lett å se at det ble eksperimentert med oppsending av gassfyrte ballonger som kunne bære last, kanskje også personell. Brakkene ble i 1945 omgjort til boliger, og var rundt 1960 fortsatt i bruk. | 
|
| Brakker på Stortorget | Antatt bruk garasjer og lager. | Stortorget var ennå ikke opparbeidet under krigen, og ga god plass for et større brakkeanlegg som omkranset en åpen plass. | 
|
| Tyske fangeleire i Skedsmo | Peder Borgen har laget egen oversikt. | Der omtales de tre fangeleire og en tilknyttet arbeidsleir nevnt nedenfor. På bildet viser han tregjenstander laget av sovjetiske krigsfanger i Skedsmo. | 
|
| Kjeller fangeleir. Se Tyske fangeleire i Skedsmo | Leiren hadde vesentlig sovjetiske fanger. | På dette bildet fra 1950-åra er brakkene under riving. Det store huset på denne sida av appellplassen er Forsvarets messe. | 
|
| Leiraveien leir. Se Tyske fangeleire i Skedsmo | Leiren hadde vesentlig sovjetiske fanger. | Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre nær jernbanelinja. | 
|
| Bergli i Brånåsdalen. Se Tyske fangeleire i Skedsmo | Hadde tilhold i Bergli ungdomslokale øverst i Brånåsdalen. | Også omtalt under Kjeldearkiv:Spredte_glimt_fra_krigsårene_i_Skedsmo | 
|
| Prestegårdshagen arbeidssted. Se Tyske fangeleire i Skedsmo | Lå i Prestegårdshagen nær Trondheimsveien. | Prestegårdshagen var arbeidssted for fangene på Bergli. Etter krigen var det i mange år tilholdssted for unge motorentusiaster. | 
|
| Materiellager på Skedsmokorset | Godt bortgjemt lageranlegg. | Det var anlagt et omfangsrikt garasje- og lagerkompleks av brakker i et skogområde ved Myhrersletta på Gjerdrumsveien. Flyfoto 1962. | 
|
Andre steder og områder av sterk tysk interesse
Trafikknutepunkter
- Kjellerholen bru
- Lundsovergangen
- Lillestrøm stasjon
- Strømmen stasjon med stort godsområde
Skolene
Skolene ble rekvirert etter hvert som behovet oppsto. Skolene måtte legge undervisningen til private lokaler som sanitetslokaler, losjelokaler og bedehus. Dette er det vi har klart å bringe på det rene:
- Volla skole var rekvirert
- Sagdalen skole var rekvirert
- Sten skole ble rekvirert mot slutten av krigen.
- Tærud skole ble rekvirert mot slutten av krigen.
Eksempler på oppgjør mellom Luftwaffe Kjeller og norske firmaer
Brevhode fra byggeledelsen i Luftwaffe Kjeller.
Eksempler på regninger fra norske firmaer til tyske oppdragsgivere.
Brevhodet (over) fra byggeledelsen i Luftwaffe Kjeller forteller mye om tysk tilstedeværelse på Kjeller. Det er påstemplet Einsatzgruppe Wiking, som igjen var tilknyttet Hitlers byggeorganisasjon Organisation Todt. Regningene forteller om en stor bredde av tjenester fra sivile norske firmaer.
Det er også verdt å legge merke til at det brukes konkrete ord for arbeidet det er snakk om, eksempelvis kamuflasjemaling, utbedring av bombeskader og den topphemmelige fjellhallen "Kathedrale".
Regning fra Eling Rye Andersen for dusjanlegg til det nye sykehuset "Krankenrevier" stammer fra august 1941.
Karl E Andersen fikk oppgjør for utbedring av bombeskader i juni 1944.
Arne Svendsen fikk i september 1944 oppgjør for massetransport med lastebil C-19266.
Andreassen & Andreassen fikk i juli 1944 oppgjør for forskjellige arbeider i "Kathedrale", dvs luftkontrollsentralen.
AJ Engesland fikk i februar 1944 oppgjør for gjenfylling av bombekratere.
Ole K Dysterud ser ut til å ha påført kamuflasjemaling av rullebanen både før og etter det britiske angrepet 29. april 1944.
Denne regningen fra Einar Sjøblom klargjør at antenneanlegget på Riis ble oppført i 1943. Kostnaden på ca. 35.300,- tilsvarer rundt 830.000,- i kroneverdi 2020.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |