 Kongsvinger stasjon i 2007. Foto: Trond Strandsberg ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.
Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.
Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer. Les mer …
 Oversiktsbilde av Finse stasjon, tatt i retning Geilo. er en jernbanestasjon på Bergensbanen 1222 moh i Ulvik herad. Fra åpningen i 1909 og fram til 1996 var stasjonen hovedbasen for snøryddingen, med to lokomotivstaller, svingskive og materiell. Det siste damplokomotivet som gikk i snørydding på Finse så sent som i 1968? var nr. 284 og nr. 320. Byggingen og fullføringen av Finsetunnelen fra 1993 og Gråskallen-tunnelen fra 1998 gjorde at basen kunne avvikles. Stasjonen hadde tre vokterboliger. 01. mars 1983 ble Finse fjernstyrt fra Bergen stasjon. Stedet har en omfattende turistrafikk både sommer og vinter. Les mer …
 Blommenholm stasjon. Foto: Arnfinn Kjelland (2013) Blommenholm stasjon er en stasjon på Drammenbanen ved km 11,27, 24 moh., opprettet som stoppested i 1910, oppgradert til stasjon i 1934. Nedgradert til stoppested igjen i 1969 og til ubetjent holdeplass i 1970.
Fra 1910 hadde Blommenholm en mindre ekspedisjonsbygning, som i 1919 ble erstattet av en ny stasjonsbygning i tre, tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor. Les mer …
 Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg. Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
Jerbanelinjen i Berlevåg var 2,5 km lang og ble satt i drift i 1913. Den eldste traseén var i drift frem til 1920. Den knyttet Bruddet og Varnes sammen med en lang bru over Storelva slik at stenblokker, sten og støpte betongblokker som ble benyttet til molobyggingen, kunne transporteres fra bruddene til byggeplassen. Circa 1920 ble en ny linje anlagt for å transportere sten fra Fangenbruddet til byggingen av Svartoksmoloen på vestsiden av Berlevåg. En kort linje forbandt dessuten stenknuseverket på Revnes med Revnesmoloen. Sporet var i drift i 1960-årene. Les mer …
| 
