Forside:Folkeminne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Folkeminne
Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.
Med begrepet folkeminne menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske Volkskunde. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som traderes fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet folklore tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.   Les mer ...
 
Smakebiter
Guro Heddelid er ein sagnfigur frå middelalderen. Hun kom frå storgarden Heddelid i Grunningsdalen i Seljord. Grunningsdalen går rett over fjellet frå Seljord til Sauland, mellom Lifjell i sør og Mælefjell i nord. Det heiter seg at garden Heddeli låg innerst i Grunningsdalen, men blei tatt av ras. Ein kan sjå at det ein gong har gått eit stort ras i området, men ingen veit heilt sikkert kor garden har lege. Guro var ei stolt, sterk og vakker kvinne som det gjekk gjetord om. Til Heddelid kom kjempekarar og friarar for å kjempe om henner gunst. Det skal ha vore mange kampar i Grunningsdalen for Guro si skuld. Det er fleire bygdeviser om Guro Heddelid. Den mest kjente er nok «Guro rid til ottesong».   Les mer …

Fossen ved Båntjern i Nordmarka i Oslo.
Foto: Hans Høydalsvik
(2019)
NEG 131 Utburden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Utburden. Utsendarar var Anne O'Connor og Anne Moestue.   Les mer …

Svartebok fra Stavanger, 1699
Foto: Norsk Folkeminnesamling, UiO
NEG 76 Dei "kloke" er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Dei "kloke". Utsendar var Olav Bø. Spørsmåla i denne spørjelista har samanheng med dei som er stilt i NEG 80 Folkemedisin frå same året.   Les mer …

Marcello Haugen.
Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte.
Marcello Haugen  (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.   Les mer …

Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer …

En utgave av Kivlemøyane fra 1917.

Kivlemøyane er den vanlige betegnelsen på et kjent sagn fra Kivledalen, en sidedal til Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad. Ivar Aasen har også en tidlig nedtegning.

Kivlemøyane handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles.

Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som bygdevise, blant annet sunget av Aslak Brekke. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. I tillegg er fortellingen knyttet til slåttekrinsen Kivlemøyane.   Les mer …
 
Kategorier for Folkeminne
 
Andre artikler