Forside:Folkeminne

Om Folkeminne
Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.
Med begrepet folkeminne menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske Volkskunde. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som traderes fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet folklore tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.   Les mer ...
 
Smakebiter
Slakting av gris til jul. Arbeiderbladet, 4. desember 1935/NB.
NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjon, Spørreliste til barn og ungdom. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

<onlyinclude>
Sina (11) var ein flink «dyredoktor». Til venstre Kasberg Husa (bnr 7-17g). Huset til Karl Gudmundsen Husa bak (s 135).

NEG 75 Litt krøtermedisin er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Litt krøtermedisin. Utsendar var Andreas Ropeid.<onlyinclude>

Sjå også

Eksterne lenker


Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919.
Foto: Ukjent fotograf.
Ole Tobias Olsen med sønnen Ole Tobias Olsen (1878-1940), fotografert i 1893.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.

Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.

Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.   Les mer …

Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 9. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden.
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961).   Les mer …

Olav Tjønnstaul med familie

Olav Tjønnstaul (født 1848 i Seljord, død 19. januar 1910) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord.

Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i KviteseidRamskeid under Heggtveit, og på plassen Tjønnstoul under Kolltveit i Åsgrend. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren Anne Golid fra Seljordshei.   Les mer …
 
Kategorier for Folkeminne
 
Andre artikler