 Marcello Haugen. Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte. (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår. Les mer …
 Lekas kommunevåpen, i rødt en gull vinget ørneklo, viser til ørnerovet. er et av våre yngste rovdyrsagn. I 1932 forsvant tre og et halvt år gamle Solveig Hartvigsen (1929–2010) fra familiens hage. Hun ble funnet i god behold på et fjell, og det ble konkludert med at en havørn måtte ha tatt henne. Selv om enkelte omtaler av saken framstiller det som om Hartvigsen hele livet hevda at historien var sann, påpekte hun selv at hun ikke huska det som skjedde. Ornitologer mener at det er umulig for en havørn å bære et såpass tungt barn, men allikevel framstilles sagnet som en realitet. Lekas kommunevåpen er inspirert av ørnerovet. Les mer …
</onlyinclude>  Glima i Rupedalar er et kunstverk av Ingrid Lene Langedok, her med Mælefjell i bakgrunnen. Glima står ved garden Kvåle i Flatdal og er et av verkene kunstprosjektet Kikkeskåp i sogelandskapet i Flatdal. Foto: Siri Iversen (2012) Glima var ifølge sagnet ei av gygrene nær Flatdal. Sagnet sier at det levde tre gygrer (trollkjerringer) i fjellene rundt Flatdal. Det var Glima som holdt til i Mælefjell, Ljose-Signe i Bindingsnuten, og Tårånn i Skorve. De voktet over bygdefolket og hadde forbindelse med hverandre ved å blåse på lur. Glima var gygra som slo seg til tåls med den nye tiden, men uten glede. Musikken hun spilte var mørk og trolsk. </onlyinclude>
Torkjell Haugerud komponerte lydarslåttene «Tårånn i Tråppin», «Glima» og «Ljose-Signe» inspirert av Sigurd Nes sitt dikt «Draum». Tema i diktet er hentet fra sagnet om gygrene.
Litteratur og lenker
 Edvard Ruud. Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980. (født 6. november 1907 på Elgsnes i Harstad - død 5. august 2001) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra Nord-Norge. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. Fornminner var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos Tromsø Museum, og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk.
Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten Anders Hovden og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne.
I ung alder ble Ruud grepet av målsaken og den frilynte ungdomsbevegelsen. Utallige er de stev og viser han har skrevet selv, og i tillegg samlet inn og sørget for å bevare for etterslekten. Gjennom direkte tale, grammofon, radio og TV har vi andre fått del i hans innsats. Les mer …
| 
