Forside:Folkeminne

Om Folkeminne Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934. Med begrepet folkeminne menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske Volkskunde. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som traderes fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet folklore tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.   Les mer ...   Smakebiter Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet. Foto: Olav S. Reinton, 1908 NEG 151A Tradisjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er sendt ut saman med NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) og NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom).   Les mer … Grenader- og skipatrulje våren 1808, Kongsvinger. Foto: Andreas Bloch NEG 94 Muntlig tradisjon om hendelser i årene omkring 1814 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Muntlig tradisjon om hendelser i årene omkring 1814. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Hilmar Stigum.   Les mer … Groblad (latin Plantago major) er ei flerårig plante i maskeblomstfamilien. Den vokster som ugress over hele landet, og er svært hardfør. Planta er fra 5 til 30 centimenter høy, og har små, uanselige blomster. Navnet kommer av at bladene i folkemedisinen har blitt brukt som omslag mot sår, fordi de angivelig skal stoppe blødninger og få sårene til å gro raskere. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008) NEG 80 Folkemedisin er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Folkemedisin. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Olav Bø. Spørsmåla i denne spørjelista har samanheng med dei som er stilt i NEG 76 Dei "kloke" frå same året.   Les mer … Byste av Liestøl ved Åknes kapell i Åseral. Foto: Siri Johannessen (2013) Knut Liestøl (fødd i Åseral 13. november 1881, død i Bærum 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. Lars Liestøl var farbror hans. Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga Norske trollvisor og norrøne sogor.   Les mer … Marcello Haugen. Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte. Marcello Haugen  (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …		Kategorier for Folkeminne Folkeminne Eventyr og sagn Folkemedisin Folkeminnesamlere Folketru Folklorister Minnesamlinger Norsk Folkeminnesamling Overnaturlige hendinger Tradisjonsbærere   Andre artikler Sagn Tårånn i Tråppin Glima Spikolje Karve Siddha-medisin Mor Smalop Kommuniserte minner Inger Frøyset Ingeborg Hoff Samla Ole Bråvoll Johanne Ferkingstad Rigmor Frimannslund Ann Helene Bolstad Skjelbred Hilmar Stigum Solveig Steinnes Lone Ivar Mortensson-Egnund Nils Grotnes Magne Aurom Knut Liestøl (1881–1952) Seljordsormen Januar i folketroen Just Knud Qvigstad En dag i Norge NEG 159 Uforklarlige opplevelser Ole Witloch Barbro Osmundsdatter Anne Pedersdotter (d. 1590) Anders Poulsen (d. 1692)