Forside:Gamlebyen i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gamlebyen i Fredrikstad
Kart over Gamlebyen, tegnet av Finn Bjørklid.

Gamlebyen er den eldste delen av Fredrikstad by. Den ble grunnlagt 12. september 1567 på østsiden av Glomma, hvor elva deler seg i to løp. Kong Frederik II signerte byfundasjonsbrevet, og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.

Gå til artikkelen for å finne et klikkbart kart over Gamlebyen.   Les mer ...

 
Smakebiter
Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten.
Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.   Les mer …

Kongens torv i Gamlebyen med Donkejongården til venstre og Det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Kongens torv eller bare Torvet i Gamlebyen ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble anlagt ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Bygårdene som forsvant under disse arbeidene tilhørte byfogd Niels Nielssen Biering, borgerne Lars (Lauritz) Nielssen Tyrholm, Anders Simensen og Karen, Harald Hanssens enke, som derved måtte flytte.[1] Det ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten.

Sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, hvor Fredriksstad Sparebank senere holdt til og Donkejongården.   Les mer …

Prestegården, Voldportgaten 69, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen er oppført etter bybrannen i 1830, trolig for P.J. Kjerulf som eide gården fra 1835 til 1842. Kapteinvagtmester Jens Lemmich Dahl eide gården fra 1842 til 1855 da Fredrikstad by kjøpte den som ny bolig for sognepresten. Den erstattet Tamburgården i Færgeportgaten, som hadde tjent som byens sogneprestbolig fra den var oppført.   Les mer …

Vennehaabet ligger på hjørnet av Kasernegaten og Kirkegaten
Vennehaabet, Kasernegaten 46, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen ble oppført i 1796 og tjente som forsamlingslokale for klubbselskapet Vennehaabet fra 1796 frem til 1912. I dag holder frimurerlogen St. Magnus til i huset. Bygningen var opprinnelig oppført som en symmetrisk én-etasjes tømmerbygning med front mot Kasernegaten. Den opprinnelige hovedinngangen var via en trapp, også fra Kasernegaten. Denne er nå fjernet. I 1851 ble det oppført et tilbygg. Foruten klubbaktiviteten tjente også bygningen som konsertlokale og enkelte ganger som teaterlokale, som da en trupp fra Christiania i 1850-årene opptrådte med «to arabere og en italiener». Under Napoleonskrigene (1807-1814) måtte huset tjene som sykestue. Bygningen ble i 1912 solgt til frimurerlogen St. Magnus som fremdeles er eier av huset. St. Johanneslogen St. Magnus ble innviet i 1913.   Les mer …

Poul Rønn var sogneprest i Fredrikstad da den nåværende kirken, fra 1779, ble reist.

Poul Rønn (født 1716, død 5. september 1789) var sogneprest i Fredrikstad fra 1766 til 1789. Rønn var født i Danmark som fattig bondesønn og ble tidlig foreldreløs. Han ble tatt hånd om av den lokale amtmannen og fikk en teologisk utdannelse. Sognepreststillingen i Fredrikstad var hans første embete, selv om han var da over femti år gammel. Rønn bodde i en staselig to-etasjes murgård i åttende kvartal reist etter bybrannen i 1764. Gaaserudgården ligger her idag.

Da Rønn kom til Fredrikstad lå byen i ruiner etter brannen to år før, men han gjorde sitt for å få oversikt over sitt embete og sine andre stillinger som inspektør for kirken, skolen og hospitalet. En virkelig stor oppgave for Rønn var å få gjenreist kirken og han arbeidet aktivt med det i årene etter ankomsten. Som midlertidig kirke ble tredje etasje i det tømrede provianthuset benyttet. Først i 1779 sto den nye kirken ferdig. Med andre ord i hadde sognepresten i tretten år vært nødt til å holde gudstjenester på et loft!   Les mer …

Kongsten fort sett fra Den dekkede vei.

Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.

Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.   Les mer …
 
Kategorier for Gamlebyen i Fredrikstad
 
Andre artikler
 
  1. RA Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad nr. 26: Tomteleie, byskatt og sakefall 1672.