Forside:Gamlebyen i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gamlebyen i Fredrikstad
Kart over Gamlebyen, tegnet av Finn Bjørklid.

Gamlebyen er den eldste delen av Fredrikstad by. Den ble grunnlagt 12. september 1567 på østsiden av Glomma, hvor elva deler seg i to løp. Kong Frederik II signerte byfundasjonsbrevet, og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.

Gå til artikkelen for å finne et klikkbart kart over Gamlebyen.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kongens torv i Gamlebyen med Donkejongården til venstre og Det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Kongens torv eller bare Torvet i Gamlebyen ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble anlagt ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Bygårdene som forsvant under disse arbeidene tilhørte byfogd Niels Nielssen Biering, borgerne Lars (Lauritz) Nielssen Tyrholm, Anders Simensen og Karen, Harald Hanssens enke, som derved måtte flytte.[1] Det ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten.

Sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, hvor Fredriksstad Sparebank senere holdt til og Donkejongården.   Les mer …

Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere.Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område.   Les mer …

Kommandanthagen med Münsterhuset.
Kommandanthagen i Fredrikstad ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, «Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste. Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til.   Les mer …

Vennehaabet ligger på hjørnet av Kasernegaten og Kirkegaten
Vennehaabet, Kasernegaten 46, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen ble oppført i 1796 og tjente som forsamlingslokale for klubbselskapet Vennehaabet fra 1796 frem til 1912. I dag holder frimurerlogen St. Magnus til i huset. Bygningen var opprinnelig oppført som en symmetrisk én-etasjes tømmerbygning med front mot Kasernegaten. Den opprinnelige hovedinngangen var via en trapp, også fra Kasernegaten. Denne er nå fjernet. I 1851 ble det oppført et tilbygg. Foruten klubbaktiviteten tjente også bygningen som konsertlokale og enkelte ganger som teaterlokale, som da en trupp fra Christiania i 1850-årene opptrådte med «to arabere og en italiener». Under Napoleonskrigene (1807-1814) måtte huset tjene som sykestue. Bygningen ble i 1912 solgt til frimurerlogen St. Magnus som fremdeles er eier av huset. St. Johanneslogen St. Magnus ble innviet i 1913.   Les mer …

Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.   Les mer …

Færgeporten.
Foto: Trond Svandal
(2008)
Færgeporten ble oppført i gråsten og klinkermur i 1727 og er den nordligste av Fredrikstad festnings tre porter mot Glomma. Den er den fjerde i rekken av porter på dette stedet og passerer gjennom Nordre redang ved enden av Færgeportgaten. Den opprinnelige porten var en treport i et palisadeverk. I 1675 ble den bygget om til en tømret port i gjennom vollen, og i 1699 ble den tredje porten ble satt opp i murverk på et tømmerfundament.   Les mer …
 
Kategorier for Gamlebyen i Fredrikstad
 
Andre artikler
 
  1. RA Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad nr. 26: Tomteleie, byskatt og sakefall 1672.