Forside:Norsk etnologisk gransking

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Norsk etnologisk gransking
Logo for Norsk etnologisk gransking.

Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia.

I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...

 
Smakebiter
Opptoget fra Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908.
Foto: Ukjent, 1908
NEG S60 Foregangskvinner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Foregangskvinner. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Tvare/tvora i gran laget i 1946 i Vestre Slidre i Oppland. Lengde 43 cm. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum NF.1946-1207
NEG S3 Tvora er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Tvora. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Motiv fra Storgata på Lillehammer, med OL-ringene fra 1994.
Foto: Elin Olsen
(2014)
NEG S26 Olympiske leker/Paralympics er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Olympiske leker/Paralympics. Utsendarar var Anne Moestue og Eli Irene Johnsen Chang og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Turnere fra Ynglingeforeningen, Kristiania.
Foto: Fra boka boken "Kristiania kristelige forening av unge mænd (Ynglingeforeningen)" av og utgitt av KFUM (Kristiania, 1919)
NEG 225 Mosjon og idrett er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel 225 Mosjon og idrett. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Familien Austbø samla heime på eigedomen «Heim» i Skotselv. Foran Haldis, mor Lina Austbø, Åsta, far Johan Austbø og Sigrid. Bak Magne, Haakon, og Dagny.
Foto: Skotselv før i tida 2000, ukjend fotograf
NEG 72 Mors- og farsdagen er eit tillegg til spørsmål nr. 71-75 i spørjeliste NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Mors- og farsdagen. Etter nokre år vart det naudsynt å stille fleire spørsmål som ikkje vart fanga opp i NEG 39. Resultatet vart NEG 72. I 1966 sendte dei også ut NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 for å kartlegge korleis markeringane hadde endra seg. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Nils Lid, studentbilde.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1912 (1937).

Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958 i Oslo) var folkelivsforsker og språkmann, professor i etnologi fra 1940, landets første.Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid, og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.

Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved Voss landsgymnas. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved Norsk Folkeminnesamling. I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område.   Les mer …
 
Kategorier for Norsk etnologisk gransking
ingen underkategorier
 
Andre artikler