 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd. Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.
Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.
I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.
Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet. Les mer …
 Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr HistorielagFoto: Ukjent. , var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen. Les mer …
 Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble stiftet 10. september 1947. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller.
Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som ( Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag. Les mer …
Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland. Les mer …
 Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy Foto: Ukjent kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864. Les mer …
 Tømmermann Erik Vangberg. i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen Les mer … | 
