 Bilde av Signe Mostrøm antagelig til konfirmasjonen. Tatt ca. 1900. (født 5. januar 1885 i Bergen, død 13. april 1966 på Haukeland i Arna) var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag. Hun het Signe Johanne Knudsen da hun ble født, og ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann Jakob Johannes Mostrøm (1873-1946). Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap med Oskar Ottoson (1888-1961). I folketellingen fra 1920 blir hun beskrevet med yrket: «Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland». Les mer …
 Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966. ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag. Les mer …
 Marit Sevaldsdt. Sperstad var ein av innskytarane i handelsforeininga frå 1896. Ho åtte fem aksjar. Aksjebrevet er oppbevart i Norddalsarkivet avd. Skjåk. var eit samvirkelag i Nordberg sokn i Skjåk kommune. Det var i verksemd i tidsrommet ca. 1893-1905. Laget skal ha vore starta på garden Vetløygarden (Lilleødegård) i 1893, men er fyrst oppført i handelsregisteret i 1895. Lovene for laget vart vedtekne av generalforsamlinga i februar 1895. Føremålet var «ved Handel med Kolonial-, Husholdnings- og Klædevarer at skaffe sine Medlemmer gode Varer til billigste Dagspriser og gjøre dem delagtige i det ved Handelen indvundne udbytte». Det var i forma eit aksjeselskap. Aksjane lydde på kr. 10,-. Men ingen kunne eige meir enn 20 aksjar, og kvar aksjeeigar hadde berre ei stemme, uavhengig av talet på aksjar. Retten til medlemskap var geografisk avgrensa til folk som budde i Nordberg sokn eller i hovudsoknet sørover til og med Forbergsgardane på solsida og til tverrelva Skjøla på baksida. Les mer …
 Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann. Foto: Ukjent fotograf , som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945 på Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987. Les mer …
 Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna). Foto: Martin Knoph, Steinkjer. ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av. Les mer …
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Les mer …
| 
