Brukersamtale:Axel Scheel

Velkommen!

Velkommen ombord, Axel Scheel! Om du ikke tidligere har erfaring med wikiarbeid, kan det være lurt å starte med å lese litt om wikien. Ta gjerne også en titt på våre nettbaserte wikigrunnkurs og på hjelpesidene i wikien. Ellers er det bare å sette i gang å skrive om de lokalhistoriske emnene du er interessert i. Om du syns noe er vanskelig, kan administratorene våre hjelpe deg. Skriv gjerne noen ord om deg selv på brukersiden din. Det kan gjøre det lettere for andre brukere å ta kontakt med deg på samtalesiden din. Da vil det dukke opp en oransje stripe i wikien om at du har nye meldinger. Om du har krysset av for det i innstillingene dine øverst til høyre, vil du også få beskjed på e-post. Kanskje vil du finne andre brukere med samme interesser som deg i wikien. Wikien vår er hele tiden i utvikling, og veien blir i stor grad til mens vi går. Alle brukere er viktige i denne utviklingen. Bruk derfor samtalesider og andre kanaler aktivt til å dele erfaringer, tanker og forslag! Om du skulle være vant til å arbeide på Wikipedia, er det lurt å ha i bakhodet at lokalhistoriewiki.no skiller seg fra Wikipedia på mange måter. Lykke til! :-)

Velkommen ombord, Axel Scheel! Om du ikkje har tidlegare erfaring med wikiarbeid, er det lurt å begynna med å sjå gjennom sida «Om wikien» og å kike gjennom hjelpesidene våre. Elles er det berre å setje i gang med skrivinga om lokalhistoriske emne som du er interessert i. Om du synast noko er vanskeleg, kan administratorane våre hjelpe deg. Skriv gjerne nokre ord om deg sjølv på brukarsida di. Det kan gjera det lettare for andre brukarar å ta kontakt med deg på samtalesida di. Da vil det dukke opp ei oransje stripe i wikien om at du har nye meldingar. Om du har kryssa av for det i innstillingane dine øvst til høgre, vil du også få melding på e-post. Kanskje vil du finne andre brukarar med same interesser som deg i wikien. Wikien vår utviklar seg heile tida, og vegen blir i stor grad til medan vi går. Alle brukarar er viktige i denne utviklinga. Bruk difor samtalesider og andre kanalar aktivt til å dele erfaringar, tankar og forslag! Om du skulle vera vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhovudet at lokalhistoriewiki.no skil seg ut frå Wikipedia på mange måtar. Lykke til! :-)

Burist båhtem dehki, Axel Scheel! Gu i lä åvdep barrgam akktak wikijna lä buoremusat låhkåt «Om wikien (dán wiki birra)» ja áj guovladit mija vähkkebelijda. Ietján biesa tjállegåhtet bájkálatjhisturja ássje birra gu dån berusta. Jus lä duvne tjualbma, máhte máddet mija administratuvrijt dunji viehkedit. Lä buoragit gu dån tjälitja ietja birra duv adnejbielláj. Dalä álkep ietjá adnejijda duv guladallat duv adnejrudnambielláj. Jus nágan lä tjállem duv adnejrudnambielláj, dalä ihtá oránnsja sárak bielleåjve vuolen gu lä duvne åđđå sárdnoma. Jus dav sárgasta duv adnejvälljimbielláj bajemus ålges bielen áj ådtjo e-påsståsárdnoma. Iehkep dån gávna ietjá adneja gu berusti sämmá ässjijt gu dådnå. Mija wiki lä agev åvvdåmin ja bálges lä dahkam gu vádtsemin. Gájk adnej lä árrvolis dán åvvdåmij. Dajna berri dån adnet rudnambellijt ja ietjá kanálajt áhtä juogadit åtsådallamijt, ussjulmasajt ja ájádusajt! Jus dån juo tjállám Wikipediaj, dä mujte gu lokalhistoriewiki.no lä måddeláhkáj sierra Wikipediast. Vuärrbe tjállemijn! :-)

-- --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 25. okt. 2017 kl. 07:58 (CEST)

Flott med bidrag på wikien, Axel! Har du forresten mulighet til å skrive litt om deg sjøl på brukersida di?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 13:06 (CET)

Det var kjapt levert! Er du forresten i slekt med maleren Signe Scheel? I så fall har du sikkert kjennskap til utstillinga på Skrivergarden. Jeg bor i nærheten av Kapp!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 14:44 (CET)

Moro å høre om slektskapet. Ja, Signe Scheel setter vi pris på her ved Mjøsa også.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. nov. 2017 kl. 15:17 (CET)

Slektsartikler

Hei - det er litt problematisk at du på Irgens-sida fjerner lenke til en eksisterende artikkel om Joachim Irgens (slik at den blir rød) og legger til mye biografisk stoff på den sida som egentlig er ment som inngangsside til slekta (ser at du også har lagt til biografisk stoff på noen andre). De røde lenkene viser videre til de enkelte medlemmer av slekta, og det bør opprettes egne biografier om hver enkelt (ved å trykke på de røde lenkene og starte). Du bør egentlig gå tilbake og flytte teksten om Joachim til den eksisterende artikkelen om ham. :Mvh --Arnfinn Kjelland (diskusjon) 31. jan. 2018 kl. 09:47 (CET)

Hei igjen, Arnfinn, ja, det var egentlig bare min mening å få med den viktige opplysning: at også Irgens var fra Itzehoe. At jeg dermed fjernet lenken qua blå lenke, kan jeg bare beklage. Lenken er nå blitt tilbakestilt som blå. Men din bemerkning videre finner faktisk jeg noe problematisk. Jeg mener, mange av disse trelistene er satt igang av Chris Nyborg, og han setter omtrent alle personene i rødt, også alle kvinnene. Det er selvfølgelig - forsåvidt - greit. Men gjennom historien er det gjerne mennene som har fått de rollene, som det siden skrives om. Og det kan ikke forventes, at det vil bli laget egne biografier for mange av disse med rødt merkede personene. Dessuten er det vel slik, at litt utfyllende informasjon om personene underveis, først og fremst beriker stamtavlene? (Så får man heller fremlegge konkrete grunner til at visse opplysninger evt. ikke er på sin plass der eller der.) Mvh. Axel

PS: Annet sted (på min brukerside, tror jeg, tilknyttet slekten Scheel) er det kommet frem konstruktiv kritikk av at jeg for trelista »Scheel“ har med for mange opplysninger om visse personer, slik at teksten her blir altfor dominerende i forhold til trelista, og derfor bes jeg om - istedenfor - å lage egne artikler om disse. Det jobber jeg med nå. Så får jeg bare ro noen dager nå, så vil nok mye se bedre ut i løpet av få dager. Det jeg satte særlig pris på med denne kritikken, var at stoffet som historiske kjensgjerninger ble funnet interessant, men at fremstillingsformen burde bli revidert. Mvh. Axel Scheel (diskusjon) 31. jan. 2018 kl. 11:22 (CET)Axel

Hei. Fint at det legges til nye personer i slektstreene, men som tidligere nevnt er det ikke ønskelig med lange utgreiinger om hver enkelt. Skriv heller egne artikler om disse personene. Tenker blant annet på artikkelen Lasson; se også kommentar på Brochmann-sida.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. okt. 2018 kl. 10:40 (CEST)

Irgens (utdypning)

Hei Axel. I forbindelse med deling av artikkelen om Irgens-familien satte jeg inntil videre inn den mest detaljerte delen av slektstreet her. Nå er stoffet flytta til Irgens (utdypende artikkel).--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 2. mai 2018 kl. 15:52 (CEST)

Wesling (utdypning)

Hei. Flytter en del av dette stoffet hit, etter at det tidligere har stått i artikkelen om Hans Morten Wesling.

c)......som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN - hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian Boldich: se Løwencron (Piper) - og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså Deichman [mor: Marg. Rosenmeyer]). NB 1: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen [[Bjørn (Ursin)]] (og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos Frederik III endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med Nicolaus Brügmann (~ i 1665 med Gesilla v. Hausmann), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne BARTSKER (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der Kuhla, som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else HARTMANN) i treliste Scheel (utdypende artikkel). NB 3: Anna Sophie Eisenbergs FØRSTE EKTEMANN var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen Heerfordt (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).

e. Nikolai, var i København i 1715. - På nettet (GENi) hevdes han å være identisk med forvalteren på «Assistentshuset [skal være: Assistenshuset] i København, der bliver formynder» - og altså døde i 1698! Men isåfall kan han bare ha vært nevnt i en KILDE i 1715, ikke som levende dette år! Ellers kunne Nikolai, hvis levende i 1715, kanskje ha vært en fetter av - eller nevø av - denne «assistensforvalter» (av denne offentlig ledete pantelånervirksomhet) Nicolai Wesling i Kbh., som ble begravet 1. des. 1698 i Nicolai kirke i Kbh.? Denne Nicolai W. ble uansett gift i 1682 med Maren Schøller (begr. 1. juni 1699 i Nicolai kirke i Kbh.), dtr. av Iver Schøller (1618 Trondheim-58 Roskilde), lektor i Roskilde, og (~ 1654) Ellen Enevoldsdatter Randulph (1635-1705). Nyere forskning avviker visst her fra eldre stamtavler, slik at Ivers bror, Christoffer Schøller i Trondheim, i annet ekteskap med Karen Nielsdatter Brynie var far til den Maren Schøller (1656-1742), som ble gift med rådmann i Trondheim, Johann (Jan) Wessel (1646 Bergen-1716 Trondheim), hvis sønn var den i 1716 adlete sjøhelt Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). Ellen Randulph ble forøvrig gift 2. gang med magister i Roskilde, Eskild Dalhus, hvis datter Elis. D. (1661-1725) i ekteskap med Falle Pedersen ble stammor for slekten Falsen. Og rådmannen var en fetter av ovennevnte Gjertrud Jørgensdatter Wessel, som ble gift med Caspar Wesling. NB: Da Nicolai Wesling døde i november 1698, fikk enken Maren Iversdatter Schøller tillatelse til å fortsette driften, men hun døde allerede i mai 1699, og den nye privilegiehaver, Diderik Frandsen Klewenow, opptok i august 1699 geheimeråd og amtmann Johann Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård (1646-1719) som interessent i assistenshuset (pantelånervirksomhet hadde en viss høyere status den gang enn nå)! Denne mecklenburgske adelsmann Raben ble i 1685 gift med Dorothea v. Reichau (+ 1689 i Kbh.), dtr. av Martin v. R. (1626-1701), hoffmester i Celle, og Johanna Sophie von Cornberg (1645-1711), dtr. av Otto Wilhelm v. C. og Clara v. Quernheim (1621-1706), som blev gift 2. gang med Georg Fr. v. Offner. Datteren Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) ble gift i 1703 med Georg Fr. v. Haxthausen (1665-1719 Dronninglund), hvis eldste datter Louise v. H. (1705 Kbh.-38) ble gift i 1737 i St. Petri kirke i Kbh. med Friedrich Lorenz v. BÜLOW av Wedendorf til Espe og Bonderup (1708 Møn-48) (~ 2° Marg. Wilhelmine v. BRÜGMANN [1723 Ulriksholm slott-42]; ~ 3° i 1744 med Marg. Rudbeksdatter Kaas (Sparre-K.) [1720-77]): se Hausmann (utdypende artikkel) - men se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Litteratur», kommentaren tilknyttet Giord Andersens sannsynlige nevø, Andreas Rudin Sandberg, som vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Højriis, og Danmarks Adels Aarbog:1963, stamtavlen «v. Bülow». - Annen gang ble Johann Otto v. Raben gift i 1692 med Emerentia v. Levetzau (1699 Oxholm, Øland-1746 Aalholm slott), hvis sønnedatter Sophie Hedevig v. Raben (mor: Berte Scheel v. Plessen) i 1760 ble gift med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1719 Walkendorf, Güstrow-92 Bregentved) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN (1712 Ulriksholm slott-1760): se Moltke og Hausmann (utdypende artikkel). - H. Thueslev: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (1976), s. 40: «Da Raben havde trukket sig tilbage fra sin amtmandsstilling på grund av svagelighed i 1717 og to år efter var afgået ved døden, vedblev hans enke at nyde godt af assistenshusprivilegiet. Under 10. februar 1731 opnåede hun efter Christian VI’s tronbestigelse kgl. konfirmation på privilegiet og fik det samtidig ekstenderet til sin søn Christian Frederik Raben og dennes hustru Birthe [Berte Scheel] von Plessen.»

• I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv.

• [«Sannsynligvis var moren til Gjertrud Rentz død på dette tidspunktet, for svigerfaren ektet Anna, som var enke etter en Christoffer Beyer.» Denne påstand settes her inntil videre i klammer av denne grunn:] Svigerfaren Nicolaus skal også ha hatt en yngre datter enn Gjertrud Kiersten Nicolausdatter Renes (Rentz) (ca. 1620 Kbh.-ca. 1665 Trondheim) med en ny hustru etter Gertrudias død, nemlig Anna Rentz kalt LUNGBYE (1641 Kbh.-1723 Roskilde), dvs. gift Lungbye? (Gift 2. gang Beyer?!) Det råder altså stadig usikkerhet m.h.t. Weslings nærmeste familie.

Barnas arv etter Gjertrud Rentz, 224 ½ rd. 16 sk., stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen. Samme dag fikk stattholder Nils Trolle befaling om å hjelpe ham til rette i saken.

En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124:

«MATR. NR. 42. ... KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626.] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.»

• Våpenskjold: Svein Tore Dahl: «Embetsmenn i Midt-Norge», bd. I, 14: Wesling «skal ha dødd i Kristiania i 1671. Han var tydeligvis gift to ganger, første gang med ei Gjertrud Rehnes [her note 10 med henv. til ‘NST:nr.7’, s. 330], og andre gang med Kirsten Hansdtr. Den 26/2 1672 holdt hans enke, Kirsten Hansdtr skifte etter ham. Det var ikke nok aktiva til å dekke alle fordringer. Den 15/5 1677 var det skifte etter Kirsten og der arvet Weslings barn, med sin første kvinne, 224 rdl. Det er trolig deres våpen som er beskrevet i NST, fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene] HMWK [og] på skjold[et] en kvinne med et løftet slør over hode[t] som stoår [sic; altså står] på et kranium med korslagte ben. På hjelm[en] en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold[et] et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm[en] tre roser. [Her note 11: ‘NST:bd.7,s.211.’]» Og bind II, 11: «Det er trolig Wesling og hans siste kones våpen som er beskrevet i NST [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift], fra en kirke i Trøndelag. Det første våpnet hadde bokstavbene [sic; altså bokstavene!] HMWK på skjold en kvinne med et løftet slør over hode som sto på et kranium med korslagte ben. På hjelm en stjerne. Det andre hadde bokstavene KHDK og på skjold et sjakkbrett i hvitt og rødt og på hjelm tre roser.» Her følger atter en note med henvisning til NST, bd. 7, s. 211. Så lenge andre medlemmer av slekten(e) Weslings våpen ikke kjennes, kan det i det minste være nyttig å nevne de personene av navnet Wesling (Wessling), som mest sannsynlig tilhørte Hans Mortensen Weslings slekt. (Da er det også nyttig å være klar over, at flere av de personer, som nevnes i ovennevnte sitat fra Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, finnes i Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» [Kbh. 1925].) - Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra Kiel, kan her nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531 listes opp medlemmer av byrådet: «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. ... Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 / Jurgen Wesling 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / ... Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / ... Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. (Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér; og hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen [mere å laste ned, men enklere å lese], kan lastes ned hér: .) Kapitlet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16. - Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabeth Sobbe (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann W. var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (neppe «Goerg») Kolwose og Anne Freybecker. - En bror av Catarina Elis. Sobbe het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden»; en søster, Marg. Sobbe (1565-), var gift med Heinrich Schilling og to andre søstre, Anna og Lise Sobbe, ble begge gift med Hermann BORRIES. - En Hermann Borries (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette Gevekot. - Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul W. kan ha vært en sønn av den Johann Wesling, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden. Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» - fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere dir. på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, Thomas Bartholin (1616-80) i København, som både han og broren Caspar, som i 1674 ble adlet v. Bartlin (1618-70), kom hjem fra studier i Padua, Thomas i 1644 og Caspar - som dr. juris - i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). Men tilbake til våpen: På artikkelens side 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av. Dette våpen synes altså bare å ha vært knyttet til hans medlemskap av ordenen, uten å fortelle noe om et mulig slektsvåpen. - Merkelig nok finnes det et annet våpen, enn det av Svein Tore Dahl beskrevne, for Hans Mortensen Wesling, nemlig i «Magtens besegling • Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne» av 2013 av Allan Tønnesen under medvirkning av Ditlev Tamm, Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud, Hans Cappelen, Jørgen Elsøe Jensen og Steen Thomsen. Nemlig i kapittelet «Den norske borger- og bondestands segl og underskrifter med tilhørende biografier (af Audun Lem, Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen)», s. 386: «7. Hanss Mortenssen Wessling lau man i Trundhiem. HW + skjold hvori en fugl [!]. På hjelmen en fugl. Hans Mortensen Wesling (1620-1671), lagmann i Trondhjem. Kommissarieskriver, renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, utnevnes til lagmann i Trondhjem mars 1659 og virket her inntil sin død. Som lagmann stadfestet han 1670 dommen mot den trolldomsdømte Lisbet Nypan som var en av de siste i Norge som ble brent for hekseri.» Det underlige er nå, at i umiddelbar forlengelse av overskriften opplyses: «Viktigste anvendte verker og kildesteder: «Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1536-1660. Trondheim 1999. / Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i Tiden 1660-1700. Trondheim 1999. / Kåre Hasselberg og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536-1700. Trondheim 1999. /» Dessuten vises det til Norske Rigsregistranter 1650-51, 1653-56, 1657–60. Digitalarkivet. Og til Tore Vigerusts nettsider. - Det ville da være å forvente, at når nettopp Svein Tore Dahl bruker tid på å trekke frem Wes(s)lings sannsynlige våpenføring, og viser til, at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift beskriver to våpen fra en kirke i Trøndelag, som han mener kan være ekteparet Weslings, - og - som det videre fremgår av «Magtens besegling» av 2013 - det samtidig er slik, at ektemannens mulige våpen slett ikke samsvarer med dette tidligere våpen benyttet på begynnelsen av 1660-tallet, burde vel de tre norske forfattere - i respekt for sin hovedkilde - ha kommentert denne uoverensstemmelse nærmere. - Men interessant er det også, at lagmannen selv skrev sit navn «Wessling».