Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter
Momme Peterson var grunnlegger av det som etter hvert ble M. Peterson & Søn.
Foto: Chris Nyborg
(2009)

Momme Peterson (født 1771, død 1835) var grunnlegger av firmaet M. Peterson & Søn i Moss og stortingsrepresentant for byen.

Han ble født i dansk Slesvig, og kom til Moss i 1793. Han begynte der å jobbe i Johan Gudes handelforretning. I 1801 var han klar til å grunnlegge en egen forretning, og fikk borgerbrev. Han virket deretter som kjøpmann, grossist og trelasthandler. Allerede i 1805 ble han omtalt som «en formuende ung mand» i en innberetning. Han begynte å kjøpe opp flere eiendommer i byen på denne tiden, og eide etter hvert flere gårder og løkker. I 1826 var han en av grunnleggerne av byens første sparebank.   Les mer …

Silhuett av Mathia Anker. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.

Mathia Anker f. Collett (født 28. mai 1737 i Christiania, død 21. juli 1801 samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, Morten Leuch (1732–1768) og Bernt Anker (1746–1805). Hun var datter av kjøpmann Peter Collett (1694–1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747), og søster av blant annet forfatter Ditlevine Collett og godseier Peter Collett. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av Rådhusgata og Nedre Slottsgate. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten.   Les mer …

Øyberget der Anne og Syver budde 1806-1811.
Foto: Kristian Hosar
Anne Olsdotter Hyrve (Hørve, Hørven) (fødd 10. april 1783 i Skjåk, død same stad i 1837) var gardkone og haugianar. Mykje tyder på at ho, i lag med mannen Syver og nokre andre av dei haugianske kadrane i Skjåk, øvde sterk innverknad på bygdekulturen der i fyrste halvparten av 1800-talet. Kva meir er, etterkomarane til Anne og Syver, med sin haugianske ballast, skulle kome til å øve innverknad på politikk, samfunn og kultur langt utanfor Skjåk og Gudbrandsdalen seinare i århundret.Som det framgår av lista over borna til Anne og Syver, gifta tre av dei seg med kvar sine av ein syskenflokk frå garden (Nigard) Bu i Sel. Der var folket også haugianarar. Guro og mannen Iver Olsen Bu flytta til garden Blekastad, også i Sel. Dei vart foreldre til folkehøgskolemannen Ivar Blekastad og stortingsmannen Sigurd Blekastad (Venstre). Dette viser ein direkte familiesamanheng over tre-fire generasjonar mellom haugianismen i Gudbrandsdalen og den seinare norskdoms- og folkehøgskulerørsla i distriktet. Ein kan også trekkje inn den patriotiske liberalismen frå 1830-åra i denne samanhengen. Eldste sonen til Anne og Syver Hyrve, avisredaktøren Sylvester Sivertson, var sentral i krinsen rundt Wergeland i 1830-åra, og aktivist i den bondepolitiske framstøyten på den tida.   Les mer …

Stigerboligen ved Ekers Kobberværk
Foto: Ukjent / Eiker Arkiv.
Bergsgruvene er et gruvefelt i Øvre Eiker. Gruvene er drevet inn i en høy ås, Gruveåsen, like ved tettstedet Ormåsen. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket». Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der Tobias Kupfer skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at Gregers Sinclair drev bergverksdrift på 1680-tallet. SmeltehyttaHyttevollen skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.   Les mer …

Portrett av Christopher Frimann Omsen, malt av Ragna Hennig-Larsen etter et gammelt meget utydelig bilde.
Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814
Christopher Frimann Omsen (født 11. desember 1761, død 25. april 1829) var jurist og eidsvollsmann.

Han gikk på Bergen katedralskole, og i 1791 tok han latinsk-juridisk embetseksamen. Samme år ble han prokurator i Christiania, og fra 1799 var han tollprokurør i Akershus stiftamt.

Riksforsamlingen i 1814 var han Christianias andre representant. Han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen, og sluttet seg til Unionspartiet. Under debatten om Eidsvollsgarantien den 13. mai ledet han Unionspartiets argumentasjon. Han fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, men da garantien ble opphevet allerede i 1816 var det tydelig at han hadde hatt rett i sine innvendinger. Etter at forsamlingen var hevet utgav han sammen med Georg Sverdrup og Platou Riksforsamlingens forhandlinger.   Les mer …

Toldbodgaten 37 i Fredrikstad, Bullgaarden.
(2008)
Peter Bull (1743-1814) var handelsmann, skipsreder og fabrikkeier i Fredrikstad. Han ble født i Tønsberg 23. september 1743 som sønn av Anders Bull og Petronelle Sophia Juel, og døde i Fredrikstad 18. juli 1814. Peter Bull slo seg opp som handelsmann i de gode tidene på slutten av 1700-tallet og var byens rikeste mann rundt år 1800.   Les mer …
 
Kategorier for 1700-tallet
 
Andre artikler