 Foto: Graarud, G.: Holmestrand og omegn, Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907. , også kalt borgerbevæpning, var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden middelalderen da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Les mer …
 Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen. (ca 1910) (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg. Les mer …
Eit klavikord er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong.
Ordet kavikord kommer frå latin clavis («tast») og gresk chorde («streng»).
Det finst tre hovudtypar av klavikord: bunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; ubunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og cembal d'amour, som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med same tonehøgd. Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla claveer, var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på Den iberiske halvøya. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. Les mer …
 Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse. Foto: Chris Nyborg (2014) (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Les mer …
| 
.jpg)