Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter
Infanterikasernen eller Torvkasernen dekker hele sjette kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Oppført som kaserne for garnisonen i Fredrikstad i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde. Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp. Bygningen i to etasjer og loft er oppført på en hvelvet kjeller. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etasje og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København).   Les mer …

Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til juliansk kalender.
Karolinernes dødsmarsj var det svenske forsøket på å ta seg tilbake til hjemlandet over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karl XII – navneopphavet til karolinerne – falt ved Fredriksten festning 11. desember 1718, og med det var store nordiske krig over. Etter at general Carl Gustaf Armfeldt fikk melding om dette forsøkte han å lede styrkene i Trøndelag over til Sverige, men de ble overraska av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger. Sagn fra området forteller at norske bønder i løpet av våren henta ned betydelige mengder utstyr og våpen fra fjellet, og at det i lang tid var vanlig å komme over levninger av mennesker og hester der.   Les mer …

Motiv fra Hillestad kirke i Holmestrand kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Hillestad kirke og kirkegård ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, nær der Hillestadelva renner ut i østre del av Hillestadvannet, nord for gården søndre Hillestad. Adressen er Odderudveien 4. Hillestad kirke ble innviet 29. september 1724. Det er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri.

Kirken erstattet en eldre stavkirke samme sted. Stavkirken er nevnt første gang i 1390, men var sannsynligvis eldre enn det. Den ble revet samme år som den nye kirken sto ferdig.   Les mer …

Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.
Foto: Jens Raabes bok En storbygd
Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.   Les mer …

Generalløytnant Hartvig Huitfeldt
Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 i Halden, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var generalløytnant, 1740-1748 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av kommandanten på Fredriksten festning, oberst Tønne Huitfeldt. Hartvig Huitfeldt ble født på Halden samme år som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca 1692 - 1698 ved «Royal Danois» i Frankrike, og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av Bergenhusiske regiment i 1697. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av Bergenhusiske marine bataljon, og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.   Les mer …

Hovedbygningen på Trosvik som krigsråd Siewers lot oppføre i 1819.

Hans Siewers (døpt 30. august 1758 - død 1. mai 1839) var krigsråd, kjøpmann og magasinforvalter ved Fredrikstad festning.

Han bosatte seg i Fredrikstad i 1791 etter å ha fått stillingen som forvalter ved korn- og høymagasinet ved festningen. I 1803 kjøpte han Trosvik hovedgård utenfor byen, og bodde her til sin død i 1839. Han var en sentral og innflytelsesrik person i Fredrikstad. I 1797 kjøpte han tittelen "virkelig krigsråd".   Les mer …
 
Kategorier for 1700-tallet
 
Andre artikler