Gårder i bydel Søndre Nordstrand
Denne oversikten over gårder i bydel Søndre Nordstrand er et utdrag av hovedtabellen som viser gårder i Oslo kommune.
Oslos sørligste bydel består av delbydelene Holmlia, Hauketo/Prinsdal og Mortensrud/Klemetsrud/Bjørndal. Fram til 2. verdenskrig var hele området for en stor del preget av gårdsdrift og feriehytter, selv om det her og der var i ferd med å vokse fram en villabebyggelse. Etter freden i 1945 tvang den prekære mangelen på boliger fram kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo 1. januar 1948, og dermed kunne store arealer omreguleres til boligformål.
Det var Hauketo/Prinsdal som først skulle endre fullstendig karakter. Parallelt med kommunesammenslåingen oppførte OBOS 46 tomannsboliger, såkalte svenskehus, på Lerdal gårds grunn. Utparselleringen av gårdens jordvei hadde imidlertid startet mange år tidligere, og i tillegg til svenskehusene kom det også opp en betydelig småhusbebyggelse i privat regi. På Hauketo og Holmlia ble det dessuten oppført et mindre antall boligblokker, og Holmlia fikk dessuten sin andel av arbeidsplasser da et industriområde oppsto på Holm gårds grunn.
De virkelig store omveltningene kom imidlertid først ved inngangen til 1980-årene, da drabantbyutbyggingen satte i gang på Holmlia, Mortensrud og Bjørndal. I randsonen av Østmarka ble dessuten innmarka til de tre Dal-gårdene og Brenna gård bygd ut med småhus og rekkehus.
Av det etter forholdene høye antallet gårder som har vært i drift i Søndre Nordstrand, er overraskende mange tatt vare på i større eller mindre grad. Tabellen nedenfor inkluderer imidlertid også gårdsbruk som er fullstendig utradert.
Gårdene
Navn | Gnr./bnr. | Bydel | Beliggenhet | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Bakkeløkka | 180/2 | Søndre Nordstrand | Enebakkveien 344 | ||
Bjørndal | 187/1 | Søndre Nordstrand | Ljabruveien 187 | Kirkegods under Clemenskirken. Senere tilhørte gården Christiania sognepresteembete, fram til 1825. Kjøpt av Oslo kommune 1963, delvis forpakta bort. Det meste utparsellert, men pr. 2013 fortsatt noe jordbruksland. | |
Bratli | 170/3 | Søndre Nordstrand | Brennaveien 124 | Sammenslått med Brenna (gnr. 169/2) i 1985 | |
Brenna | 169/2 | Søndre Nordstrand | Brennaveien 122 | ||
Dal | 169 | Søndre Nordstrand | Øst for Enebakkveien | Under Akershus slott på 1500-tallet. Solgt 1666, og senere delt i Søndre (gnr. 169/1), Nordre (gnr. 169/3) og Lille (gnr. 169/4) Dal. | |
Dal lille | 169/4 | Søndre Nordstrand | Ved Bjørn Lies vei | Våningshus bevart, ellers småhusbebyggelse. | |
Dal nordre | 169/3 | Søndre Nordstrand | Dalsåsen / Oscar Dahls vei | Bygningene bevart, ellers boligområde. | |
Dal søndre | 169/1 | Søndre Nordstrand | Avlangruds vei | Våningshuset bevart, ellers boligområde. | |
Gjersrud | 172/1 | Søndre Nordstrand | Enebakkveien 417 | Tilhørte i middelalderen Nonneseter kloster, frasolgt Oslo Hospital i 1738. Våningshus fra omkr. 1840 bevart. | |
Hanåa | 174/3 | Søndre Nordstrand | På vestsiden av Setertjern | ||
Hauketo | 186/1 | Søndre Nordstrand | Øvre Prinsdals vei 1 | Krongods til 1665. Landhandel på 1900-tallet. To våningshus og stabbur bevart. | |
Holm | 191/3 | Søndre Nordstrand | Mellom Østfoldbanen og nordre del av Rosenholmveien | Gården er fullstendig utparsellert | |
Klemetsrud | 177/1 | Søndre Nordstrand | Enebakkveien / E6 | Krongods til 1679. Våningshus fra 1700-tallet revet under framføring av E6. | |
Lerdal | 189/1 | Søndre Nordstrand | Lerdalsfaret 1 | Nevnt i Rødeboka. Kjøpt av Aker kommune 1920, og etter andre verdenskrig ble jordveien bygd ned. Driftsbygningen er sterkt ombygd og brukes nå til fritidsklubb og barnehage. | |
Li | 170 og 171 | Søndre Nordstrand | Ved Sørliveien | Først nevnt 1529. Tre deler i 1570-åra, senere to deler, Store og Lille. | |
Li lille | 170/1 | Søndre Nordstrand | Ved Sørliveien | Krongods til 1665. Pr. 2013 er gården fortsatt i drift. Også kalt Nordli. | |
Li store | 171/1 | Søndre Nordstrand | Ved Sørliveien. | Tilhørte Aker prestebol, brukt under Ryen. Frasolgt 1836. Eies pr. 2015 av Oslo kommune; jordveien utleid og drives. Også kalt Sørli. | |
Lofsrud | 178/1 | Søndre Nordstrand | Enebakkveien | Kannikegods tidlig på 1600-tallet, så krongods til 1668. Hovedbygning med kjerne fra omkr. 1800-åra er bevart, nå kultur- og aktivitetssenter for bydelen. | |
Maurtu | 175/1 | Søndre Nordstrand | Maurtuveien | Bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. Selveie fra 1726. Også kalt Grimsrud på 1500- og 1600-tallet. Er nå besøksgård. | |
Mortensrud | 179/1 | Søndre Nordstrand | Helga Vaneks vei 2A–C | Gården var på 1600-tallet rydningsplass under Oslo Hospital, og ble drevet med leilending inntil den ble solgt i 1831. All ut- og innmark er utparsellert, kun tunet med tre bygninger er bevart. | |
Nordengen | 173/2 | Enebakkveien 445 | Fradelt Stensrud. | ||
Prinsdal nedre | 190/1 | Berglyveien 28A | Fradelt til Nils Bertelssøn, lenge i borgereie. Her utparsellert. Gårdens tun, hvor den eneste gjenværende bygningen står, har i dag bnr. 63. | ||
Prinsdal øvre | 188/1 | Øvre Prinsdals vei | Fradelt til Thomas Bertelssøn Hagedorn. I borgereie, fra 1786 under Ljansgodset. Nå i kommunalt eie. Våningshuset ble totalskadd av brann i 1990. Illustrasjonsfotoet viser hvordan bygningen så ut i 1941. | ||
Rosenholm | 191/4 | Søndre Nordstrand | Sør for Holm gård | Gården er fullstendig utparsellert | |
Slime | 176/1 | Søndre Nordstrand | Slimeveien 10B | Opprinnelig drevet under Li (gnr. 170), selvstendig bruk fra 1660-åra. Krongods til 1665. Hovedbygningen er bevart, og brukes som barnehage. Jordveien er utbygd til boligstrøket Bjørndal. | |
Stenbråten | 180/4 | Søndre Nordstrand | Mortensrudveien | Fradelt fra Leirskallen i 1833. Hovedbygning, sist ombygd 1909, er bevart og har siden 1989 blitt brukt som barnehage. | |
Stensrud lille | 174/62 | Søndre Nordstrand | Enebakkveien | Matrikulert under Hellekindset. Fradelt 1685, selveie fra 1690. Landhandleri fra 1905, nå butikk i bygning fra 1911. Våningshuset har adresse til Delebekken. | |
Stensrud store | 173/1 | Søndre Norstrand | Enebakkveien | Tilhørte i midddelalderen Lørenskog kirke. Krongods til 1662, selveie fra 1708 til 1772. Lå nord for Stensrudtjern. | |
Ås | 191/1 og 2 | Søndre Nordstrand | Holmlia | Først nevnt 1529. Nevnt som bondegods i 1617. Delt i to, Nordre og Søndre, på 1700-tallet. | |
Ås nordre | 191/53 (191/2) | Søndre Nordstrand | Nordåsveien | Eiendommen er utparsellert og nedbygd. Tunet med stabbur og våningshus eksisterer fortsatt, men sistnevnte er sterkt ombygd. | |
Ås søndre | 191/1 | Søndre Nordstrand | Rosenholmveien | Eies av Oslo kommune, brukes til landbruksformål med miljøsenter og rideskole. Våningshus i sveitserstil fra omkr. 1860 og resten av tunet er bevart. |
Kilder
- Holden, Finn. Akergårder i Oslo : en landsens byhistorie. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gårdsmatrikkelen for 1886
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierekker. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket