Hans Egedes gate (Harstad)

Hans Egedes gate i Harstad er oppkalt etter harstadmannen, som gikk under tilnavnet Grønlands apostel, Hans Egede. Den strekker seg fra Rikard Kaarbøs plass til langt inn på Seljestad. Tidligere gikk veien til grensen mot tidligere Sandtorg kommune, og fortsettelsen sørover. Da hadde den betegnelsen Mellomveien. Den eldste og sentrumsnære delen av gata har preg av bymiljø med forholdsvis store bygg, mens den søndre delen (på Seljestad) er et typisk villastrøk med smal gate og trafikkrestriksjoner.

Hans Egedes gate 1 i 1940-åra med Arnold Schjøtners bensinstasjon. Brødr. Bothner kjøpte denne tomta og utvidet eget bygg på Rikard Kaarbøs plass 1.

Foto: Ukjent fotograf.

Hans Egedes gate 10, 12 på 1940-tallet med rådhuset og befalsskolen i bakgrunnen.

Foto: Ukjent fotograf.

Hans Egedes gate 7 - Generalboligen som brant ned 20. desember 1941, sett fra Storgata. Huset var opprinnelig bygd av sakfører Borch i 1896 og ble senere overtatt av Forsvaret og ble brukt som «kommandantbolig». En mindre kontorbygning som sto i nærheten overlevde brannen og ble revet og bygd opp igjen i Jørns gate 23.

Foto: Ukjent fotograf.

Hans Egedes gate 6. Huset midt i bildet ble oppført i 1903 av los Anders Holte og hadde adresse Hans Egedes gate 6. Huset var flyttet hit fra Gamnes, der det hadde vært lærerbolig og skole. (Gamnes skolekrets fikk nytt skolebygg i 1902. Den fikk navnet Ervik skole.) I 1913 solgte Holte huset til Julie Wiesner, som bygde et tilbygg der hennes søster Marie drev kaffebrenneri. Bygningen gikk derav i mange år under betegnelsen «Kaffebrenneriet».

Foto: Ukjent fotograf.

Hans Egedes gate 18, «Majorboligen», som ble bygd ca. 1900 og revet 26. november 1984. Tomta ble deretter brukt til parkeringsplass for Harstad rådhus.

Foto: Foto: John H. Berthung / Harstad Tidende.

Den delen av gata som ligger mellom Hvedings gate og Verftsgata ble ikke opparbeidet for gjennomgangstrafikk før på 1950-tallet.

Bygninger

#	Bilde	Bygning og beboerere
1		Her hadde Arnold Schøtner bensinstasjon (Esso) inntil Brødr. Bothner AS kjøpte tomta og utvidet sin forretningsgård på Rikard Kaarbøs plass 1.
2		…
3		Harstad gamle posthus er en murbygning fra 1921 og er tegnet av Bergens-arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Sistnevnte var av Kaarbø-slekten i Harstad og det var han som tegnet Kaarbø-gården i St. Olavs gate 56. Stilen på Posthuset er nøkternt klassisk med nybarokke trekk. Murankrene mellom annen og tredje etasje er en detalj som ofte forbindes med jugendstilen. Øverst avsluttes bygningen av et valmet tak, opprinnelig tekket med skiferstein, men nå med stålplater. - Etter at gården hadde utspilt sin rolle som byens posthus i 1960-åra har den vært renovert innvendig og brukt til handelsskole, musikkskole, turistkontor og kunstgalleri for maleren Karl Erik Harr. Det ytre vedlikeholdet har vært godt, og man har stort sett beholdt gårdens opprinnelige fasader.
4		Gnr 57, bnr 1008. - Opprinnelig bygd av Harstad meieri \|1957. Senere seksjonsdelt. Seksjon 15 ble 2014 solgt fra Gunnar Olasønn Bruun til Maren Bjerke Årrestad.
5		Generalhagen.
6		Her sto huset som i sin tid gikk under navnet «Kaffebrenneriet». (Se bilde og tekst i høyre spalte.) Telegrafverket kjøpte huset og flere nabohus og førte i 1949 opp det første av flere bygg - slik at kvartalet gikk under navnet «Telekvartalet». Telegrafverket byttet navn i 1969 til Televerket og i 1995 til Telenor.
7		Dette var adressen til generalboligen som brant ned i desember 1941 og er nå en del av Generalhagen. På bildet ser vi Egedes gate 12 og 14 i bakgrunnen.
8		…
9		Denne tomta er blitt en del av Generalhagen.
10		Snekker Bertel Ursin Tollefsen bygde hus, stall og uthus her i 1915. Etterkommerne tok navnet Bertelsen og gården gikk da under navnet Bertelsen-gården. Gården ble revet og nytt bygg satt opp.
12		Børsemaker Chr. Fjeld bygde verksted her i 1901 og bolig og uthus i 1904. I 1914 fikk Fjeld byggetillatelse til å bygge et murbygg, men søkte i 1916 om dispensasjon for murtvang og fikk bygge i tre.
13		Det såkalte Frederiksen-huset som sto her, ble revet på 1980-tallet og tomta ble benyttet til lekeplass for barn. Det hadde navn etter Johan Frderiksen, som var disponent i firmaet Bertheus J. Nilsen A/S. Johan Frederiksen (1909-1986) var gift med Ingebjørg Frederiksen (1914-1994).
14		Den opprinnelige bygningen fra 1953 grenser til Hans Egedes gate og Verftsgata. I første etasje hadde Harstad brannvesen sin stasjon til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge to leilighet. Opprinnelig var disse bebodd av brannsjef og brannmester. Senere overtok rådmann Magnar Hellebust Etter en tid ble leilighetene ombygd til kontorer for regionenes PPD-senter (Pedagogisk psykologisk distriktssenter). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som kemner, rådmann og formannsskapssal. Et tilbygg fra 1980-tallet er omtrent like stort som 1953-bygningen. Den nye delen strekker seg langs Asbjørn Selsbanes gate og en lavere fløy langs Hans Egedes gate. - Se egen artikkel om Harstad rådhus.
15		Her sto telegrafbud Reinholt Kristian Hansens hus, som ble flyttet hit etter at det hadde stått uheldig plassert på gateplanet i Strandgata 5. Før det ble flyttet var det barndomshjemmet til Bergljot Trolie. Etter flyttingen var det fortsatt i familiens eier og Johan Rønbeck med familie bodde her.
16		Trondenes kommune bygde skolebygg for befalsskolen i 1900. Forsvaret leide bygningen til de kjøpte den i 1918. Den var i bruk for befalsskolen helt til den brant ned i 1970. Etter brannen overtok Harstad kommune tomta og har siden brukt den til parkeringsplass for rådhuset.
17		Består av to hus: «Blåhuset» og «Kvadraten». Eier er Harstad kommune, og Blåhuset har lenge gjort tjeneste som sosialt tilholdssted for rusmiddelbrukere. Det er Harstad Kameratklubb som står for driften av huset - med støtte fra kommunen.
18		26. november 1984 ble majorboligen revet. Seinere ble det opparbeidet parkeringsplass i tilknytning til Harstad rådhus.
19		Postgården. I 1967 bygde Harstad postkontor nytt, stort bygg i Hans Egedes gate 19 etter at bygningen i Hans Egedes gate 3 ble for liten. Etter hvert tilfredsstilte heller ikke dette bygget tidens krav. Bildet er fra 2009.
20		Boligblokk (HABO «HABO 1»)ble bygd 1953 med 12 leiligheter samt forretningslokale i 1. etg.
21		Ingen bebyggelse.
22		Boligblokk (HABO) bygd 1949 med 12 leiligheter og en del kontorer. Grunnflata var på 1250 kvm. Dette var HABOs aller første bygg, og det viste seg at man fikk fikk problemer med grunnarbeidene, da store leirmasser måtte fjernes. Det ble derfor et utilsiktet stort byggevolum i underetasjen, og man fikk her et lokale som var uegnet til boligformål. Heldigvis fikk man en leieavtale med NRK, som brukte lokalet til studio på 1950-tallet. Samtidig brukte Harstad Mandskor det samme lokalet til sangøvelser to dager i uka. Se også: Studio i Hans Egedes gate 22.
23		Ingen bebyggelse.
24		Bolighus inndelt i seksjonene A, B, C og D.
25		Ingen bebyggelse.
26		Bolighus inndelt i seksjonene A og B.
28		…
29		Ingen bebyggelse.
30		Bolighus inndelt i seksjonene A og B.
31		…
32		Ingen bebyggelse.
33		Se egen artikkel om Hans Egedes gate 33 (Harstad)
34		Ingen bebyggelse.
35		Ingen bebyggelse.
36		Ingen bebyggelse.
37		Ingen bebyggelse.
38		I 1907 bygde Reidar Kaarbø (1878-1953) dette huset i Hans Egedesgt. 38. Han var nest eldste sønn av Rikard Kaarbø og gift med Borghild, datter av telegrafbestyrer Jæger som bodde i Strandgata 17 – (det som senere ble kalt Strøm-gården og revet for å gi plass til Lorry-bygget). I 1919 solgte Reidar Kaarbø huset til svogeren, overingeniør Thorvald Smith Sunde, kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) etter at hans mor Anna Elisabeth Kaarbø døde det året. Smith Sunde var gift med Borghilds søster, Helga. I perioden 1910-1911 var han byens ordfører og spilte en vesentlig rolle i forbindelse med å skaffe byen elektrisk strøm. Familien bodde i huset samtidig som han holdt kontor her for Vegkontoret i Harstad fra 1922 til 1937, der han var sjef. Da Smith Sunde gikk av for aldersgrensen, flyttet han til hjembyen Flekkefjord. Huset ble solgt til skipsekspeditør Oluf Galschiødt (1893-1961), som var gift med Ellen, f. Rustad (1896-1981). Galschiødt kom fra Tromsø, hvor han som 25-åring ble ansatt som kontorsjef i Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og deltok også i lokalpolitikken i Tromsø, bl.a. hadde han vært varaordfører. I Harstad var han før krigen medlem av Sandtorg kommunestyre og fra 1942 til sin død var han styreformann i Harstad Tidende. I hans formannsperiode hadde avisen sterk vekst og la grunnlaget for dens senere fremtredende posisjon som avis. Under okkupasjonstiden var det prekær mangel på hus fordi tyskerne hadde rekvirert det meste. Galschiødt-gården ble spart for tysk «invasjon» og de tre stuene i huset ble brukt til klasserom for elever fra Seljestaad skole og gymnaset. Etter at Ellen Galschiødt døde i 1981, ble huset solgt til Hanne og Odd Bornø. De solgte det til Tove og Viktor Thrane, før Vigdis og Geir Tore Hokland (1959-2007) kjøpte det i 2001. Nå eies huset av Vigdis Hokland.
39		...
40 A		...
40 B		...
40 C		...
40 D		...
41		...
42		...
43		På denne tomta hadde HABO planlagt å bygge sin første boligblokk i 1949, men bygningsrådet i Sandtorg kommune satte seg imot å bygge boligblokk her.
44		...
45		Huset ble tegnet til Håkon Johansen i 1964.
46		...
47		...
48		Eier fra 2017 er Siri Døsen.
49		...
50		Ingen bebyggelse.
51		...
52		...
53		...
54		...
55		...
56		...
57		...
58		Solgt i 2015 fra Karl Anton Finseth til Tiril Bjørnsen Bårdlund og Kristoffer Lamo.
59		...
60		Her bodde Emil Eidberg med sin familie i mange år. Harald Andre Karlsen kjøpte huset i 2017.
61		Ingen bebyggelse.
62		...
63		Ingen bebyggelse.
64		...
65		...
66		...
67		...
68		...
69		...
70		...
71		...
72		...
73		...
74		...
75		...
76		...
77		...
78		...
79		...
80		...