Ogmund Finnsson (1315–1388)
Ogmund Finnsson (1315–1388) var ridder, riksråd og drottsete. Han var den siste mann av Hestbøætten (Hesby) fra Finnøy i Ryfylke og hadde en sentral posisjon i riksstyret under kongene Håkon VI Magnusson og Olav IV Håkonsson. Han var drottsete etter førstnevntes død i 1380 og fram til sistnevnte ble myndig konge i 1385/1386, sannsynligvis fungerte han videre i funksjonen fram til sin død. Han spilte da en stabiliserende rolle i overgangsperioden fra det innenlandske kongedømmet til det etterfølgende unionskongedømmet.
Han hadde også tidligere vært drottsete i årene 1366–1371, noe som trolig skyldtes at Håkon VI var mye utenfor Norge på grunn av konflikten med mecklenburgerne i Sverige og hansabyene. Han ble sysselmann i Ryfylke og hadde senere visstnok også en større forlening på Vestlandet. Han eide store jordegods fra Åna-Sira til Bergen og også fiskevær i Nord-Norge helt til Lofoten.
Bakgrunn
Han var sønn av ridderen og riksråden Finn Ogmundsson og sønnesønn av baronen og merkesmannen Ogmund Sigurdsson og Øyvor Gautesdatter, datter av baron Gaute Erlingsson til Talgje. Moren til Ogmund Finnsson var Gudrun Sæbjørnsdatter (nevnt 1321), datter av baron Sæbjørn Helgesson og Ragnhild Jonsdatter, søster til Havtore Jonsson, slik at Havtoressønnene var hans fettere. Han var nevø av ridder, riksråd og drottsete Ivar Ogmundsson Rova (senest 1290–1349).
Ogmund ble tidligst gift rundt 1375 med Katarina Knutsdatter (ant. 1360–1407), datter av svensk ridder Knut Algotsson (nevnt 1354–1394) og Märta Ulfsdatter (nevnt 1355–1365), datter av den hellige Birgitta og hadde vært fostermor for dronning Margrete på Akershus festning hvor Katarina vokste opp som Margretes fostersøster og medelev.
Selv fikk Ogmund og Katarina ikke barn.
Virke
Riksråd
Ogmund er nevnt første gang i kildene som barn i 1321 og var nok myndig senest i 1336, da han var medutsteder av et brev fra Hesby. Han deltok i 1343, samme år som faren Finn døde, på det store riksmøtet i Varberg hvor Håkon VI ble hyllet av riksrådet som norsk konge.
Gjennom de neste mer enn 40 årene var han en sentral deltaker på de fleste store politiske hendelsene i Norge, herunder underkjennelsen av fetterne Havtoressønnenes krav på Borgarsyssel og kong Magnus’ og dronning Blancas norske testament i 1347, ombyttet av dronningens morgengave-len i 1353 og utnevnelsen av Henrik Sinclair til orknøyjarl i 1379. At Håkon VI gav 300 lødige (rent metall) mark i bryllupsgave til Ogmund og Katarina, vitner om et nært forhold mellom kongen og Ogmund.
Drottsete
Utdypende artikkel: Drottsete
1364-1371
Han skal i 1364, i hvert fall er det registert i 1366, ha blitt drottsete. Dette var nok fordi kong Håkon VI måtte oppholde seg mye i utlandet på grunn av konflikten med mecklenburgerne i Sverige og hansabyene. Under krigen med hansabyene i 1368–1370 fikk Ogmund i november 1368 kongelig fullmakt til å gi leide til eventuelle sendebud fra hansaen. Han kan året etter ha vært i England året etter, trolig for å få støtte i krigen. I juli 1370 var Ogmund medutsteder av den preliminære våpenstillstandstraktaten med hansabyene, fullmaktsbrevet for norske sendebud til forhandlinger i Tyskland og utbudsbrevet til allmuen i Båhuslen.
Han omtales i kildene som Håkons drottsete siste gang i november 1370, og han må ha fratrådt senest da kong Magnus kom ut av fangenskapet i Sverige i august 1371. Forholdet til mecklenburgerne og hanseatene var ennå ikke endelig avklart, og Ogmund var derfor trolig i England våren 1372 for å få støtte der. I 1376 medbeseglet han i Kalundborg den endelige fredsavtalen med hansabyene.
1380-1386
Kong Håkon VI døde i 1380, og hans sønn og arving Olav VI Håkonsson var bare 10 år og umyndig. Ogmund ledet da som drottsete et formynderstyre for den nye kongen. Etter at Olav Håkonsson ble hyllet i Nidaros i juli 1381, utstedte Ogmund flere kongebrev i perioden fra til 1386. De fleste av disse ble utstedt i Bergen, men også i Oslo og Tunsberg.
Ogmund kan ha vært enda en gang i England som drottsete i 1384/1385. Han fortsatte som drottsete også etter at kong Olav ble myndig i 1385, og hans siste kjente handling i embetet var i oktober 1386.
Sysselmann
Han var sysselmann i Ryfylke, det skal ha vært i perioden 1346–1356, trolig enda lenger. Han var også sysselmann i Sogn i 1359. Det kan tyde på at han hadde en overordnet stilling i forvaltningen på Vestlandet, hvor han også hadde det meste av sitt gods som lå i Sogn, Nordhordland, Sunnhordland, Ryfylke og på Jæren.
Ogmund skjenket jord i Sauherad til Gimsøy kloster for gravsted til farbroren Ivar Ogmundsson Rova, dette var trolig arv fra ham.
Død
4. april 1388 ga han, «syk på legemet, men frisk på sinnet», kannikene i Stavanger jord mot bønnehold og sjelemesse, og han må være død kort etter. Han er gravlagt i Stavanger domkirke.
Det er oppført et minnesmerke over Ogmund Finnsson ved Hesby kirke på Finnøy, avduket av kronprins Olav i 1951.
Ogmund Finnsons vei i Stavanger er oppkalt etter ham.