Søren Schjelderup (1818–1896)
Søren Schjelderup, født 6.oktober 1818 i Lødingen, død 25. desember 1896, var prest.
Schjelderup var sønn av Christoffer Schjelderup, sokneprest i Bø i Vesterålen og i Lødingen, og Sara Susanne Dreyer. Han ble Cand. Theol. i 1848, og arbeidet som førstelærer i Steinkjer før han ble utnevnt til sokneprest i Hattfjelldal prestegjeld i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet. Han var også ordfører i Hattfjelldal kommune 1863-1869. I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i Lærdal i Sogn.
I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved kongelig resolusjon av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»[1] Dette må nødvendigvis være en bolig bygget av Schjelderup.
Han var gift med Jensine Petrine Grüner Klykken, og far til presten Sverre Schjelderup.
Referanser
- ↑ Efterretninger om geistlige Embeder i Norge. Utg. Dybwad. no. 1870. Digital versjon på Nettbiblioteket s.577
Kilder
- Hattfjelldal prestegjeld. Utg. Arrangementskomiteen. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges gejstlighet i 1914. Utg. Hanche. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Søren Schjelderup i Historisk befolkningsregister.
| Artikkelen Søren Schjelderup (1818–1896) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |