Steinkjer Damekor
Steinkjer Damekor ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag. Fra 2009 er de utmeldt av Norsk Sangerforbund. - En æra var slutt. Men koret eksisterer - og søker nye veier, til glede for kormedlemmer og et godt tilvendt lokalt publikum.
Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne
Mottoet som Damekoret valgte den gang i 1934, står seg fortsatt godt; «Med sang vil vi vinne - rettferd og frihet finne». Det viser at her har vi med klasse- og samfunnsbevisste kvinner å gjøre. Den første fanen ble sydd av fruene Astrid Kristiansen og Mary Nyborg i 1937. I 1938 sørget de for å få mottoet påbrodert. I første sesong var de 59 medlemmer under ledelse av formann Ågot Hammer, nestformann Milda Ostad, sekretær Elvida Schjetne, kasserer Therese Wiberg og noteforvalter Ruth Lundemo.
De første sangerstevner
Korets første dirigent ble faktor Gustav Christiansen, og allerede sommeren 1935 deltok Damekoret i Trøndelag Arbeiderkorforbunds stevne i Trondheim. Men noen større oppgaver tok ikke koret på seg de par første årene. Under Arbeiderkorets konsert i Steinkjer kirke jula 1935 assisterte de, og da Arbeiderkoret la pinseturen til Snåsa, Høylandet og Spillum i 1936 ble de med. Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren våren 1937 ble en stor opplevelse for koret. De hadde ikke fått egne drakter ennå, men sangerne stilte i helhvitt, og markerte seg derfor godt blant øvrige sangere. På stevnet i Follafoss den 8. august 1937, veit vi og at Damekoret deltok. Dokumentasjonen finnes i 5-årsberetningen, og forholdene illustreres godt ved to bilder; da lokalbåten la til «brukskaia» og sangere og musikere var på vei opp fra havna.
I februar 1938 avviklet Steinkjers to arbeiderkor en konsert i kirka hvor de sang særnumre og felleskor som ble Gustav Christiansens siste oppgave for koret i det helsa hans sviktet. Etter ham ble Ludvig Moe Weigner engasjert som dirigent fra høsten 1938. I pinsen 1939 deltok koret på Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt stevne på Orkanger. Seinere samme år var de på et stevne i Namsos «av Arbeiderkorene i Trøndelag» hvor det bare var dame- og blanda kor som deltok.
Minner fra krigsårene
Da Steinkjer ble bombet 21. april 1940, medførte det at Damekoret mistet noter, piano, penger og arkivet fra de første år. Sankt Hans aften 1940 møttes damene i Ågot Hammers hytte. «Men det var rart å synge. Vi fikk det liksom ikke til». 16. januar 1941 møtte 25 sangere til den første sangøvelsen etter bombinga. Da var det kommet brev fra Trondhjems damekor med ett sett noter til sangersøstrene på Innherred. Fra Arbeidernes Mannskor i Trondheim kom det penger. 1. mai 1941 ble ikke som tidligere år, men de samlet seg hos formann Ågot Hammer og markerte dagen. De ble servert brus og kaker og hygget seg forteller protokollen. 17. mai ble feiret på Solhaug den 18. mai der Asmund Hagen ble akkompagnert av Ludvig Moe Weigner. På felleskonserten med Steinkjer blandet kor, Steinkjer Mannssangforening og Steinkjer Arbeiderkor på Gimle i jula 1941 mønstret også Damekoret. Korkonserten samlet fullt hus og var særs vellykket. Lokalavisa ga god kritikk til et stolt damekor som hadde fest på Kafè Garberg 5. nyttårsdag. Og 5. juledag arrangerte koret juletrefest på Solhaug, pluss at de underholdt på en fest i Frelsesarmeen litt seinere. Årsmøtet ble avviklet i fru Sundfærs trivelige heim der 21 sangere, dirigent og Arbeiderkorets tillitsmann var til stede og sang, drakk kaffe og fikk deilige kaker. Koret hadde gjennomsnittlig 30 medlemmer de to første krigsåra. 1942 ble et stille år på sangerfronten, men 1943 ble bedre. Nye sangere meldte seg, og i mars hadde de konsert sammen med Mannsangforeningen der Weigners Steinkjersang gjorde særlig stor lykke. Søndag 18. april leide de det som den gang ble kalt «Nasjonalbrakka», som seinere ble kjent som folkeskolens sløydbrakke. Det ble stor suksess med allsang, korsang, og loddsalg med innlagte kaffeerstatningspauser. Trioen Nonstad, Kvam og Hegdahl fikk stormende applaus fra «stinn brakke». 1. Pinsedag deltok koret i gudstjenesten i Mære kirke og da Frelsesarmeen fikk i gang en fengselsforening ga Damekoret en konsert for dem. På et meget godt besøkt årsmøte ga Ågot Hammer formannsklubba til Peggy Midjo etter å ha ledet koret gjennom ni år. Det må heller ikke glemmes at Asmund Hagen skamroste damene for korets velklang da de assisterte under Arbeiderkorets jubileumskonsert i Egge kirke 2. juledag. Og da Liv Tronstad gifta seg med Arbeiderkorets Reidar Pettersen den 28. desember fikk de presangkort fra korene pålydende 40 kroner fra firma Lerviks møbler. Sekretæren avsluttet 1943 med: «Når vi nu atter går inn i et nytt år, er alles ønske det største at det måtte bringe oss fred. Og koret ønsker alle sine medlemmer et kameratslig og godt nytt år». I 1944 var det duket for 10-årsjubileum. Det ble markert med sangaften for medlemmer og innbudte. Men først ble det avviklet sangerfest 29. januar der nær alle kormedlemmer møtte med ledsager, og på ei øvelse heime hos Jorunn Brandtzæg, hadde hun klart å trylle fram bløtkake! Og 9. september deltok koret for første gang i et bryllup; nestformann Helga Aavik ektet Arbeiderkorets Karl Kristiansen. Begge arbeiderkorene deltok med sang for brudefolket i brudens barndomsheim i Gammelvegen på Byafossen. Årsmøtet 1944 ble avsluttet med Barndomsminne frå Nordland før 26 sangere undertegnet protokollen. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere av informantene. Året 1945 ble innledet med sang for Frelsesarmeen både 19. januar og 16. mars.
| Og så kom den største dag vi har opplevet. Den 7. mai med fred. Og slik som vi jublet og sang. Da var vi sangere dagen lang, ja natta med. Og for ei tid. (…) Det ble øvet på spreng til den syttende mai. Den første 17. mai på fem år, som frie norske sangere. I den fineste krisepuss, og med lua på snei marsjerte vi opp. Det var opptreden av Steinkjer Mannsangforening, Steinkjer Arbeiderkor og forsterket Damekor. Den dagen la vi dybde og alvor i sangen samtidig som vi jublet. Vi hadde lyst til å favne hele tilhørerskaren for å få dem med i vår sang. Og det gikk. «Ja vi elsker dette landet» blev sunget av det største kor som noen gang har sunget på Steinkjer | ||
Travel gjenreisningstid
På årsmøtet 29. november 1945 på Susseggs kafé bestemte de seg for å delta både på nordisk arbeidersangertreff i København og Trøndelag Arbeiderkorsangerforbunds stevne i Trondheim sommeren 1946, så her måtte ermene brettes opp for å få i gang arrangementer som kunne gi penger i kassa. Ei teatergruppe under ledelse av A. Stigum, Haldis Hjelde og Eldrun Gording ble nedsatt. Ågot Hammer foreslo en søndagstur til Helseheimen på Verdal og Levanger sykehus og Sofie Brandtzæg ville arrangere tombola så snart Gimle ble frigitt. Disse forslagene endte med at det ble nedsatt en festkomité der Peggy Midjo, Jorunn Brandtzæg, Astrid Stigum, Sofie Brandtzæg, Reidun Kvam og Ida Tronstad ble med. I forkant av årsmøtet hadde Steinkjer Arbeiderparti hatt et arrangement i Nasjonalbrakka, der begge arbeiderkorene deltok. Damekoret sang også for blindesakslaget, og da Steinkjer AUL markerte arbeiderungdommens dag i september, stilte begge arbeiderkorene opp med sang. (Sentrale årsberetninger fra AUF sier at dette var en viktig del av Arbeiderpartiets agitasjonsarbeide som gjerne foregikk i tilknytning til valgkampen.) Offentlige fester ble arrangert på Gildevangen, Skogly, Ognheim, Gimle og Solhaug. Men lykken sto ikke alltid de dristige bi; det ble både speilholke og storm, dessuten registrerte damene at trekkspillmusikk ikke lenger var gangbart: «Nei noe som uler og braker må det være». Ja, til og med på 1. Mai-festen var publikum utakknemlig. Korets medlemmer hadde enda ikke fått grep om den nye tid.
Festene kunne gi fra 30 til 60 kroner i overskudd, noe som ikke monnet særlig. Bare en gang i 1946 klarte de et overskudd på mer enn 100 kroner. Til tombolaen i mai 1948 var det skaffet fine gevinster. Etter tombolaen ble det solgt lodder i butikken hos Rolf Hansen, og da ble resultatet 1.729,26 i netto. Nå var damene fornøyd; med seg sjøl og resultatet! Høsten 1949 bedret økonomien seg betraktelig, det kom støtte fra Kinostyrets kulturfond og en fest på Gimle innbrakte ca 430 kr. Dessuten bevilget Egge kommunestyre 150 kroner til koret som hadde så mange medlemmer fra kommunen. 1. og 17. mai var festlige dager der koret markerte seg godt i opptogene og på flere institusjoner i byen og dens omland. Særlig 1. mai var koret på farten fra tidlig morgen til seine kveld. Man starta gjerne på et aldershjem eller pleiehjem, så gikk de i oppmarsjen med påfølgende sang sammen med Arbeiderkoret, før det hele ble avrundet med sang på Gimle eller et annet «hus» på kvelden. Som for eksempel i 1949. Da var koret på føttene hele dagen; Steinkjer aldersheim, Trana aldersheim + før og etter talen for dagen, sammen med Arbeiderkoret. Siste arrangement var i Kinobrakka kl 2000. 1. mai 1950 ble ikke fullt så aktivt som 1949 hadde vært, men det ble kirkekonsert og sang på Egge aldersheim + både før og etter demonstrasjon sammen med Arbeiderkoret og dessuten sang i Kinobrakka.
I løpet av disse åra ble det avviklet fire sangerstevner: På stevnet i Trondheim i 1946 fikk koret de beste kritikker som ble noe kor til del! Her fra møteboka: «Tenk vi er 52 sangere og ikke èn kan noter. Og enda oppnå å få finest kritikk». Så opprant 8 juni 1947 med solskinn og busslaster med sangere! Damekoret og Arbeiderkoret arrangerte forbundsstevnet. Damekorets nye hvite sangerkjoler var så fine at de skar i øynene på gjestene. Byens tre musikkorps samarbeidet og geleidet sangerne inn på stevneplassen hvor arrangørkorene åpnet stevnet med Sangerhilsen av Sigurd Lie. 26. oktober stilte begge korene på Gustav Christiansens 70-årsdag og hyllet ham med sang. I 1948 reiste 24 av korets medlemmer til landssangerstevne i Trondheim 23., 24. og 25 juli som for Damekorets del ble innskrenket til lørdag og søndag på grunn av økonomi. Også da fikk de gode kritikker; nå ble de beste damekor i Trøndelag Arbeiderkorforbund! 11. juli var Damekoret på stevne på Stiklestad hvor de traff sangerkolleger fra Nord-Trøndelags øvrige fem korforbund; Nord-Trøndelag Sangerforbund, Ytre Namdal Song- og Musikklag, Namdalens Sangerforbund, Nord-Innherad Songarsamlag og Sør-Innherad Songarforbund. Damekoret slo seg sammen med damekorene i Levanger og Kolvereid og skal i følge avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen 3. juni 1948 ha gitt konstellasjonen et eget forbundsnavn.
Tidlig i 1949 starta forberedelsene til distriktsstevnet som skulle være på Røros 2. og 3. juli. Her erfarte man at det ikke er alt man kan forberede seg til. Tross fin tur med bussen til Myhr og Østgård, komfortabel overnatting og god organisering ble turen en plage. Det ble servert bedervet mat på sangerfesten! Derfor; kampen om do-plassene ble det altoverskyggende minnet fra sangerstevnet på Røros sommeren 1949! De var like lite forberedt 3. august 1946; da regna alt bort. Damekoret sang på torvet i anledning Kronprins Olav og statsminister Gerhardsens som skulle til Gjenreisningsstevnet på Mære 4.august. «Krisemalinga rant vekk og håret hang i tjafser. Men sangen gikk bra!». 12. mai 1947 står som en påle i korets historie. Da sang de på direkten i NRK fra Kinobrakka på Sannan. Konserten ble meget godt mottatt; gode kritikker strømmet inn til koret fra fjern og nær, med unntak av i lokalavisa. Følgende ble protokollert: «Tenk, han Wedde i Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen ofra oss ikke en linje i avisa». 28. april 1949 var begge arbeiderkorene i Kinobrakka og sang inn Den var vår denne jord i et arrangement av Ludvig Moe Weigner. Det ble avspilt i NRK 1. mai 1949. 17. november var det duket for 15-års jubileumskonsert i «Kinolokalet». Lokalavisa framhevet korets tolkning av dirigent Weigners Hellig, Hellig, Hellig med Alf Frøseth som solist og Hildur Nonstad ved pianoet, men ga også godord til Arbeiderkoret under ledelse av Asmund Hagen. I Arbeider-Avisa var kritikken nær overstrømmende – også fordi Damekoret sammen med Arbeiderkoret framførte fellesnumre som må ha gjort inntrykk på anmelderen: «Samklangen i korene var prektig» skrev Arbeider-Avisa med spesiell henvisning til Rikard Nordraaks Kaares sang.
13. desember 1949 døde faktor Gustav Christiansen. Han var korets første dirigent som da hadde flyttet tilbake til Trondheim. Koret sendte krans, som ble lagt på av Arbeiderkorets formann, Harald Fornes. På første sangøvelse etter bisettelsen hyllet damene dirigentens minne med Syng kun i din ungdoms vår.
Hver jul var det gjerne konsert 2. juledag i Egge kirke, ofte ble disse konsertene gjort i god samklang med et av byens øvrige kor. I tillegg ble aldersheimene besøkt. Årsmøtene ble avviklet i oktober/november med et gjennomsnittlig oppmøte på 30. De opererte med noe uvanlige adresser for de som ikke har opplevd dem: «AUL-brakka», Dahls-brakka og Suseggs kafé. På årsmøtet 1949 vedtok man å bevilge 100 kroner til Arbeiderkoret for leie av pianoet som karene aldri hadde krevd leie for, og de vedtok å gi et tilsvarende beløp i fortsettelsen, «om kassabeholdningen ville klare det». På årsmøtet i 1950 ble det bevilget 25 kroner til Arbeiderkoret for leie av pianoet. På fylkesutstillinga 1950 deltok koret i allsangen som ble kringkastet fra stevneplassen på Sankthansaften, og 28. juni sang koret et utvalg av sanger på utstillingsområdet som de fikk hele 100 kroner i honorar for! 30. september ankom to store busser medbringende Trondheim Damekor som dagen etter sang sammen med Steinkjer Damekor under fortsettelsen av fylkesutstillinga som da hadde fått betegnelsen Høstutstillingen.
I 1945/1946 hadde koret 54 medlemmer men i 1949/1950 var de 43 aktive sangere, mens neste årsberetning forteller at koret hadde minket til 34, hvorav mange var borte fra øvelsene «av mer eller mindre gyldige grunner». I betraktning av det lave medlemstallet ble frammøteprosenten på årsmøtet 1951 skyhøy: De 29 som da møtte på «Suseggen» utgjorde 85 % av medlemsstokken. Her tar vi med navna på de 24 som undertegna årsmøteprotokollen 8. november 1951: Ida Tronstad, Brynhild Thorshaug, Elsa Ross, Målfrid Holden, Mary Ovesen, Hildur Haugan, Irene Aarhus, Åse Johansen, Julie Josefsen, Gunnvor Haugan, Else Susegg, Ruth Tronstad, Agda Fossli, Ågot Hammer, Liv Pettersen, Sofie Brandtzæg, Jorunn J. Brandtzæg, Alvhild Ovesen, Astrid Stigum, Gudrun Bakken, Peggy Midjo, Mary Skjemstad, Reidun Kvam og Edith Nagelhus. Forslaget om å besøke Helseheimen på Verdal ble det ikke noe av før etter årsmøtet i 1946. Seinere søkte koret å ta en tur dit hvert år. I 1949 ble det foreslått at man for å spare skulle sykle til Verdal. Imidlertid ble det busstur med Arne Bruem. Av et notat i korets møtebok fra slutten av 1950-åra aner man at motivasjonen for å besøke Helseheimen kunne være mangfoldig: «Vi skulle tatt riktig mange slike turer som takk for at vi får være friske». På årsmøtet 11. november 1954 møtte 34 sangere som må sies å være bra i betraktning av svært lav oppmøtefrekvens til sangøvelsene over lang tid. Følgende signerte protokollen: Ludvig Moe-Weigner, Haldun Rasmussen, Mary Kulseth, Astrid Stigum, Mary Skjemstad, Brynhild Thorshaug, Anne Marie Thorshaug, Reidun Skjemstad, Kjellfrid Fossum, Åse Johansen, Tordis Kvam, Gunnvor Haugan, Ruth Stene, Ellen-M. Kjesbu, Helga Kristiansen, Mary Ovesen, Elsa Ross, Ida Tronstad, Borgny Småvik, Ruth Tronstad, Eva Solfrid Moxnes, Lilly Øksnes, Reidun Kvam, Agda Aas, E. J. Bratli, Hildur Haugan, Synnøve J. Andal, Gudrun Bakken, Agda Fossli, Synøve Tronstad, Alfhild Tronstad, Julie Josefsen, Alvhild Ovesen og Peggy Midjo.
Sangerdrakt
- Første gang vi hører om Damekorets sangerdrakt var til stevnet på Støren i 1937 da de stilte i hvitt; enten skjørt og bluse eller kjole. Til forbundsstevnet på Steinkjer i 1947 så vi at damene hadde fått sydd seg hvite kjoler – som «var så fine at de skar i øynene på gjestene». Selv om ikke alle følte seg så uskylds rene kom årsmøtet i 1949 likevel til at kvitkjolen fikk klare seg en stund til.
- På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde Motejournalen ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai 1956 ble korets nye bluser innviet.
- På styremøte 15/1 1959 la formann Helga Kristiansen fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det.
- I 1964 ville sangerne igjen ha ny sangerdrakt, og flertallet ville ha innsvinget jakke. Formannen fikk i oppdrag å bestille 70 meter draktstoff og eventuelt hvite nylonbluser i stedet for de hvite kravene man hadde brukt før. Resultatet ble mørkeblå terylenedrakt og hvit nylonbluse med lange ermer og mansjetter.
- 19. november 1976 ble det valgt komité for nye sangerdrakter: Helga Kristiansen, Borghild Wærnes, Solvår Røsegg og Solfrid Stubmo. Og sommeren 1977 fikk de kjoler i rustrødt. Denne må det å ha vært mangler ved, for 12. januar 1979 diskuterte man igjen kjøp av ny drakt til Landssangerstevnet i Trondheim. Saken ble tatt opp på medlemsmøte 21. januar der det kom mange forslag, men «det virka som at styrets forslag om vest, skjørt og bluse ble godtatt».
- På sangøvelsen 27. mars 1979 møtte Helga Kristiansen med stoff-forslag til sangerblusen. Og allerede 22. mai –79 ble de nye sangerdraktene utdelt: Lyst plisséskjørt med blomstret bluse og mørkeblå blaser. Svært stilig syntes de selv, og de fikk mange fine tilbakemeldinger om drakten på stevnet i Trondheim.
- I 1982 ble det anskaffet nye skjørt til drakten.
- Til 50-årsjubileet ville man ha selskapsantrekk, så i januar 1984 vedtok de at det skulle være bluse og langt skjørt. Resultatet ble sort skjørt og rød bluse med en hvit rose som pynt.
- På styremøte 27. april 1987 ble Torild Hammer og Tove Grønning valgt til å se på pris til ny sangerdrakt. Møteboka sier at den 20. mai hadde Kjellrun med ny sangerdrakt fra Domus, og alle fikk prøvd inn sin størrelse. 9. juni 1987 vedtok styret at koret skulle betale for draktene à ca 1000 kroner. Men i beretningen opplyses at koret hadde kjøpt inn nye drakter og bluser.
- I styremøte 3. mai 1988 forelå spørsmål fra Jorunn Brandtzæg om å få kjøpe den nye sangerdrakten til privat bruk. Det ble innvilget. – Og; Randi Nordgård bestilte nye bluser til drakten via Spar Kjøp- katalogen. Disse blusene skulle betales privat; ca kr 95. pr stk.
Sangerstevner
Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i Follafoss i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og Kolvereid. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros!
Det store i 1951 ble Trøndelag Arbeiderkorforbunds stevne som ble arrangert på Levanger i tida 30. juni–1. juli. Steinkjer Arbeiderkor fastslo at dette var det beste stevnet som forbundet hadde avviklet til da. Damekoret framførte to av sine glansnumre, Ave Maria og Panis Angelicus.
Sommeren 1952 var det Nordisk arbeiderkorstevne i Göteborg, 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på Samfunnshuset 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at Greåker Mannskor hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i Samvirkelaget Steinkjer. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne.
12.–13. juni 1954 deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på Orkanger. Det ble en fin kirkekonsert i Orkdal kirke på Fannrem med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å komme igjen «sju gong argar neste gang».
Pinsehelga 1955 fikk Damekoret som ett av fire kor fra Trøndelag æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i Mo i Rana. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».
9. og 10. juni 1956 ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på Larsens hotell og Hotell Bristol og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958.
Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i Oslo fra 26. juni 1958 er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele Norden og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum.
Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i 1959 viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers kemner Arnold Aalberg med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra Melhus, ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører Åmunn B. Solberg holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i kapellet kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i «Sangerhallen». Etter at Levanger Damekor, Sundland Blandetkor og Arbeidernes Kvinnekor fra Trondheim hadde vært på henholdsvis Egge, Ogndal og Steinkjer Aldersheim hadde sangerne fri til oppmarsjen starta fra Samfunnshuset kl 1600 og gikk til Sangerhallen der profankonserten startet kl 1700 med et mektig program av åtte enkeltkor. Særnumrene spente fra Mens bjeller og lokkende lur via Havsalt til Arbeidervår og Det er Norden. Mannskorene framførte Der ligger et land og konserten ble selvsagt avrundet med Det er Norden framført av alle korene under ledelse av Asmund Hagen med musikkledsagelse.
De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom 1960 1970 og 1980 årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til Tammerfors, Ålborg, Oslo, Stockholm og Pori i Finland var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i 1987, dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende. 12. og 13. juni 1971 sto Damekoret sammen med Steinkjer Blandakor igjen som arrangør av forbundets distriktsstevne på Steinkjer, der damekorets formann Helga Kristiansen ledet stevnekomiteen på en fortrinnlig måte. På dette stevnet deltok også Fagerheim skolekor som gjestekor ledet av Arne Ragnar Moen.
På 1990 og 2000-tallet ser vi at stevneaktivitetene minket betraktelig. 1990 deltok koret på landssangerstevnet på Hamar. Et stevne som ga sangerne særdeles positive opplevelser. Stevnet i Tromsø i 1991 var på det jevne, men ble en stor utgiftspost for koret som støttet hver sanger med 1800 kr. I 1995 ble distriktsstevnet for 12 kor fra Trøndelag og Nord-Norges Arbeiderkorforbund arrangert sammen med Steinkjer Blandakor fra 9. til 11. juni. Under åpningskonserten på Dampsaga lørdag 10. juni åpnet Damekoret med Den fyrste song og Bred dina vida vingar. På festkonserten deltok de med Du er mitt solskinn, Midtsommerdans og Hallo Dolly. Også denne gang fikk Damekoret ros for sitt organisasjonstalent. Da Røros Arbeiderkor arrangerte det 29. distriktsstevne med 13 kor 7. – 9. juni 1996 var Steinkjers damer også absolutt til stede. Da hadde de lagt om på stilen: På sangerhuset framførte de Ei lita jinte i New look, Jøss er det deg og Innerst i sjelen og under kirkekonserten i Røros kirke framførte de Halleluja Pelo tsa rona fra Sør Afrika og Innerst i sjelen. På det 70. jubileumsstevne i Trondheim 18. – 20. juni 1999 deltok koret igjen med sitt nye, moderne program, denne gang med den engelske madrigalen Now is the Month of Maying og Når jeg blant englers kor i Vår Frues kirke og Blåklokkevikua og Ja-Da på profankonserten i Arbeiderforeninga. 27. – 30. juni 2002 var de på Nordisk stevne i Tromsø.
Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni 2006 kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens Halleluja og Øyvind Stavelands Tir n`a noir i kirka og Route 66 og From this moment on i «Høvel`n» på Dampsaga.
Dirigentene
Korets første dirigent var faktor Gustav Christiansen, fra 1934 til 1938.
Bankmannen Ludvig Moe Weigner ble engasjert fra høsten 1938. Weigner forble trofast, ja mer enn bare stilte opp foran koret. Han komponerte, arrangerte, skrev tekster og var et unikum som koret ikke kunne være foruten. Men så; torsdag den 31. januar 1952 inntraff det første store drama i korets historie: Weigner sa opp stillingen som dirigent. Han hadde da lenge overveid å slutte på grunn av at det var så dårlig oppmøte på øvelsene, og han sluttet på kvelden! Ekstraordinær generalforsamling ble holdt. Frustrasjonen må kanskje ses i sammenheng med den retning koret hadde tatt, sett på bakgrunn av resultatene som var oppnådd tidligere. Nesten alle medlemmene møtte til generalforsamling. Weigner var også der. Men, hvor skulle de nå få tak i ny dirigent? De ble enige om å spørre Svein Løseth. Etter møtet var det festlig samvær med kaffe og kaker. Så en eiendommelighet: Weigner dirigerte koret to – tre sanger og til slutt takket formannen Weigner for innsatsen gjennom de 14 år han hadde vært dirigent. Og; Weigner takket koret. Helt tydelig ble dette oppfattet som en dyp krise, det ser vi av at så mange møtte opp. Ville Weigners aksjon virke til at oppmøtet og øvelsene gikk bedre i framtida? Det var mye som sto på spill. Nordisk arbeidersångarfest i Göteborg sommeren 1952 lå nok også i bakhodet på mange korister. Møteboka forteller ellers at kveldens utlodning ble vunnet av Ida Tronstad som kunne ta med seg 1 kg egg.
Svein Løseth startet som dirigent torsdag 14. februar 1952. Men neste krise inntrådte allerede i august 1953. Da fikk Løseth vansker med å fortsette på grunn av sitt arbeide. Det løste man ved å engasjere frk Gausen til stemmeøvinger en øvingskveld og Løseth som dirigent neste torsdag. Men det ble ny krise. Våren 1954 sa Svein Løseth fra seg dirigentjobben etter sangerstevnet på Orkanger i juni.
Til tombolaen på Samfunnshuset høsten 1954 ville damene ha en potpurri av populærmelodier som de ba sin tidligere dirigent Weigner om å «sy sammen». Det ville musikeren Ludvig Moe Weigner gjerne. Dertil sa han ja til å fortsette som korets dirigent! Smart tenkt kan man si, men kanskje var det mer av en tilfeldighet dette? Uaktet; varsel om at ei ny krise var i emning inntrådte høsten 1957. Da varslet Weigner igjen om at han slutta om frammøtet ikke bedret seg! En forbedring må tydeligvis ha skjedd, for vi finner ikke noe om mangel på dirigent før i februar 1959. Da ba sjømannsmisjonen om et par sanginnslag til et arrangement 9. mars, der styret vedtok følgende formulering: «Vi foreslår for koret at vi gjør det i tilfelle vi får dirigent igjen», uten noen annen forklaring. Men «minikrisa» gikk over. Sommeren 1960 sto man på farten til å ta en sangertur til Lierne, da leste formannen, Helga Kristiansen et brev fra Weigner der han sa at han måtte slutte som dirigent på grunn av helsa. Denne meldinga kom nok ikke som en bombe, men den var hard nok å svelge.
Per Mølnå overtok dirigentstaven. Det hele endte i fordragelighet. Weigner ble takket av på skikkelig vis, med festivitas, god mat og godt sangerhumør. Formannen overrakte Weigner dukken «Sølvi»; en sangersøster i miniatyr som en rørt Weigner satte veldig stor pris på.
Våren 1962 takket Mølnå for seg og Ole Alstad trådte inn som dirigent fra høsten, men han varte knappe to år. I april 1964 forsvant han.
Helga Kristiansen og Elsa Haugdal påtok seg å spørre gammeldirigenten. Han ville ha godt frammøte, og dermed trådte Ludvig Moe Weigner inn igjen. Denne gang ble han til sommeren 1967. Da var det definitivt slutt, helsa holdt ikke lenger. På en festlig tilstelning i hobbyrommet ble Weigner hedret og utnevnt til korets første æresmedlem og fikk dessuten overrakt Trøndelag Arbeiderkorforbunds 25-årsmedalje.
Oddvar Eliassen som ble korets nye dirigent, varte til sommeren 1971, da måtte han gi seg pga for mange andre oppgaver.
Det gikk noen få dager så hadde man kapra Arne Ragnar Moen som i første omgang ble i et par år. I september 1973 kom Asmund Hagen inn som vikardirigent i noen måneder til Moen stilte igjen. Men Moen var mye opptatt med andre gjøremål som ledet til at styret og koret drøftet saken, men det gikk seg til og Moen fortsatte til sommeren 1976.
Da kom Unni Tyldum og overtok taktstokken. Hun varte til sommeren 1978.
Håkon Vigen starta 3. oktober 1978, men ble syk i februar 1979, og Arne Ragnar Moen, Unni Tyldum og Hagen trådte til som vikarer. I styremøte 21. mai 1979 ble det opplyst at det var en mulighet for å få Moen tilbake som dirigent fra høsten. På sesongens siste styremøte ble det besluttet å gi blomster til Moen for hans gode bistand: Han fortsatte fra høsten 1979!
Moen ble avløst av Svein Løseth i september 1980, men allerede i oktober mistet de ham igjen.
Fra 4. november 1980 kom Lussi Vatn Indreråk, men hun lovte seg ikke lenger enn til jula samme år. I styremøte 13.1. 1981 opplyste formannen at Sigrid Skogan «er villig til å øve med oss til vi får ny dirigent». Samtidig sies det at «Vi prøver å hjelpe Løseth med å finne halvdagsjobb». På sangøvelsen 17. mars 1981 opplyste formannen at Svein Løseth var på tur tilbake; han ville overta koret etter påske. Første øvelsen ble 21. april, og Løseth opplyste at han ville være permanent tilbake fra høsten – i mellomtida ville hans datter Elin Løseth trå til når han var forhindret.
Da Løseth dro tilbake til Møre overtok igjen Arne Ragnar Moen og Sigrid Skogan som vikarer sammen med Elin Løseth. Men fra høsten var Svein Løseth på plass. Til sangøvelsen 30. mai 1983 var Løseth sykemeldt. Da stilte fru Skogan opp.
Tove Lonkan, Blandakorets dirigent stilte fra 6. juni og hun ble med til distriktsstevnet i Mo i Rana samme sommer. På styremøte 20. juni ble dirigentsaken drøftet i full bredde. Men enda på styremøtet 23. august 1983 hadde man ingen ny dirigent. På medlemsmøte 30. august ble det opplyst at Oddvar Eliassen ikke hadde sagt nei, men endelig beskjed ville komme seinere. I styremøte 20. september møtte korets «nye» dirigent Oddvar Eliassen. Da han ble utsatt for en ulykke i september året etter steppet Svein Løseth inn som vikar. Men på styremøte den 29. november 1984 opplyses det at Løseth så godt som har sagt nei til å fortsette.
Og på styremøte 12. desember forteller formannen at hun har vært i kontakt med Britt Lillian Bjørhusdal, som hadde sagt seg interessert. Hun ble ønsket velkommen på medlemsmøtet 8. januar 1985. Fra høsten 1987 til våren 1988 ble det ei rein dirigent-tørke.
Så kom Ivar Uggelstad fra Levangeroktetten på sin første øvelse 8. mars 1988, uklart hvor lenge han ble.
Men på styremøte 15. august 1988 møtte også korets nye dirigent Kari Anne Inderberg. En dirigent som stilte krav. Det hele roet seg etter en stund. Men – akk; 13. november sendte hun brev til koret og sa opp stillingen fra nyttår, pga arbeide med barnekoret.
Svein Løseth begynte igjen i februar 1990. Årsmøtet 5. juni samme år behandler igjen dirigentspørsmålet, og da vil man spørre Britt Lillian Bjørhusdal om hun vil ha igjen jobben.
Imidlertid viser neste års protokoll (1991) at Hilde Adelsten Elvestad har vært korets dirigent.
Steinkjer 100 år
Ved inngangen til byens 100-årsfest i 1957 ville Arbeiderkorene i Steinkjer ut på tur. Den tok de sammen; til Verdal, via Levanger. På Innherred sykehus sang begge korene i alle avdelingene; «til stor glede for pasientene». På Helseheimen i Verdal hadde de hver sin avdeling med særnumre før de gikk sammen i to fellesnumre.I et møte hos Gudrun Bakken ble det fylt ut spørreskjema om jubileumsfeiringa og diskutert litt fram og tilbake om hvilke programposter Damekoret kunne bidra med i jubileumsåret. 9. mars sang koret for vanføreforeningen på et møte i Grand Hotell.
1. og 17. mai 1957 forløp omtrent som vanlig, uten de helt store begivenheter for koristene. Men tirsdag 7. mai på formiddagen var koret ved Steinkjer aldersheim og sang. Der ble de filmet, fortelles det i korets møtebok. På kvelden, kl 20 sang de fra paviljongen som var reist i Kongens gate. Blant annet sto «Jubileumsvalsen» av Ludvig Moe Weigner på programmet, med Alf Frøseth som solist.
20. mai ble det drøftet å få til en offentlig fest på «Malihaugen» med festbuss fra torget. Koristene ble bedt om å ta med venner for å få «fullt hus». Men det viktigste momentet man drøftet var nok rollen Damekoret hadde påtatt seg i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Tidligere hadde man blitt enige om at koret skulle få sydd krinolinekjoler og opptre med en avdeling i dem.
2 pinsedag dro koret på sangerutflukt. Turen gikk om Beitstad, Malm, Brattingfoss, Holdenvatnet og til Follafoss. Dvs. de kjørte direkte til Brattingfoss og så på pumpekraftverket som var ferdigstilt i 1955. Verket imponerte damene. Ved Hø(l)ddin var det anledning til en båttur, men de fleste lot det bli med utsikten, god mat og kaffe. I Follafoss ble det mer kaffe, før de inntok Malm og fikk kjøpt skinkesteik m/grønnsaker og is til dessert. Litt ut på kvelden dro de glade og fornøyde til Ungdomslagets Symra`s forsamlingshus Granheim i Sprova og holdt fest som i tillegg til å innbringe god åtgaum for korets sang, ga over 400 kroner i korets slunkne kasse!
Lørdag 13. juli ble en av de store dagene for Damekoret under byjubileet. Krinolinekjolene ble brukt under forestillingen de sto for i Skolegården. Som medspillere hadde de alliert seg med Levanger Damekor, Steinkjer Arbeiderkor og Arbeidernes musikkorps samt den unge visesangeren Astrid Guddingsmo fra Verdal. 14 åringen hadde da holdt på i et par år med sin gitar og svensktoppmelodier, der Alice Babs sine melodier nok var de mest populære. Seinere på kvelden arrangerte damene fest for seg og sine medspillere i Samfunnshuset. Astrids beste minne derfra er at hun fikk overnatte på Grand hotell etter opptredenen. At pappa var med, var likevel ikke så artig. Karrieren til den unge lovende visesangeren ebbet ut henimot 15-årsalderen. («Det ble litt ekkelt og vanskelig»). Nå (2009) synger Astrid Olsen i Ørmelen Blandet kor i Verdal.
De fargerike krinolinekjolene gjorde seg om mulig enda bedre i opptoget gjennom byen på Steinkjer-utflytternes dag, 20 juli. Vektermusikken ledet an foran et stivpyntet og ikke så lite stolt og selvsikkert damekor. «Og fotografert vart vi, fra alle kanter», forteller årsberetningen. Da kronprins Olav avduket bautaen over Otto Sverdrup i Gammelheimsparken sang Damekoret.
24. august ble Steinkjer Arbeiderkvinnelag hyllet med sang i anledning sitt 50-årsjubileum, og dagen etter var koret med og markerte arbeiderstevnet i byen. På høsten starta en serie fellesøvelser med Arbeidernes Musikkorps og Steinkjer Arbeiderkor med sikte på en matiné til 1. Maidagen 1958. Jo, 1957 ble et begivenhetsrikt år, både for Steinkjer by og Steinkjer Damekor.
Årsmøtet 1957 ble avviklet på Meierisalen den 12. oktober. I årsmøteprotokollen får vi vite at korets oppsang var Et syngende folk. Men bare 19 undertegnet protokollen! Imidlertid legger vi merke til at fire av dem var nye, og unge. Det er den karakteristiske loddrette «formskriften» med forenklede og runde bokstavformer som røper dem. 1957 ga et rimelig bra økonomisk resultat: Koret fikk til sammen 1300 kroner i støtte fra 1. Mai-komiteen, Egge kommune, Jubileumsmessens komité og kulturfondet i Steinkjer kommune.
Populære julefester
Første gang Damekorets julefest ble tatt opp var i et felles styremøte som formann Jorunn Brandtzæg innkalte til med Arbeidermusikken og Arbeiderkoret onsdag 25. november 1956. Det ble enighet om at arrangørene skulle stille med hver sin nisse. Nissepakker skulle fylles av hver kor- og korpsdeltaker til så mange barn som han/hun skulle ha med seg på juletrefesten med et eple, en pakke «Gullvafler» og en appelsin. Den aller første juletrefesten ble arrangert 2. januar 1957. Voksenfesten starta kl 2000 og var en tegnefest til kr 3,- per person. Som underholdning skulle hvert lag stille med viser, allsang eller annet. Som vi ser; et ganske ambisiøst program som krevde mye organisering fra forening og enkeltmedlemmer, der deltakerne også skulle ha med smørbrød og kaker. Juletrefestene gikk greit; barna fikk pakker, varm sjokolade og boller. På kvelden festa de voksne med Harald Kvam ved pianoet. Et skår i festgleden var at så mange skulle på arbeid dagen etter og derfor ikke kunne være med.
Det gikk tre år til neste julefest: 5. januar 1960 viser bøkene at da var Damekoret alene om julefesten som omfattet barnefest på dagen og voksenfest på kvelden. Tilsammen ga dette 334,- kroner i overskudd. Neste gang ble festene avviklet 3. juledag 1962. Da var det fullt på Samfunnssalen med juletrefest der Torgeir Løkken viste to barnefilmer og «noen flinke piker fra Steinkjer amatørscene danset ballet». Georgs band og Egge skolekorps spilte. Nissen kom med pakker og det ble kaffe og kaker til de voksne. På kvelden var det voksenfest med musikk av Råens. Bare 17 av korets medlemmer møtte, så det ble en noe spe sang, men arrangementet ga penger i kassa!
Av møteboka datert 8. desember 1964 framgår det at den tradisjonelle julefesten skulle avvikles 3. juledag 1964. (Dette tyder på at det hadde vært slik fest i 1963 også). Etter festen ser vi at det var gammeldans på kvelden. Begge salene var fulle av festglade mennesker. Salget i restauranten gikk raskt unna, og spekepølselotteriet gikk godt. Det var frk. Weigner som var kveldens sangstjerne – som fikk stor applaus.
Og slik kan vi stort sett repetere suksessen med julefestene for 26 år nesten i ett strekk, fram til og med 1986! Oppskriften på suksessen er å finne i at koret evnet å fornye arrangementet i takt med tidens krav. Da festen ikke ble arrangert i jula 1969 fikk koret så mange tilbakemeldinger fra skuffete barn, at det i seg sjøl synes å ha vært drivkrafta. Her har vært mange gode krefter i sving. Ett av de mer tradisjonelle var Fagerheim skolekorps som kom inn i arrangementet fra jula 1970. Arrangementet krevde etter hvert stor innsats fra koret og i 1971 valgte man et eget juletrefestutvalg med Jorunn Brandtzæg, Gudrun Bakken og Solfrid Stubmo. Jorunn virker å ha blitt fast inventar på juletrefestene. Men i 1982 kom denne komiteen på banen: Randi Eidsvåg, Molla Malmo, Inger Våde, Jorunn Lenn, Elsa Haugdal og Tove Aa. Lorås. I 1978 hadde inngangspengene til voksenfesten økt til 25 kroner. Men i 1986 var det altså slutt.
Jubileer
Steinkjer Damekor har markert sine jubileer hvert femte år. Et fellestrekk er at markeringene har fungert både som lim og gjødsel - for å holde sammen, og få ny framgang og vekst. Første gang det var duket til fest var på Solhaug den 4. november 1939, da skrev Ågot Hammer to sanger som ble veldig godt mottatt.
Før 10-årsjubileet i 1944 sto det litt strid om feiringa. Styret mente den måtte utstå til seinere. Det var «ingen mening i å arrangere 10-årsfest i disse knappe tider». Dette vedtaket ble nedstemt på kormøtet den 28. sept., og resulterte i en sangaften for medlemmer og innbudte i Nasjonalbrakka. Til denne markeringa skrev Ågot Hammer også en sang, men på grunn av teksten og tidens forhold signerte hun bare med «jubilant».
Til 15-årsdagen, lørdag 29. oktober 1949 ga Arbeider-Avisa en trespalters omtale av Steinkjer Damekor i en fin blanding av faktaopplysninger og lykkeønskninger. Kl. 2000 samme kveld ønsket toastmaster; Mary Skjemstad gjester og medlemmer velkommen til bords på Solhaug. God mat og drikke ble servert og festen varte til ut i de bite små søndagstimer. Tradisjonen tro trådte Ågot Hammer til med både jubileumssang og skjemtevise. Faktor Gustav Christiansen møtte dessverre ikke, men ble stor hyllest til del for sitt gode lag med dirigentstokken i korets første år. Jubileumskonserten gikk av stabelen 17. november. Både Arbeider-Avisa og Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen ga strålende omtaler.
20-årsjubileet dveler vi litt ved. Det var lagt til Håndverksalen lørdag den 30. oktober 1954. Denne gang ble forsamlingen ledet gjennom middagen av Elsa Ross. Og igjen hadde Ågot Hammer laget to sanger som ble veldig populære. Da det uanmeldte Trondheim Damekor kom syngende opp trappene økte nysgjerrigheten i takt med sangen. Steinkjer Damekor fikk overrakt gaver, både fra Trondheim Damekor og Trondheim Pikekor, men også en masse andre gaver og telegrammer med lykkeønskninger. Blant annet fra Steinkjer Arbeiderkor, Steinkjer Bygningsarbeiderforening og Faglig utvalg i Steinkjer. Etter middagen kom Arbeiderkoret på besøk og framførte tre sanger. Ordenskomiteen; Haldun Rasmussen , Helga Kristiansen og Jorunn Brandtzæg hadde også lagt alt til rette for et festlig innslag. Iført korets nye blå ordensdrakter kom de skridende inn med «Den Gyldne Skala» på hodet. Seks sangere fikk 20-årsmerket: Ågot Hammer, Ida Tronstad, Gudrun Bakken, Sofie Brandtzæg, Mary Ovesen og Agda Fosli. Ytterligere ni fikk 15-årsmerket, seks fikk 10-årsmerket og fire 5-årsmerket. Både Trønder-Avisa og Arbeider Avisa skrev gode reportasjer om begivenheten som virker å ha imponert pressens representanter med hva Steinkjer Damekor presterte, både reint sanglig og organisatorisk. Korets opptredener i NRK ble framhevet i Arbeider-Avisa, mens Trønder-Avisa la mest vekt på damenes betydning i lokalsamfunnet.
I 1959 ble 25-årsjubileet markert med en sangaften i kapellet lørdag 18. oktober. Der var det fullt til siste plass; som skulle tilsi at det var om lag 210 som overhørte konserten med assistanse av solisten Frits Nesbak, fru Grøtte på piano og orgelakkompagnement ved fru Høin. Koret avsluttet med et av sine favorittnumre: Panis Angelicus der Nesbak hadde et soloparti. Den festen damene laget for seg og sine ble husket med glede i mange år etterpå. Dette skyldtes ikke minst den gaven som «Ogndalingan» (Seks sangersøstre med tilhørighet i Ogndal kommune) hadde laget: Ei dukke kledd i korets sangerdrakt og med alt tilbehør – ned til minste detalj. Gaven ble umiddelbart adoptert som korets maskot og montert på toppen av fanen. Dessuten ble Ludvig Moe Weigner overlevert en miniatyr av korets fane. Også den var designet og brodert av en av «Ogndalingan»; den allestedsnærværende Jorunn Brandtzæg. Når så middagen var «alle tiders flott» og musikken ble servert av «Skar og sønn», så skal det si at alt var perfekt! Ågot Hammer var selvsagt også i ilden denne kvelden. Hun sa fram talen for herrene, og hadde laget sanger og dikt til jubileet, slik hun hadde gjort ved hver eneste anledning fra korets start i 1934. Alt ble bundet sammen av kveldens toastmaster Haldun Rasmussen.
På styremøtet 27. august 1974 ble jubileumsåret drøftet, i sær høstens hyggekvelder. Neste gang de møttes var hos dirigenten. Da ble ordenskomiteen valgt, og «Husker du»-kvelden fikk mer «kjøtt på beina». Allsangene ble tatt ut og «gammeldirigent» Hagen foreslo et sjømannstablå som styret samlet seg om. Husker du-kveldene ble datofestet til 1. november på Samfunnshuset i Steinkjer, 5. november på Henning Samfunnshus og 10. november på Vålen i Ogndal. Brannen i Samvirkelagsgården på Sørsia i oktober gjorde at koret ble husville i en periode, men det løste seg ved at formannen til styremøtet 21/10 opplyste å ha ordnet med leie av «Herregårdsstuen» på Breidablikk til feiringen av 40-årsjubileet. Det ble det sendt invitasjon til Steinkjer, Egge, Henning og Ogndal samt Jernbaneforeningens alderstrygdforeninger til Husker du-kveldene. Da ble det også bestemt at den eldste som møtte til hver kveld skulle få en oppmerksomhet i form av en blomst eller plante. Husker du-kveldene ble en veritabel suksess. Alle hus var fulle! Og de ble rost: Lokalsamfunnet viste at de satte pris på sangerne. Årsberetningen forteller at «det forløpne år har vært oppmuntrende, og særlig den gjenklang vi fikk på våre arrangementer i høst, tyder på at vi fremdeles kan glede mange andre enn oss selv med vår sang».
På hyggekvelden til 45-årsjubileet la man opp etter noenlunde samme resept: Pensjonister fikk gratis adgang mens andre betalte 5,- kroner, men man klarte ikke å matche 40-årsjubileet.
Til 50-årsjubileet var man igjen mer tradisjonell. Kirkekonserten 21. oktober 1984 ble gjort sammen med Ogndal spelmannslag og Helga Høin på orgel. Koret framførte Mori syng, Så ha Gud elsket verden, Herre hør, Nobody, Bergmannssalme, Motett og Intermezzo. Dessverre, det eneste som står igjen etter det jubileet er et leserinnlegg fra «Tilhører» som fikk sitt hjertesukk på trykk 27. oktober om pressens manglende interesse for 50-åringens flotte konsert. Ellers ble det innspilt en kassett som viste korets bredde i repertoar. Dette skjedde i Fjøset Studio som har all ære av kvaliteten. På selve jubileumsdagen 29. oktober hadde koret ordinær sangøvelse, og da stilte fru Olaug Hagen med både blomster og konfekt + gode ønsker i anledning 50-årsdagen.
55-årsdagen var derimot noe utradisjonell. Da inviterte man alle forbundets kor og Snåsa Mannssangforening til markeringen i Stod Samfunnshus. Det ble servert ost, kjeks og vin. Sofie Brandtzæg og Mary Ovesen ble overrakt diplom og blomster for 55 års medlemskap og æresmedlemmene Mary Skjemstad og Hildur Haugan fikk blomster. Arrangementet ga et overskudd på over 4000 kroner, hvorav 1000 ble sendt som gave til Forbundet som på den tida sleit med økonomien. På jubeldagen reiste Damekoret med buss til Levanger kirke hvor koret sang under gudstjenesten, så var det sang på Åsen syke- og aldersheim i Levanger og tilslutt ved Hamrum eldrepensjonat i Sparbu.
65-årsdagen var ikke mindre utradisjonell. Da inviterte man til jubileumskabaret med stoff fra Cabaret, West Side Story, Annie get your gun, Oklahoma, Sound of Music, Trollmannen fra Oz, Hello Dolly, Jesus Christ Superstar og My Fair Lady.
70-åringene markerte seg enda mer moderne; med konsert sammen med Jørn Hoel.
Tillitsvalgte
Steinkjer Damekor har hatt mange og dyktige tillitsvalgte som alle skulle ha hatt sine utmerkelser og hedersbevis. I denne framstillingen kan vi likevel ikke ta med alle, og da har vi valgt å nevne de som har vært formann/leder med angivelse av det antall år de fungerte i vervet samt at tallet i parentesen representerer det antall år vedkommende har tjent koret i alle de styreverv hun har hatt.
- Ågot Hammer 9 (14)
- Peggy Midjo 10 (13)
- Edith Nagelhus: 2 ( 4)
- Jorunn Brandtzæg 8 (15)
- Helga Kristiansen 8 (20)
- Sofie Brandtzæg 1 (10)
- Mary Skjemstad 6 (17)
- Else Haugdal 4 ( 7)
- Randi Eidsvåg 18 (26)
- Torild Hammer 3 (11)
- Tove Grønning 4 (23)
- Merete Tønne 2 ( 8)
Som vi ser; en imponerende innsats – for sangen og for bevegelsen.
- Styret i det 75. jubileumsår 2009:
Randi Eidsvåg, leder. Tove Grønning, Heidi Sandmo, Lillian Høisæther, Harriet Brattli, Torill Westrum og Bente Barstad.
Ida Tronstad – en av veteranene i Steinkjer Damekor. Hun var med allerede da koret ble stiftet 29. oktober 1934 – og var en ivrig, samvittighetsfull og pålitelig sanger med godt utviklet ”sangerhumør”.
Steinkjer Damekor gjorde stor furore med sine egenkomponerte og sjølproduserte krinolinedraktet da Steinkjer feiret sine første 100 år i 1957
Jorunn Brandtzæg - et av Steinkjer Damekors største aktivum gjennom tidene. Her på Nordisk sangerstevne i Ålborg, Danmark
Den 14 år gamle Astrid Guddingsmo fra Verdal står her på scenen oppbygd for anledningen i skolegården (Steinkjer Folkeskole) i anledning Steinkjers 100-års-jubileum i 1957.
Steinkjer Damekor har vært på sangerstevne i Trondheim i 1956
Asmund Hagen fra Byafossen var musiker, komponist og dirigent. Han dirigerte i sin tid både Steinkjer Arbeiderkor i 21 år, Steinkjer Damekor og Byafossen Songlag, samtidig var han med i Orkesterforeningen i Steinkjer, hvor han forøvrig også avanserte til å bli dirigent.
Felleskonsert med Steinkjer Arbeiderkor og Steinkjer Damekor 1945-1946
Steinkjer Damekor på sangerstevne med «nydirigenten», Ludvig Moe Weigner på Støren i 1937
Kilder
- Halvorsen, Terje: Partiets salt:AUFs historie, Oslo 2003
- Hansen, Guttorm: Namsos Arbeiderparti 100 år. 1898-1998, Namsos 1998
- Hegdahl, Per Asbjørn: I dur og moll:Orkesterforeningen i Steinkjer, Steinkjer 2004
- Helberg, Johanne M.: «Trøndelag og Nord-Norges Arbeiderkorforbund 70 år» i Årbok 1999, Arbeiderbevegelsens historielag, Trondheim 1999
- Huldt-Nystrøm, Hampus: SANGERLIV Et verk om korsang, Oslo U. Å. (1959)
- Hurum, Hans Jørgen: Musikken under okkupasjonen, Oslo 1946
- Krekling, Sigurd: Namsos 1914-1954, Namsos 1961
- Kristiansen, Gunnar E.: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» i Sparbu Historielag Årbok 2006
- Kristiansen, Gunnar E.: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» i Sparbu Historielag Årbok 2007
- Kristiansen, Gunnar E.: Livet i småbyen Steinkjer på 1950-talet, (SteinkjerSAGA). Steinkjer 2008
- Mohrsen, Jens Bjarne: «Trøndsk musikkliv 1974-75» i Årbok for Trøndelag 1975, Trondheim 1975
- Saxvik, Kjell: Stortingsmann Albert Moen, Steinkjer 1980
- Solum, Gunnar (red): Veien mot rettferd og lysere kår. Nord Trøndelag Arbeiderparti 100 år 1903-2003, Namsos 2003
- Steinkjer Arbeiderkor: Protokoll – fra høsten 1940 tom 1967.
- Steinkjer Blandakor: Jubileumsberetning 90 år. U.Å.
- Steinkjer Damekor: Møtebøker fom 5/10 1940 tom 13/2 1990
- Steinkjer Damekor: Årsmøteprotokoll fom 11/11 1941 tom 4/6 1994
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekor Jubileumsfest 1934-1954, Steinkjer 1954
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekors 30-årsberetning 1934-1964, Steinkjer 1964
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekors 35-årsberetning 1934-1969, Steinkjer 1969
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekors 40-årsberetning 1934-1974, Steinkjer 1974
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekors 45-årsberetning 1934-1979, Steinkjer 1979
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekors 50-årsberetning 1934-1984, Steinkjer 1984
- Steinkjer Damekor: Steinkjer damekor 60-år 1934-1994, Steinkjer 1994
- Svendsen, Leif, Toralf Aalberg og Olaf Hindberg: Foldafoss Arbeiderlags 25 års beretning 14. oktober 1923 – 14. oktober 1948. Foldafoss 1948
- Trøndelag og Nord-Norges Arbeiderkorforbund (TNA): Beretning 60 år 1929-1989, Trondheim U. Å. (1989)
- Trøndelag og Nord-Norges Arbeiderkorforbund: Beretning 70 år 1929-1999, Trondheim 1999.
- Trøndelag Arbeiderkorforbund: Stevne i Steinkjer 12. og 13. juni 1971. Arr: Steinkjer Damekor og Steinkjer Blandakor, Steinkjer U. Å. (1971)
- Zachariassen, Aksel: Med sang mot felles mål, Norsk Arbeidersangerforbund gjennom 50 år, Oslo 1958
- Aamot, Kr.: Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år 1864-1939, Oslo 1939
Internett
- Norsk sangerforbund: [1]
- Steinkjer under andre verdenskrig: [2]
- Lille Borghilds siste sang: [3]
- Ragna Karlsen: [4]
- [5]
- [6]
- Voi kun mokoman saisin: [7]
- Om stevnet på Stiklestad 1948: [8]
Informanter
- Jorunn J. Brandtzæg, Steinkjer – om Steinkjer Damekor
- Johanne M. Helberg, Trondheim – om Trøndelag Arbeiderkorforbund
- Olava Kristiansen, Steinkjer - om Steinkjer Damekors første år
- Astrid Olsen, Verdal – om seg selv; Astrid Guddingsmo
- Mary Skjemstad, Steinkjer – om Steinkjer Damekor
- Randi Langaas Utler. Levanger – om Levanger Damekor
Om dagens Damekor:
- Steinkjer Damekor på Internett: [9]