Bernt Gustav Somdalen

Somdalen fotografert i forbindelse med arrestasjonen.

Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpolitikeren Bernt E. Somdalen (1868-1945)

Bernt Gustav Somdalen (født 1. juli 1917 i Bodø, død 7. juni 1986) var frontkjemper og arbeidet deretter for det tyske sikkerhetspolitiet under andre verdenskrig. Han er i ettertid mest kjent for den rolle han spilte for landssvikpolitiet etter krigen.

Etter å ha tjenestegjort som frontkjemper i saniteten i Den norske legion kom han tilbake med grad av SS-Rottenführer (korporal) og var fra september 1943 ansatt som tolk og angiver ved Gestapos Referat IV N. Han opptrådte ved flere anledninger som provokatør, og infilterte motstandsgrupper, for senere å angi dem han ble kjent med, og kunne også delta i arrestasjoner av dem.

Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.

Etter frigjøringen i 1945 gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i Ilebu fengsel (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra fengselet på Akershus leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var Vindingstad fangeleir utenfor Gjøvik i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i Valdres og påviste hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende opphold i Notodden, Kragerø/Sannidal, Porsgrunn, og deretter en rekke steder rundt på Østlandet.

Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.

Han ble i rettsoppgjøret 13. oktober 1947 av Eidsivating lagmannsrett for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til Høyesterett og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han sonte først på Akershus til fengselet ble lagt ned i 1950, og deretter på Botsfengselet hvor han ble løslatt 14. desember 1956.

Etter at han ble løslatt flyttet han inn i en leilighet i Cort Adelers gate 2 hvor han fram til sin død ga privatundervisning i språk og matematikk under navnet SOM-skolen.

Han ble gravlagt i en familiegrav 28. oktober 1986 på Vår Frelsers gravlund

Kilder

• Grav på Vår Frelsers Gravlund - Gravferdsetaten, Oslo kommune
• Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo 1940–1945, ss. 167-168, 394, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
• Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter, ss. 214, 389, 424-425, Universitetsforlaget 2001 ISBN 82-1500075-4
• St. Meld. nr. 64 - 1950: Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne, Somdalen omtales fra side 19, og særlig fra side 21-24, 68-79, 84, 87.
• Espen Schaanning: Provokasjoner i det godes tjeneste, Arr - Idéhistorisk tidsskrift
• Lot krigsforbrytere etterforske - Vårt Land 15. juni 2015
• Pryser, Tore: Arkivmaterialet som forsvant, Dagbladet, 21. desember 1998
• Ola Karlsen: Mørke krefter kaster lange skygger, ABC nyheter, 4. juli 2015
• Bernt Gustav Somdalen i Historisk befolkningsregister.