Bernt Gustav Somdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert))
 
(47 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bernt Gustav Somdalen]]''' (født [[1. juli]] [[1917]] i [[Bodø]], død [[7. juni]] [[1986]]) var [[frontkjemper]] og arbeidet for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] under [[andre verdenskrig]].  
{{thumb|Bernt Gustav Somdalen.jpg|Somdalen fotografert i forbindelse med arrestasjonen.|[[Oppland Arbeiderblad]]}}
:''Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpolitikeren [[Bernt E. Somdalen]] (1868-1945)''
'''[[Bernt Gustav Somdalen]]''' (født [[1. juli]] [[1917]] i [[Bodø]], død [[7. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var [[frontkjemper]] og arbeidet deretter for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] under [[andre verdenskrig]]. Han er i ettertid mest kjent for den rolle han spilte for landssvikpolitiet etter krigen.


Etter å ha tjenestegjort som frontkjemper i saniteten i [[Den norske legion]] kom han tilbake med grad av SS-Rottenführer og var fra september 1943 ansatt som tolk og angiver ved [[Gestapo]]s Referat IV N. Han opptrådte ved flere anledninger som provokatør, og innfilterte motstandsgrupper, for senere å angi dem han ble kjent med, og kunne også delta i arrestasjoner av dem.
== Bakgrunn ==
Somdalen vokte opp i [[Bærum]] og var sønn av skattefullmektig Erling Martin Somdalen (1893–1955) og Rachel Terese Somdalen (1894–1966), og barnebarn av jernbanemannen og lokalpolitikeren [[Bernt E. Somdalen]] (1868-1945).


Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|fengselsleiren Ilebu]] (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen.
Han giftet seg 20. november 1937 med Olga Janny Thorkildsen (1915–1991) i [[Østre Aker kirke]] i Oslo.


Han ble i [[rettsoppgjøret]] 13. oktober 1947 av [[Eidsivating lagmannsrett]] for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til [[Høyesterett]] og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 14. desember 1956.  
Den siste tiden før krigen kom til Norge arbeidet han på [[Freia sjokoladefabrikk]].
 
== Krigen ==
Etter å ha tjenestegjort som frontkjemper i saniteten i [[Den norske legion]] kom han tilbake med grad av SS-Rottenführer (tilsvarende [[Korporal|korporal kl. 1]]) og var fra september 1943 ansatt som tolk og etter hvert
også som agent ved [[Gestapo]]s Referat IV N. Han opptrådte ved flere anledninger som provokatør, og infilterte motstandsgrupper, for senere å angi dem han ble kjent med. Han kunne også delta i arrestasjonene av dem.
 
Han er også med fra våren 1944 på å lage den falske motstandsavisen ''Reveljen'', og gjennom denne kom han også i kontakt med folk tilknyttet motstandsbevegelsen. Formålet med avisen var også å skape usikkerhet og forvirring innnen motstandsbevegelsen. Avisen ble distribuert rundt på større arbeidsplasser i Oslo, som [[Akers mekaniske verksted]], [[Nylands Verksted|Nylands mekaniske verksted]] og flere andre.
 
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.
 
== Arbeid for landssvikpolitiet ==
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ilebu fengsel]] (krigens [[Grini fangeleir|Grini]] og dagens [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|Ila]]). Etter hvert var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var [[Vindingstad fangeleir]] utenfor [[Gjøvik]] i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i [[Valdres]] og påviste  hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende  opphold i [[Notodden]], [[Kragerø]]/[[Sannidal]], [[Porsgrunn]], og deretter en rekke steder rundt på [[Østlandet]].
 
Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent. Saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.
 
== Rettsoppgjøret ==
Han ble i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] dømt 13. oktober 1947 av [[Eidsivating lagmannsrett]] til døden for landssvik. Dommen ble anket til [[Høyesterett]] og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig [[tvangsarbeid]]. Han sonte først på [[Akershus landsfengsel|Akershus]] til fengselet ble lagt ned i 1950, og deretter på [[Botsfengselet]] hvor han ble løslatt 14. desember 1956.
 
== Tiden etter soning ==
{{thumb|Bernt Ellingsen Somdalen gravminne Oslo.JPG|Bernt Gustav Somdalen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
Etter at han ble løslatt flyttet han inn i en leilighet i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] 2 som tidligere var eid og bebodd av hans avdøde farfar [[Bernt E. Somdalen]] (1868-1945).
 
Her levde han et tilbaketrukket liv og ga han fram til sin død ga privatundervisning i språk og matematikk under navnet SOM-skolen. Han hadde i tyskundervisningen utviklet en egen pedagogsk tilnæring med tre kurs som hver hadde 100 sentrale setninger på norsk og tysk, og som fanget opp de sentrale grammatikalske reglene.
 
Han ble gravlagt i en familiegrav 28. oktober 1986 på [[Vår Frelsers gravlund]].


== Kilder ==
== Kilder ==
* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/4073 Grav på Vår Frelsers Gravlund] - Gravferdsetaten, Oslo kommune
* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/4073 Grav på Vår Frelsers Gravlund] - Gravferdsetaten, Oslo kommune
* [[Eirik Veum|Veum, Eirik]]: ''[[Nådeløse nordmenn]]: Gestapo 1940–1945'', ss. 167-168, 394, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
* [[Eirik Veum|Veum, Eirik]]: ''[[Nådeløse nordmenn]]: Gestapo 1940–1945'', ss. 167-168, 394, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
* Espen Schaanning: [http://www.arrvev.no/bok/provokasjoner-i-det-godes-tjeneste Provokasjoner i det godes tjeneste], Arr - Idéhistorisk tidsskrift
* {{Pryser 2001}} ss. 214, 389, 424-425
* [http://www.vl.no/nyhet/lot-krigsforbrytere-etterforske-1.366723 Lot krigsforbrytere etterforske] - Vårt Land 15. juni 2015
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne''], Somdalen omtales fra side 19, og særlig fra side 21-24, 68-79, 84, 87.
* [[Tore Pryser|Pryser, Tore]]: [https://www.dagbladet.no/kultur/arkivmaterialet-som-forsvant/65495340 Arkivmaterialet som forsvant], ''[[Dagbladet]]'', 21. desember 1998
* Espen Schaanning: [http://www.arrvev.no/bok/provokasjoner-i-det-godes-tjeneste «Provokasjoner i det godes tjeneste»], Arr - Idéhistorisk tidsskrift
* Ola Karlsen: [https://www.abcnyheter.no/nyheter/krim/2015/07/04/194408221/morke-krefter-kaster-lange-skygger Mørke krefter kaster lange skygger], ABC nyheter, 4. juli 2015
* [http://www.vl.no/nyhet/lot-krigsforbrytere-etterforske-1.366723 «Lot krigsforbrytere etterforske»] - Vårt Land 15. juni 2015
 
* [[Tore Pryser|Pryser, Tore]]: [https://www.dagbladet.no/kultur/arkivmaterialet-som-forsvant/65495340 «Arkivmaterialet som forsvant»], ''[[Dagbladet]]'', 21. desember 1998
 
* Ola Karlsen: [https://www.abcnyheter.no/nyheter/krim/2015/07/04/194408221/morke-krefter-kaster-lange-skygger «Mørke krefter kaster lange skygger»], ABC nyheter, 4. juli 2015
* {{digitalarkivet|pd00000018023578|Bernt Gustav|Klokkerbok for Østre Bærum prestegjeld 1912-1929}}
* {{digitalarkivet|pc00000003636160|Bernt Gustav Somdalen|Døde 1951 - 2014}}
* {{hbr1-1|pv00000003610753|Bernt Gustav Somdalen}}.
{{DEFAULTSORT:Somdalen, Bernt Gustav}}
{{DEFAULTSORT:Somdalen, Bernt Gustav}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Politifolk]]
[[Kategori:Politifolk]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
<!--[[Kategori:Bodø kommune]] veldig kort oppholdstid?-->
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:37

Somdalen fotografert i forbindelse med arrestasjonen.
Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpolitikeren Bernt E. Somdalen (1868-1945)

Bernt Gustav Somdalen (født 1. juli 1917 i Bodø, død 7. juni 1986 i Oslo) var frontkjemper og arbeidet deretter for det tyske sikkerhetspolitiet under andre verdenskrig. Han er i ettertid mest kjent for den rolle han spilte for landssvikpolitiet etter krigen.

Bakgrunn

Somdalen vokte opp i Bærum og var sønn av skattefullmektig Erling Martin Somdalen (1893–1955) og Rachel Terese Somdalen (1894–1966), og barnebarn av jernbanemannen og lokalpolitikeren Bernt E. Somdalen (1868-1945).

Han giftet seg 20. november 1937 med Olga Janny Thorkildsen (1915–1991) i Østre Aker kirke i Oslo.

Den siste tiden før krigen kom til Norge arbeidet han på Freia sjokoladefabrikk.

Krigen

Etter å ha tjenestegjort som frontkjemper i saniteten i Den norske legion kom han tilbake med grad av SS-Rottenführer (tilsvarende korporal kl. 1) og var fra september 1943 ansatt som tolk og etter hvert

også som agent ved Gestapos Referat IV N. Han opptrådte ved flere anledninger som provokatør, og infilterte motstandsgrupper, for senere å angi dem han ble kjent med. Han kunne også delta i arrestasjonene av dem.

Han er også med fra våren 1944 på å lage den falske motstandsavisen Reveljen, og gjennom denne kom han også i kontakt med folk tilknyttet motstandsbevegelsen. Formålet med avisen var også å skape usikkerhet og forvirring innnen motstandsbevegelsen. Avisen ble distribuert rundt på større arbeidsplasser i Oslo, som Akers mekaniske verksted, Nylands mekaniske verksted og flere andre.

Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.

Arbeid for landssvikpolitiet

Etter frigjøringen i 1945 gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i Ilebu fengsel (krigens Grini og dagens Ila). Etter hvert var han innsatt også i andre fengsler, bare fra fengselet på Akershus leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var Vindingstad fangeleir utenfor Gjøvik i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i Valdres og påviste hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende opphold i Notodden, Kragerø/Sannidal, Porsgrunn, og deretter en rekke steder rundt på Østlandet.

Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent. Saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.

Rettsoppgjøret

Han ble i rettsoppgjøret dømt 13. oktober 1947 av Eidsivating lagmannsrett til døden for landssvik. Dommen ble anket til Høyesterett og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han sonte først på Akershus til fengselet ble lagt ned i 1950, og deretter på Botsfengselet hvor han ble løslatt 14. desember 1956.

Tiden etter soning

Bernt Gustav Somdalen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Etter at han ble løslatt flyttet han inn i en leilighet i Cort Adelers gate 2 som tidligere var eid og bebodd av hans avdøde farfar Bernt E. Somdalen (1868-1945).

Her levde han et tilbaketrukket liv og ga han fram til sin død ga privatundervisning i språk og matematikk under navnet SOM-skolen. Han hadde i tyskundervisningen utviklet en egen pedagogsk tilnæring med tre kurs som hver hadde 100 sentrale setninger på norsk og tysk, og som fanget opp de sentrale grammatikalske reglene.

Han ble gravlagt i en familiegrav 28. oktober 1986 på Vår Frelsers gravlund.

Kilder