Brynjulf Bergslien
Brynjulf Bergslien (født 12. november 1830 på Voss, død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger, en av sin generasjons fremste, kanskje mest kjent for Karl Johan-statuen foran Slottet i Oslo.
Familie
Brynjulf Bergslien var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren Knud Bergslien (1827–1908) og onkel til billedhoggeren Nils Bergslien (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).
Liv og virke
Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i Bergen, deretter hos J. Tostrup i Christiania 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 København og Berlin. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark.
I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i Rådhusgata i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.
Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong Karl III Johan utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av Henrik Wergeland på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av Peter Christen Asbjørnsen på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren Johannes Brun på Bankplassen i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).
Bergslien var forøvrig Gustav Vigelands første lærer 1889–90 og underviste ved Den kgl. Tegneskole fra 1896 til sin død.
Ettermæle
I en nekrolog over Brynjulf Bergslien i Dagbladet 19. september 1898 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Og nu er gamle Bergslien død. Han døde igaaraftes. Det er ikke meningen her at veie og analysere hans kunstneriske betydning, men saameget kan siges, at han var en af billedhuggerkunstens pionerer i vort land. Som menneske var han afholdt af alle, og i Kunstnerforeningen, hvis formand han i mange aar var, vil savnet efter ham bli stort. Der var han den gode aand, hvis friske gemytlighed og kloge elskværdighed lyste op og gjorde samværet rigt paa sand kunsterglæde. En kamerat, i hvem der ikke var svig, det var kunstnernes dom om den bortgagne hædersmand, hvis død vil vække sorg i vide kredse. | ||
Brynjulf Bergslien er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen billedhugger er benyttet på gravminnet.
I 1901 ble en gate i Homansbyen i Oslo oppkalt etter ham, Bergsliens gate.
I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et felles minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror Knud Bergslien og nevøen Nils Bergslien.
Galleri
Bergsliens statue av Peter Christen Asbjørnsen (1891) på St. Hanshaugen i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Bergsliens byste av teolog Gisle Johnson (1822-94) på Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Bergsliens statue av skuespilleren Johannes Brun ved Bankplassen 1 i Oslo ble reist etter hans død (1902), sto opprinnelig ved Nationaltheatret.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, Tangen kirkegård i Drammen, for bestyrer for Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted Paul Erik Schmidt, byste utført av Bergslien.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerke på Vossevangen for de tre Bergslien-kunstnerne.Foto: Trond Nygård
Bergsliens gate i Homansbyen i Oslo fikk navn etter Brynjulf Bergslien i 1901.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Brynjulf Bergslien i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Alfsen, Glenny: «Brynjulf Bergslien» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. september 2024 fra https://nbl.snl.no/Brynjulf_Bergslien
- Om Bergslien hos Salmonsens konversationsleksikon 1915-30, skannet av Runeberg.
- «Brynjulf Bergslien død». Dagbladet 1898.09.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.