Christiania Meieribolag: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Rodeløkka == | == Rodeløkka == | ||
{{thumb|Kristiania Meieribolag Rodeløkka.jpg|Flyfoto av anlegget på Rodeløkka.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1936}} | {{thumb|Kristiania Meieribolag Rodeløkka.jpg|Flyfoto av anlegget på Rodeløkka.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1936}} | ||
Etter at et fusjonsforsøk med Kristiania Melkeforsyning strandet i 1933, bygde selskapet nye fasiliteter og i 1935 flyttet det til et nyoppført og moderne anlegg på [[Rodeløkka]] | Etter at et fusjonsforsøk med Kristiania Melkeforsyning strandet i 1933, bygde selskapet nye fasiliteter og i februar 1935 flyttet det til et nyoppført og moderne anlegg på [[Rodeløkka]] i [[Dælenenggata]] 20 (i dag har dette adresse [[Fjellgata (Oslo)|Fjellgata]] 30) og anlegget var ferdig oppført i 1940. Anlegget dekket et areal på rundt sju [[dekar]] og hadde en kontor- og internatbygning, folkebygning, og kjelhusbygning samt stall og verksteder, arkitekt var [[funksjonalisme]]-arkitekten [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. | ||
I 1936 gikk det over til å være et andelsselskap. | I 1936 gikk det over til å være et andelsselskap. | ||
Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 17:55
Christiania Meieribolag, senere Kristiania Meieribolag, fra 1946 slått sammen med Kristiania Melkeforsyning og videreført som Fellesmeieriet, som etter hvert ble landsdekkende, i dag Tine.
Selskapet
Virksomheten ble startet opp i leide lokaler Revierstredet 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto Johan Theodor Landmark som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som aksjeselskap, men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.
I selskapets formålsparagraf het det at «at skaffe Landmænd en lønnende, stadig og letvindt Afsæning paa deres Mælk».
Aksjeeierne var fra Aker, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Hobøl, Nes, Skedsmo, Vestby, Ullensaker. Det var også 25 aksjonærer fra Kristiania, som sto for 13,9 av aksjekapitalen. Disse var hovedsakelig forretningsdrivende, som Thomas Johannessen Heftye, men også «vanlige folk» var med.
Avdelingsmeierier
I tråd med selskapets vedtekter ble det opprettet avdelingsmeierier fire til fem steder hvor det var mange leverandører. Jernbanen gjorde det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melk til byen og det bke derfor ble det lagt flere mottak langs jernbanen til hovedstaden.
Hvor dette var varierte en del, både av hensyn til leveranser, men også leie- og tomtespørsmål. Mange steder var avdelingsmeieriene på tomter leid av jernbanen og som etter noen år trengte disse selv.
Vanskelig oppstart
Leverandørene var gårdbrukere fra områdene rundt hovedstaden, særlig Romerike som har en stor overvekt i de første representantskapet, men også folk fra Hobøl og Vestby.
Leverandørene presset på, og til tross for at lokalene ikke var helt ferdig innredet, startet virksomheten 1. januar 1872. Det ble levert langt mer melk enn hva de kunne få distribuert, og man gikk i gang, noe uforberedt, med ysting og kjerning. De store investeringene i utstyr og oppstartsomkostninger gjorde at aksjekapitalen måtte utvides allerede etter et år og det måtte tas opp et betydelig vekselsobligasjonslån.
Møllergata
I 1876 flyttet virksomheten til en nyoppført gård for formålet i Møllergata 8 som ble oppført av og tegnet av Anders Henrik Lenschow (1844–1905).
Anlegget omfattet stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer.
Fra 1880-åra forpaktet selskapet Bygdøy sjøbad og drev også et serveringssted der.
Produksjonsanlegget i Møllergata var såpass dimensjonert at bedriften holdt til i de samme lokalene i neste 60 år.
Rodeløkka
Etter at et fusjonsforsøk med Kristiania Melkeforsyning strandet i 1933, bygde selskapet nye fasiliteter og i februar 1935 flyttet det til et nyoppført og moderne anlegg på Rodeløkka i Dælenenggata 20 (i dag har dette adresse Fjellgata 30) og anlegget var ferdig oppført i 1940. Anlegget dekket et areal på rundt sju dekar og hadde en kontor- og internatbygning, folkebygning, og kjelhusbygning samt stall og verksteder, arkitekt var funksjonalisme-arkitekten Ahasverus Munthe-Kaas Vejre.
I 1936 gikk det over til å være et andelsselskap.
Daglige ledere
| Navn | Fra | Til | Bilde |
|---|---|---|---|
| Johan Theodor Landmark | 14. oktober 1871 | 12. januar 1872 | 
|
| Christopher Øvergaard | 12. januar 1872 | 1. mars 1874 | |
| Johannes Heramb | 1. mars 1874 | 1. april 1881 | |
| Knut K. Heje | 1. april 1881 | 1. januar 1894 | 
|
| Peter M. Kristiansen | 1. januar 1894 | 1. januar 1932 | |
| Nils E. Blidensol | 1. januar 1932 | 2. mars 1943 | |
| Johannes Kobro | 2. mars 1943 | 1946 |
Fusjon og videreføring
Kristiania Melkeforsyning hadde blitt startet i 1911 som en distribusjonskanal i Oslo for meierier utenfor Oslo. Melkeforsyningens anlegg i Schweigaards gate 34 drev etter hveert også meieriproduksjon, og en sammenslåing syntes for mange å være et naturlig steg da de to drev samme type virksomhet.
Da et forsøk på å slå virksomhetene sammen strandet i 1933, bygget begge selskapene nye produksjonsanlegg, Meieribolaget på Rodeløkka. Men etter krigen ble det naturlig å slå selskapene sammen, og dette ble gjort under det nye navnet Fellesmeieriet, og med Meieribolagets disponent Johannes Kobro som direktør for det nye selskapet. Dette ble etter hvert et nasjonalt selskap og tok navnet Tine.
De to meierianleggene i Oslo fra midten av 1930-åra ble drevet videre fram til 1976 til det nye felles anlegget i Bedriftsveien 7 ved Nedre Kalbakkvei åpnet i 1977.
Kilder
- Kristiania Meieribolag i Oslo byleksikon
- Kristiania Meieribolag hos industrimuseum, Norsk Teknisk Museum
- Wekre, Eivind. Melkeomsetningen i Oslo gjennom 75 år, ss.26-64. Utg. Fellesmeieriet. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.