Deichman (bibliotek)

Hovedbiblioteket før Regjeringskvartalet ble utbygd.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Deichman er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling på Hammersborg i Bydel St. Hanshaugen, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785.

Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette.

På 1800-tallet var biblioteket i stagnasjon gjennom mesteparten av århundret, og eksisterte tidvis i en nokså kummerlig tilværelse med mange flyttinger (se nedenfor). Et vendepunkt kom gjennom biblioteksjef Haakon Nyhuus' ledelse. Han tok over i 1898, og innførte blant annet en del amerikanske prinsipper for biblitekdrift. I hans tid som sjef ble Deichmanske et av Nordens ledende bibliotek.

Samlinga er i dag representativ for et vanlig norsk folkebibliotek, om enn i en betydelig større målestokk enn normalbiblioteket. Den inneholder også bøker som man normalt ikke vil finne i et kommunalt bibliotek, og det mest berømte bindet må være Aslak Bolts bibel fra ca. 1250. Den hadde endt opp i Deichmans samling etter at den nærmest ved et mirakel hadde overlevd både branner og andre farer bøker er utsatt for, og er Norges eneste komplett bevarte liturgiske skrift fra middelalderen.

Hovedbibliotekets lokaler

Minnetavle over bibliotekets grunnleggelse og Carl Deichman. Tavla henger i trappa på hovedbiblioteket.

Foto: Chris Nyborg (2013).

De første lokalene var i Overhoffrettens gård i Rådhusgata 13. I 1803 flytta biblioteket til Dronningens gate 15, Generalitetsgården. Den tilhørte da Katedralskolen. Fra 1814 måtte midlertidige lokaler benyttes når Stortinget hadde sine møter i gården. I 1826 ble det så tatt i bruk nye lokaler i Tollbugata 1b, en bygning som nå har adresse Fred. Olsens gate 2.

I perioden 1840–1845 måtte bøkene lagres i kasser mens biblioteket igjen var på flyttefot. Det ble så åpnet nytt bibliotek i Borgerskolens lokaler i Kongens gate 22, men dette bygget brant i 1858. Bøkene ble med nød og neppe redda ut. Det ble en omflakkende tilværelse med mange kortvarige tilholdssteder helt fram til 1879. Da flyttet Deichmanske inn på loftet i Studentersamfundets hus i Universitetsgata 26. I 1894 bar det så over til Kristian IVs gate 8-10.

Kristian IVs gate ble siste tilholdssted før biblioteket endelig fikk en egen bygning i 1933. Da ble en monumental bygning, tegna av Nils Reiersen, innvia på Hammersborg med adresse Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata) nr. 1. Senere omlegginger i området har ført til adressa pr. 2018 er Arne Garborgs plass 4.

Pr. 2018 er nytt hovedbibliotek under bygging i Bjørvika. Dette skulle stå innflyttingsklart i 2016, men det ser ut til at det kan bli forsinka og ikke vil åpne før i 2020.

Lokalbibliotek

Mal:Thumb høyre Grünerløkka bibliotek åpna i 1914 som det første i Norge med et hus bygd spesielt for bibliotekdrift. Siden har en rekke lokalbibliotek kommet til, og en del har blitt flytta eller nedlagt gjennom åra.

Pr. 2018 er lokalbibliotekene:

Torshov filial

Navn	Adresse	Bydel	Etablert	Bilde
Biblo Tøyen	Hagegata 22	Gamle Oslo
Bjerke	Trondheimsveien 275	Bjerke
Bjørnholt	Slimeveien 15-17	Søndre Nordstrand
Bredtveit	Trondheimsveien 375	Bjerke
Bøler	Bølerlia 3c	Østensjø
Furuset	Trygve Lies plass 1	Alna
Grünerløkka	Schous plass 10	Grünerløkka
Holmlia	Holmlia sentervei 16	Søndre Nordstrand
Lambertseter	Cecilie Thoresens vei 19	Nordstrand
Majorstuen	Harald Hårfagres gate 2	Frogner
Nordtve	Nordtvetveien 28	Grorud
Oppsal	Vetlandsveien 99-101	Østensjø
Oslo fengsel	Åkebergveien 11	Gamle Oslo
Rikshospitalet	Sognsvannsveien 20	Nordre Aker
Rommen	Karen Platousvei 31	Stovner
Romsås	Romsås senter 1	Grorud
Røa	Austliveien 4	Vestre Aker
Smestad	Konventveien 27	Ullern
Stovner	Stovner senter 3	Stovner
Sandakerveien 59	Sagene
Tøyen	Hagegata 28	Gamle Oslo

Spesialavdelinger

I tillegg til filialene har Deichman også flere spesialavdelinger. Disse er oppretta for å kunne gi tilbud om større samlinger innenfor visse felt, og for å kunne samle et større fagmiljø med spesialkompetanse på området, eller for å gi tilbud på steder hvor man oftest ikke kan benytte seg av vanlige bibliotek.

Det flerspråklige bibliotek

Det flerspråklige bibliotek ble etablert som en administrativ avdeling i 1983, delvis finansiert av statlige midler. Den har ansvaret for å bygge opp bibliotekets samlinger på minoritetsspråk. Samlingen er plassert i skjønnlitterær sal på Hovedbiblioteket, og i de forskjellige filialene. Det er også langtidsutlån av depotbøker til andre folkebibliotek, og fjernlån av enkeltbøker. Det flerspråklige bibliotek fungerer også som nasjonalt kompetanse- og veiledningssenter overfor fylkes- og folkebibliotekene.

Fengselsbibliotekene i Oslo

Deichman driver fengselsbibliotek i Oslo fengsel, med avdeling både på Avdeling A og Avdeling B, og på Bredtveit fengsel.

Musikkavdelingen

Musikkavdelingen på Hovedbiblioteket er en omfattende samling av musikk på CD og DVD samt noter og bøker om musikk. Personalet på avdelingen har spesialkompetanse på musikk.

Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Deichman driver Pasientbiblioteket på Rikshospitalet, som er åpent både for pasienter, pårørende og ansatte. Som et unikt tilbud blant norske bibliotek låner man der også ut kunst, som kan henges opp på veggen på sykehusrommet slik at hver enkelt pasient kan få noe som faller i smak.

Serieteket

Serieteket er en spesialavdeling for tegneserier, lokalisert hos Grünerløkka filial. Den er i tillegg til å være vanlig utlånsavdeling også ressurs- og kompetansesenter for tegneserier, og har også faglitteratur om tegneserier.

Unge Deichman

Unge Deichman er en spesialavdeling for barn og ungdom på Hovedbiblioteket.

Kilder

• Kulturbyggene i Bjørvika og Deichmanske hovedbibliotek på Oslo kommunes hjemmeside
• Deichmanske biblioteks hjemmeside med undersider
• Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

Eksterne lenker

• Deichman (bibliotek) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no