Forside:Arkivvesen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Cnyborg flyttet siden Forside:Arkiv til Forside:Arkivvesen)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar|kategorier=**Arkivvesen}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar|kategori=**Arkivvesen}}

Nåværende revisjon fra 17. aug. 2015 kl. 08:14

Om Arkivvesen
Motiv frå eit arkiv.

Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person.

Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta.

Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene.   Les mer ...

 
Smakebitar
Disk, kalk og oblateske fra Nesodden kirke.
Foto: Fra Berner, Hj.: Nesodden herred.
NEG 214 Ritualer i kirken er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Ritualer i kirken. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Norsk Folkemuseum bygning nr. 32. Tørkehus fra Istad i Øystre Slidre kommune, omkr. 1800 til 1850.
Foto: Chris Nyborg, 2008
NEG 61 Turkestova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Turkestova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 60 Badstova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer …

Hesjing på Hals ved Sålåsundet i Aure kommune på Nordmøre.
Foto: Dena Utne
(2013)
NEG 51 Hesjer er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Hesjer. Utsendar var Hilmar Stigum eller Nils Lid.   Les mer …

Stabbursklokke (matklokke) fra Lillo gård (eller Lille O), Sandakerveien 100, bydel Sagene, Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2012)
NEG 118 Matklokka er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1971 med tittel Matklokka. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Harald Hals.
Foto: Astrid Hals (2001)
Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger, død 6. september 2021 i Oslo) var historiker og statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals kalte seg generalist i historiefaget, og arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidro sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag. Harald Hals var sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han var sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).   Les mer …

Norsk Skogmuseum.
Foto: Tom Bjørnstad

Norsk Skogmuseum, tidligere Norsk Skogbruksmuseum, er et nasjonalt museum for skogbruk, jakt og innlandsfiske. Museet, som ble etablert i 1954, ligger rett utenfor Leiret i Elverum. Utstillingene består av et friluftsmuseum og innendørsutstillinger.

De nordiske jakt- og fiskedagene arrangeres årlig på museet.   Les mer …
 
Kategoriar for Arkivvesen
 
Andre artiklar