| Om Arkivvesen
|
|
Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person.
Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta.
Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar
|
<onlyinclude>  Borna er antakeleg fotografert i atelieret til far til tre av dei, Engebret T. Braaten, i Bergheim, Gol sentrum. Framme med hund: Per Braaten. Bak frå venstre: Åsta E. Bergheim, Torkjel E. Bråten og vesle Hjørdis E. Bråten. Per og Hjørdis vart også fotografar. Foto: Engebret T. Braaten?/Gol bygdearkiv (1903) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Oppdragelse før og nå. Utsendar var Audun Kjus.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
Hvordan barn skal oppdras er et mye diskutert emne. Både i dag og i tidligere tider har det vært forskjellige syn på hvordan det er riktig å behandle barn og hva som skal til for at barna skal få gode liv som voksne. De vanligste oppfatningene om barn og barndom og de vanligste måtene å behandle barn på, har endret seg over tid. I denne spørrelisten spør vi etter dine erfaringer med oppdragelse fra tre sammenhenger: Hvordan ble du selv oppdratt? Hvordan har du opplevd det å oppdra barn? Hvordan ser du at dagens foreldre oppdrar barn?
Vi vil gjerne høre både om oppdragelsen i hjemmet og på skolen. Emnet er stort og vi forventer ikke at du skal skrive ned absolutt alle minner som har noe med oppdagelse å gjøre, men fokuser gjerne på konkrete episoder som du mener er talende for hvordan barn ble/blir oppdratt (uten navn). Vi har laget en liste med stikkord og spørsmål som du kan bruke som en støtte for skrivingen. Skriv gjerne ut over spørsmålene.
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
Ketil Skogen (født 26. august 1884 i Sauherad, død 21. mars 1970) var overrettssakfører i Nedre Telemark herredsrett og sorenskriver i Vest-Telemark. Han var stortingsrepresentant for Venstre fra 1925-1927. Ketil Skogen ble født i Sauherad i Telemark. I 1909 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Kristiania. Han var overrettssakfører i Sauherad fra 1910 til 1914 og fra 1916 til 1936. Fra 1917 var han fast forsvarer ved Nedre Telemark herredsrett. I 1936 ble han utnevnt til sorenskriver i Vest-Telemark. Dette embetet holdt han fram til han ble pensjonist i 1954.
Skogen var medlem av Sauherad kommunestyre fra 1911 til 1913. Han var varaordfører i Sauherad fra 1920-1922. Fra 1925 til 1927 var han stortingsrepresentant for Venstre for Telemark fylke, og satt ellers som vararepresentant i flere perioder Les mer …
 Brevik Blikvarefabrik. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Brevik Blikvarefabrik ble startet i Brevik i 1898.I 1898 tok kjøpmann H. M. Albretsen, blikkenslager M. Eriksen og trelasthandler Sohlberg initiativet til en blikkvarefabrikk på Øya i Brevik. På den tiden ble blikkvarer bare produsert for hånd som hjemmeindustri, vesentlig i Oppland. M. Eriksen var fra Toten og kjente virksomheten derfra. Eriksen ble disponent i bedriften. Omsetningen var god. I 1905 brant fabrikken, men ble gjenoppført samme år. I 1912 ble produksjonen utvidet og modernisert. I 1930-årene hadde fabrikken ca. 30 ansatte.
Det ble produsert blikkvarer av mange slag, husholdningsredskaper som øser, litermål, vaskevannsfat, blikkspann, m.m., i tillegg til lykter, lakkerte jernvarer, helpressede stekeovnpanner m.m. Til bedriften hørte også fortinningsverk, lakkeringsverk, galvaniseringsanlegg og bøttefabrikk. Virksomheten utførte også stanse- og pressearbeid av alle slag. Produktene ble solgt over hele Norge.
Les mer … |
|
|
| Kategoriar for Arkivvesen
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
|
|
