| Om Arkivvesen
|
|
Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person.
Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta.
Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar
|
<onlyinclude>  Vinterparti fra Karl Johans gate med Slottet. Postkort, ukjent år. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Oslo. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Oslo Museum for utstillings og forskingsprosjektet Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen i samband med Mangfaldsåret 2008.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Denne spørrelisten er kommet til i et samarbeid med Oslo Museum, som starter opp et utstillings- og forskningsprosjekt i forbindelse med Mangfoldsåret 2008. Prosjektet har de kalt Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen. Prosjekttittelen gjenspeiles i noen grad i spørrelistens avsnitt: Storbyen Oslo. Det vi liker og det vi ikke liker. Byens mennesker og byens steder.
Oslo Museum ønsker i første rekke at NEGs bidrag skal være ”blikket utenfra” på Norges hovedstad. Men NEG har også medarbeidere som bor i Oslo, og vi vil svært gjerne ha fete og fine svar fra dere også! Det har ikke vært så enkelt å lage en ryddig spørreliste som skal passe for alle. Vi ber derfor om at dere ser på spørsmålene som en ”smørbrødliste”, der dere kan forsyne dere med det som passer av spørsmål, og hoppe over de andre.
Det siste avsnittet i listen handler om Drabantbyen. Hvis noen av dere bor i – eller har spesiell kjennskap til – Oslos drabantbyer, kan vi sende dere en mer detaljert liste om dette temaet. Si fra til oss! Som vanlig er det klokt å lese gjennom hele spørrelisten før dere begynner å skrive. Lykke til – og på forhånd takk! Både NEG og Oslo Museum ser frem til svarene.
|
|
|
Sjå også
Kilder og litteratur
 Trosvik Verksted. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. ble anlagt av Ola Jacobsen (1881–1955) i 1916. Verkstedet lå i Brevik og var et båtbyggeri.Trosvik Verksted A/S ble startet av Ola Jacobsen i 1916 under firmanavnet Trosvik Slip & Verksted. Jacobsen var eneinnehaver og teknisk leder for firmaet. I 1918 ble verkstedet solgt til et konsortium, og gikk deretter over til aksjeselskap under firmanavnet Trosvik mekaniske Verksted A/S. I 1925 ble det overtatt av et familieselskap ved navn Trosvik Verksted A/S der familien Jacobsen eide alle aksjene. Ola Jacobsen var direktør for selskapet, men i 1933 fikk sønnen, diplomingeniør Odd Jacobsen, firmaets prokura. Les mer …
 Bimøte der ein undersøker ei bikube. Telemark Birøkterlag vart skipa i 1909. Frå byrjinga heitte laget Bratsberg Amts Biavlsforbund.
Det var skreddarmeister Mathisen frå Langangen som gjorde opptaket til laget. Kring 1950 hadde laget 21 lokale birøktarlag i heile fylket. Laget administrerte birøkten i fylket og arbeidde for å stadig betre denne. Ein dreiv også formidlingsverksemd om næringa ved forskjellige stemne.
Telemark Birøkterlag fekk økonomisk støtte frå Telemark Landbruksselskap. Les mer …
 Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) er et tverrfaglig museum på Våland i Stavanger, med ansvar for dokumentasjon og presentasjon av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra Rogalands historie fra den første menneskelige aktiviteten til middelalderen. Museet holder til i Peder Klows gate 30A. Samlingene består av mer enn 12.000 museumsnummer. Museet har topografisk ordnet katalog over alle innleverte/innrapporterte funn samt tilvekstkatalog. Katalogen er tilgjengelig i museet etter nærmere avtale. Museet inneholder også en topografisk ordnet og UDK-basert fotosamling på ca. 215 000 bilder med motiver særlig fra Rogaland. I tillegg finnes et publikumsarkiv med opplysninger om funn og fornminner i Rogaland. Den faste utstillingen, «Museoteket», forteller om fylkets historie gjennom oldsaker. Det er også et arkiv som er åpent for publikum. Les mer … |
|
|
| Kategoriar for Arkivvesen
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
|
|
