Forside:Arkivvesen

Om Arkivvesen
Motiv frå eit arkiv.

Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person.

Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta.

Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene.   Les mer ...

 
Smakebitar
Sinnataggen, en av skulpturene i Vigelandsparken
Foto: Nasjonalbiblioteket, 1949
NEG S49 Monumenter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Monumenter. Utsendar var Torunn Selberg ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie på Universitetet i Bergen og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Et kjent bilde fra mange hjem etter krigen. Den tyske overgivelsen av Akershus festning ved frigjøringa 1945. Garnisonskommandant major Josef Nictherlein og hans adjutant hauptmann Hamel overleverer festningen til Terje Rollem fra Milorg, 11.5.1945.
Foto: Johannes Stage (Aftenposten)
NEG 226 Fortellinger om bilder er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel Fortellinger om bilder. Utsendar var Trond Bjorli.   Les mer …

Skuohpá (barkskrape, skavjarn) — brukt til skaving av seljebark.
Foto: Olve Utne
(2012.)
NEG 7 Skav er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Skav. Utsendarar var Rigmor Frimannslund, Andreas Ropeid. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 7t Skav. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 7 Skav.   Les mer …

Brødbaking i gammel bakerovn på Øvre Askestad i Røyken. Ragnhild Askestad grisler brød.
Foto: Askestad / Registrert av OSØ 27-03-1998. Røyken historielags samling fra 1998-2001.
NEG 4 Baking er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Baking. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

<onlyinclude>
Mann og barn på tur i en park.
Foto: Narve Skarpmoen
(1905)
NEG 179 Å bli mor og å bli far er to spørjelister sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å bli mor og Å bli far. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking. Spørjelistene NEG 179A Å bli mor og NEG 179B Å bli far vart arkivert ilag under arkivsignaturen NEG 179.

Brukt i publikasjonar

  • Fjell, Tove Ingebjørg: Å si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Utg. 2008. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Et barn blir født. Fra historie og tradisjon til opplevelse. S. 66-81 i Kunnskapssamtaler. Red.: Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix). Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Bratsberg Landmandsforretning.
Foto: Det Norske Næringsliv, 1949
Bratsberg Landmandsforretning ble stiftet av bøndene i Telemark i 1901. Forretningen ble gjerne kalt bare Landmand. Hensikten med forretningen var import og omsetning av kraftfôr, kunstgjødsel, såkorn, frøvarer og kolonialvarer. Forretningen solgt også andre landbruksprodukter. Til dette formålet kjøpte "Landmand" Limigården i Liegata 10 og 12 i Skien. Hele eiendommen ble ominnredd og modernisert i 1937/38. Etter dette hadde forretningen kraftfôrblanderi, maismølle og korn- og frørenseri. Den disponerte tre lastebiler og én varebil. Foruten bestyreren bestod personalet av tre kontormedarbeider, 7 butikkmedarbeider og 8 sjåfører og lagerarbeidere i 1949. J. O. Grimsrud var bestyrer på dette tidspunktet.   Les mer …
 
Kategoriar for Arkivvesen
 
Andre artiklar