Forside:Arkivvesen

Om Arkivvesen Motiv frå eit arkiv. Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person. Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta. Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene.   Les mer ...   Smakebitar Museets inngang. Foto: Anders Einar Hilden Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet. Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen.   Les mer … Delar av Rikard Berge si handskriftsamling ved Telemark Museum. Berge oppbevarte kladdebøkene i hengsla kjeksboksar frå "Sætre Kjæksfabrik". Foto: Tor Kjetil Gardåsen (2015) / Telemark Museum Rikard Berge si handskriftsamling er arkivet etter folkeminnegranskaren Rikard Berge. Delar av arkivmateriale vart overtatt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, i dag Telemark Museum, i 1970. Samlinga inneheld unike skildringar frå historia i Telemark, og er i dag gjort søkbar gjennom Telemarkskilder ved Høgskulen i Telemark, avdeling Notodden. Det var i 1970 at Fylkesmuseet for Telemark og Grenland tok over hovuddelen av det handskrivne materialet etter Rikard Berge. Det var Halvor Landsverk, dåverande styrar ved Fylkesmuseet, som m.a. med midlar frå Norsk Kulturfond, sørga for å få kjøpt inn materialet. Eit stort kulturhistorisk stofftilfang frå Telemark var dermed sikra. Utanom det skriftlege materialet omfatta samlinga voksrull¬opptak av spelemenn og kvedarar.   Les mer … Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984. Foto: Trond Nygård (2012) Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) er ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet har tilhold i Folkets hus på Hamar.De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken.   Les mer … Harald Hals. Foto: Astrid Hals (2001) Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger, død 6. september 2021 i Oslo) var historiker og statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals kalte seg generalist i historiefaget, og arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidro sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag. Harald Hals var sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han var sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).   Les mer … Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, Vestre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Stian Herlofsen Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for lokalhistorie. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på ikonografi og virket som direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en bygdebok om Elverum. Foreldrene hans var amtsingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med Margrethe Borchgrevink (1873–1963), som var datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem Sofie Borchgrevink (1846-1911).   Les mer … Knut Johannessen (født 1944 i Oslo), historiker og arkivar, assisterende direktør i Riksarkivet. Johannessen har vært ansatt i Riksarkivet siden 1972. Hans hovedfagsavhandling fra 1971 ble utgitt som bok i 1973, Eiendomsfordeling og eierinteresser: trekk av jordeiendomsforholdene i Høland på 1600-tallet. I begynnelsen av 1970-årene var han engasjert av Norsk lokalhistorisk institutt i forbindelse med flere av de større utgivelsene der, blant annet da som medarbeider i Norsk historisk leksikon.   Les mer …		Kategoriar for Arkivvesen Arkivvesen Arkivarer Arkivinstitusjoner Arkivsamlinger   Andre artiklar Ole Christopher Lie Singdahlsen Jørgen H. Marthinsen Gunnar Tank Sigurd Rødsten Margit Løyland Fin Michalsen Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945) Fylkesarkivet i Oppland Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS Vestfoldarkivet Lokalhistorisk arkiv i Vinje Norsk etnologisk gransking Arkivkilder til Henrik Ibsen Normannsamlingen Generalveimesteren og tre broer i Vestby Jordskifteverkets kartarkiv Kassasjon av tollregnskapene 1871 - 1948 Seksjon for leksikografi og målføre Misjonsarkivet Rakkestad lokalsamling Norsk Jazzarkiv Fotosamlingen ved Vest-Telemark Museum Lesja bygdebokarkiv Lokalhistorisk arkiv for Nes på Romerike Hurum lokalhistoriske arkiv Arkivportalen Digitalarkivet Generalprokurøren og kommisjonen til regulering av protokollvesenet Kommunearkivene Norsk allment arkivskjema