Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Mal:Portal liste
Smakebiter fra artikler
Hovedbygninga frå 1884 på Gamnes gard.
(2011)
har gnr 78 og ligg i grenda
Ervik ca. 5 km frå
Harstad sentrum. Gamnes var frå gamalt av ein del av hovudgarden,
Ervik gard, som har gitt bygda namnet sitt. Heile matrikkelgarden Gamnes er på ca 3000 dekar, og bnr 1 er på 700 dekar. Den fyrste som vi med vissing kan seie har budd på neset, er Anders Andersen, son av Anders Olsen frå
Trondheim som i
1701 satt som husmann under Ervik.Gamnes blei
17. mai 1832 skilt ut som eigen gard. Namnet er fyrst kjent frå notat frå den gamle Ervik gard, då fleire av husmennene hadde plassen sin på Gamnes. Namnet kjem nok av ordet gamme, sidan det fans gamle gammetufter i nærleiken av der kor brygga ligg, og i følgje kjeldene fans det fram til
1744 ikkje nokon andre hus enn gammar på garden. Litt lenger inn i marka, ved Storsletta, fins det rester etter jordgammar, som ein samefamilie etterlét seg omkring
1770. Desse restane vert skreve inn i SEFRAK-registeret.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer…
Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer…
Ein typisk Olaviuskniv
Foto: Narve F. Birkeland
født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til
Volda frå
Hatlelid,
Førde i
Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar.
Les mer…
Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav.
Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt
Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag
Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der.
Les mer…
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
(født 15. mars 1877 i
Hakadal i
Nittedal kommune, død 28. april 1961 i
Lunner kommune) eide manufakturforretning på
Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.
Les mer… Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I
1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av
Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot
formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I
1282 ble Jon Raude,
Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.
Les mer… Ein typisk Olaviuskniv
Foto: Narve F. Birkeland
født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til
Volda frå
Hatlelid,
Førde i
Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar.
Les mer… Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav.
Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt
Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag
Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der.
Les mer… 
