Forside:Festningsverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Portal underside|Beskrivelse|bilde=Nordre Øyhus.jpg}} {{Portal underside|Eksterne portaler}} {{Portal tickerboks|%Festning...)
 
 
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Beskrivelse|bilde=Nordre Øyhus.jpg}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal tickerboks|%Festning%}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|%Festning%}}
{{Portal underportaler|Festning}}
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 0 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[:Kategori:Militærhistorie|Militærhistorie]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Krigshistorie|Krigshistorie]]</div>
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|%Festning%}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Temaportaler|Militær- og krigshistorie]]

Nåværende revisjon fra 24. jun. 2013 kl. 10:39

Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter
Første standplass til venstre med orienteringsbordet bak den andre standplassen i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg
Orkerødbatteriet er en forberedt batteristilling som ble anlagt i 1902 for Posisjonsartilleriet. I senere tid er anlegget også omtalt som Okerød skanse. Batteriet skulle dekke området mellom Oslofjorden og Vansjø. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batteristillinger langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og også vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon.   Les mer …

Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)
Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer …

Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket.

Langnes skanse er en feltbefestning i Askim kommune som ble anlagt i 18131814. Den er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Stedet ligger omkring to km vest for Askim sentrum, like ved Langnes stasjon.

Skansen bestod av voller med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det meste av område har senere blitt pløyet ned, men i den indre skansen ser man spor etter skyttergravene.   Les mer …

Generalmajor Peter Jacob Wilster
Peter Jacob Wilster (født 1661, død 1725) var oberst, senere generalmajor, og Fredrikstad festnings kommandant fra 1712 til 1716.   Les mer …

Voldporten i Gamlebyen i Fredrikstad
Voldporten er en av Fredrikstad festnings porter, grunnvollen ble lagt i 1664 og den ble endelig oppført i 1695. Porten befinner seg på festningens østside og var dens hovedinngang fra landsiden. Den er den hittil siste av flere på samme sted. Voldporten går gjennom vollen ved Gyldenløves bastion med vaktbygning oppført over porten. På yttersiden av vollen knytter en vindebro byen og de omliggende områdene sammen.Voldporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Voldportravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen.   Les mer …

Vindebroen fra Voldportravelinet til Voldporten.
Vindebroen eller Voldportbroen fører fra Voldporten til Voldportravelinet. Den første vindebroen ble oppført i 1697-1699, og hadde en broklaff på midten som kunne heises opp. Broen var bygd av tømmer med murte bropillarer. Den erstattet tidligere broer av tømmer som hadde vært i bruk siden festningsvollen og den første vollporten sto ferdig i 1660-årene. Vindebroen var frem til 1906 den eneste adkomsten til Gamlebyen fra øst.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Festningsverk
 
Andre artikler