 Rollebilde av Kolbjørn Buøen fra ca. 1940. Kolbjørn Engebretsen Buøen (født 20. januar 1895 i Flå i Hallingdal, død 5. oktober 1975 i Oslo) var skuespiller, ansatt på Den Nationale Scene fra 1920 til 1938, deretter var han tilknyttet Nationaltheatret til han gikk av med pensjon i 1965. Han spilte i over 300 roller på Nationaltheatret. Blant dem kan nevnes Bispen i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne I, doktor Rank i Henrik Ibsens Et dukkehjem, grosserer Werle i Vildanden, Willy Loman i Millers En handelsreisendes død, og kapteinen i Strindbergs Dødsdansen. Hans avskjedsforestilling var tittelrollen i Ibsens John Gabriel Borkman.
Buøen spilte også i enkelte filmer, men debuterte sent, hans første film var Kranes Konditori fra 1951 (regi Astrid Henning-Jensen). I 1956 fikk Buøen Kritikerprisen. Les mer …
 Sommertoget stoppet på Ustaoset stasjon 31. juli 2017. Her intervjues Inger Brit Vindegg, næringsdrivende på Ustaoset, og Petter Rukke, ordfører i Hol kommune, i en av de gamle stolene til Geilo Taubane, som er gjort om til hammock. Foto: Odd Letnes. er et navn på fjernsynssendinger der en vanlig, dagligdags hendelse vises i sin helhet. Man har lenge hatt innslag av sakte-TV i form av enkeltsegmenter, men det å lage større produksjoner er et fenomen som bare går tilbake til 2009, da NRK lagde Bergensbanen minutt for minutt. Hele 1 246 000 nordmenn var innom programmet, hvilket betyr at en fjerdedel av befolkninga så på minst deler av turen mellom Oslo og Bergen. Siden har det kommet en rekke slike «minutt for minutt»-produksjoner fra NRK. Den største produksjonen per 2017 er Hurtigruten minutt for minutt fra 2011, som ble vist kontinuerlig i 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder på NRK2. Sendingene har også blitt lagt ut på nett-TV.
Etter at de første programmene kom fra NRK ble det også laget et stort antall egenproduserte programmer forskjellige steder i landet - noen som var rene parodier, og andre som var lokale, nedskalerte versjoner av NRK-programmene.
Konseptet sakte-TV er egentlig eldre enn NRKs program fra Bergensbanen. Det første eksempelet som er kjent er kunstfilmen Sleep fra 1963, der Andy Warhol viste dikteren John Giorno som sov i fire timer og tjue minutter. NRK har allikevel en helt sentral plass i historia til sakte-TV, både gjennom at kanalen populariserte sjangeren både i Norge og internasjonalt, og ved å lage den første direktesendte produksjonen i 2011. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø. (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946). Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925). Les mer …
 Gisle Straume (i midten) fotografert under leseprøver i 1967. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum (født i Holla, nå Nome kommune, 26. august 1917, død 1. desember 1988) var skuespiller og teatersjef. Til tross for sine mange betydelige teaterroller er Straume likevel best kjent som lektor Tørrdal i hørespillene og filmene om Stompa. Fra 1947 var Straume heltidsskuespiller på Det Norske Teatret. Han var ved Det Nye Teater 1955–56 og 1958–59 og Nationaltheatret 1959–63. Han arbeidet ved Fjernsynsteatret 1967–76. 1956–58 var Gisle Straume teatersjef ved Rogaland Teater og 1963–67 ved Den Nationale Scene. Les mer …
 Laura Gundersen, foto fra 1890-tallet Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 27. mai 1832 i Bergen, død 25. desember 1898 i Kristiania), var skuespiller. Hun var blant pionerene i norsk scenekunst, og ble i sin samtid regnet blant landets ledende kvinnelige skuespillere. Les mer …
 Ada-Marie Borgersen som «heksen» Emily Brent i «Ti små negerbarn» av Agatha Christie, som hun spilte siste gang i 1980. Ada-Marie Borgersen (født 19. desember 1919 i Harstad, død samme sted 17. januar 2009) var amatørskuespiller og -regissør. Hun var datter av frisørmester Wilhelm Jensen og Astrid Jensen. Sistnevnte var også en ildsjel innen byens amatørteatervirksomhet og fikk Harstad bys fortjenstmedalje i 1982. I 1954 var Ada-Marie Borgersen med på å starte Harstad Amatørteater og var i over 30 år en drivende kraft innen teateret. Her var hun både skuespiller, instruktør og oversetter av skuespill. Språkkunnskapene hadde hun ervervet ved et treårig opphold i England.
Hun hadde en finger med i mye av det som skjedde i teateret, og i 1958-1959 var hun formann.
I 13 år var Ada-Marie Borgersen reiseleder for turister, bl.a. på hurtigrutene. Fra 1969 til 1977 var hun leder av Røde Kors’ pasienttjeneste ved Harstad sykehus. Hun hadde en spesiell omsorg for barnehjemsbarn i Romania og var ti ganger i landet på besøk i barnehjem og sendte stadig pakker til både Romania og Russland gjennom YCMA. Hun var også amatørmaler og har deltatt på en lokal utstilling i Harstad. Les mer … | 
