Forside:Fyr

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Fyr
Kvitsøy fyr.
Foto: Roar Johansen (2004)

Et fyr er et lysanlegg til veiledning for skips- og båttrafikk. Fyrene kan også bruke lyd som signal til skipsfarten. Det finnes flere typer fyr. De største er fyrstasjonene. Pr. 2000 var det 31 slike som hadde fast betjening, og et høyere antall som har blitt automatisert og avbemanna; totalt er omkring 110 fyrstasjoner i drift. Flere nedlagte fyrstasjoner ligger også langs kysten som viktige maritime kulturminner, og hele 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker har blitt verna av Riksantikvaren. Fyrlyktene eller -lampene er det nesten 4000 av. Det finnes også andre typer, som radiofyr, tåkeklokker og lysbøyer. Fyrene er underlagt Kystdirektoratets fyr- og merketjeneste, som også har ansvaret for merking med faste og flytende seilmerker.Det finnes beretninger fra middelalderen om at man tente lys i kirketårn for å føre skip trygt hjem. Prinsippet er det samme som for et fyr, men man hadde ennå ikke begynt å reise egne bygg til formålet, og det var bare dersom kirken lå greit til at man kunne bruke denne metoden. Det første fyret som var bygd for formålet i Norge var et privat anlegg på Lindesnes, som ble etablert i 1655. Vi var sent ute her i landet; i Danmark hadde man da hatt et fyr på Skagen i 95 år. Vippefyret på Lindesnes var i drift mindre enn et år, men Lindesnes fyr er en direkte etterfølger. Det ble overtatt av Fyrvesenet i 1755.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skjelanger fyrstasjonHolsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt (Dalén).   Les mer …

Litløy fyrstasjon fotografert omkring 1941.
Litløy fyrstasjon er fortsatt i drift, men stedet gjøres også tilgjengelig for folk med kafé, utstillinger, konserter, kultursti og overnatting. Fyret ligger på øya Litløya, 10 minutter med rask båt fra Vinje i Bø kommune i Vesterålen. Fyrstasjonen har en imponerende beliggenhet der den kneiser i fjellskråningen. Stasjonen består av et enetasjes åttekantet betongtårn som ligger på en fjellknaus 55 meter over havet. Her har vært både fjøs, materialbygg og oljebu. Disse er revet. I dag gjenstår i tillegg til fyrtårnet kun fyrvokterboligen og naustet.   Les mer …

Kjeungskjær fyrstasjon.
Foto: Per Hillesund
Kjeungskjær fyrstasjon ligger på et lite skjær utenfor Ørlandet. Fyret er et 20,6 m høyt, åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket og fyrtårnet ble forhøyet i 1906. Naustet står tett inntil tårnet. Interiørene er i hovedtrekk bevart med blant annet en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går langt utover i sjøen til landingen. Landingsforholdene er brukbare i godt vær. Fyrstasjonen ligger i et område som er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.Kjeungskjær er en meget særpreget fyrstasjon, og anlegget har stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor.   Les mer …

Hellisøy fyrstasjon.
Foto:
Foto: Svein-Magne Tunli

Hellisøy fyrstasjon ligger på en liten øy utenfor Fedje. Anlegget har et 32,2 m høyt fyrtårn i støpejern som står på en lav granittsokkel. Tårnet er på samme måte som Eigerøy fyr i Rogaland foret med teglstein og gråstein som sikring mot bølgeslag. Fyret har 3. ordens linseapparat fra 1903 og maskinhus, bolig, naust og landing, samt tuft etter assistentbolig. En støpt vei fører fra landingen opp til boligen og videre over en bro bort til fyret. Hellisøy har forholdsvis gode landingsforhold. Fyrstasjonen ligger mellom to områder vernet som naturreservat etter lov om naturvern.

Fyrstasjonen har stor aldersverdi med landets nest eldste støpejernsfyr. Fyrstasjonen har høy grad av opprinnelighet, med linseapparatet fremdeles i drift. Anlegget har stor miljøskapende verdi sett i sammenheng med bygningsmiljø og kulturlandskap på Fedje, og det gamle handelsstedet på Kræmmerholmen.   Les mer …

Eigerøy fyr i 2008.
Foto: Falk Lademann

Eigerøy fyrstasjon ligger på en øy forbundet til fastlandet med bro ved Egersund i Dalane. Fyrstasjonen har et 32,9 meter høyt fyrtårn i jern foret med teglstein. Fyret har 1. ordens lynblinklinse fra 1897 i drift og diafon med trykktanker intakt. Et maskinhus i betong er senere oppført inntil fyrtårnet. Lenger inn ligger øvrig bebyggelse med bolig, uthus, samt landing og naust. Ved boligen ligger tufter etter tidligere bolig og uthus og spor etter hage. En oppmurt vei fører fra boligen til fyret. Fyrstasjonen ligger i det særmerkede kystlandskapet i Dalane i sammenheng med marinarkeologiske forekomster og tyske krigsanlegg. Området er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.

Eigerøy fyrstasjon har med landets eldste støpejernsfyr støpt på Bærums Verk og det tekniske utstyret bevart, høy fyrhistorisk verdi. Tårnets majestetiske plassering på en topp i landskapet, og sammenhengen med bebyggelsen innenfor, har stor miljøskapende verdi.   Les mer …

Færder fyr i 2008
Foto: Ole Gaasø

Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.

Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jaboc Wølner fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Fyr
 
Andre artikler