Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}})
 
(test)
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<!--
 
-->
{| class="forside border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;"
|-
| colspan=3 |
|-
| width="60%" class="border1" style="border-right: none; border-left: none; border-top: none; border-bottom: none;" |
<!-- =================================== Begin nested table at left ============================ -->
{{#if: |{{{navigasjon}}}|}}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #fee5bd"
|-
!Om {{PAGENAME}}
|-
|class="padded justify"|{{:{{PAGENAME}}}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[{{PAGENAME}}|'''Les&nbsp;mer&nbsp;...''']]</span>
|-
| &nbsp;
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
|-
!Smakebiter fra artikler
|-
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=6|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
|}<!--End nested table at left-->
| &nbsp;
| width="40%"|
<!-- =================================== Begin nested table at right ============================ -->
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e4dfca"
|-
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
|-
!Eksterne ressurser
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
|-
| &nbsp;
|-
!Kategorier for {{PAGENAME}}
|-
| class="padded"| {{#categorytree:{{#if: |{{{categorytree}}}|{{PAGENAME}}}}|depth=1}}
|-
| &nbsp;
|-
!Andre artikler
|-
| class="padded"| {{Forside artikkelliste|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}}}
|-
| &nbsp;
|-
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
|}<!--End nested table at right-->
|}<!--End outermost table-->
 
{{#if: |[[Kategori:{{{forsidetype}}}|{{PAGENAME}}]]|[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]}}
{{#if: |[[Kategori:{{{kategorisering}}}|  ]]|[[Kategori:{{PAGENAME}}|  ]]}}

Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 08:24

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Historiske toll- og skipsanløpslister er et prosjekt utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, som varte fram til våren 2017 og ble ledet av Ragnhild Hutchison. Samarbeidspartnere var Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt.

Fra flere norske havner, deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg, er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten. I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark.   Les mer …

Tollkammeret i Drøbak.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.

Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962.   Les mer …

Holmestrand ca 1800
Foto: Ukjent

Holmestrand vokste fram som utskipingsplass for tømmer i hovedsak til hollandske skippere fra midten av 1500-tallet. Stedet ble eget tollsted under Tønsberg i 1663, fikk status som ladested i 1744 og byprivilegier i 1752. Handelen foregikk fremdeles på slutten av 1700-tallet i stor grad på Holland. Omkring 1/3 av skipene som forlot byen i 1786 hadde retning Holland, 1/3 til Norge og 1/3 på andre deler av Europa. Mye av norskehandelen foregikk over fjorden til Fredrikstad.

Den viktigste eksportvaren fra Holmestrand var trelast. I 1779 ble Holmsbu overført fra Sand tollsted til Holmestrand.   Les mer …

Prospekt av Halden av Jacob Conning fra 1699. Tilhører Norsk Folkemuseum
Foto: Jacob Coning /kilde
Halden ble grunnlagt som kjøpstad i 1665 med navnet Fredrikshald oppkalt etter Fredrik III. Tollstedet Halden – som før 1660 kaltes enten Idd og Marker len eller Halden med Knivsøy og Svinesund eller bare Svinesund – har røtter lengre tilbake: Det ble utskipet trelast fra munningen av Haldenvassdraget og elva Tista i hvert fall siden 1500-tallet. Tollprotokollenes lister over inn- og utførte varer fra og til Halden er bevart fra midten av 1660-årene. Fra disse varelistene kan vi se at det allerede i 1685 ble innført 3,5 tonn tobakk (7466 pund) samt eksotiske varer som kamelhår, kanel og kapers. Dette i tillegg til de sedvanlige korn- og fetevarer fra Danmark. Eksporten gjennom 1700-tallet bestod i hovedsak av ulike trelastprodukter til England, Frankrike og Danmark. Halden hadde også et sukkerraffineri som bidro med sukker til mange norske havner. Aalborg, København og Rørvig i Danmark var av de viktigste oversjøiske handelspunktene til kjøpmennene i Halden på slutten av 1700-tallet.   Les mer …

Bullgården fra 1767 var Fredrikstads tollkontor.
Foto: Trond Svandal
Fredrikstad tollsted: Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent av svenskene, og borgerne ønsket å flytte byen til Glommas munning. Den nye byen skulle få en tett forbindelse til sjøveis handel. Fredrikstad fikk også form av festningsby. Handelen i byen ble preget av trelasten som ble fløtet på Glomma og de nærliggende sagene. I 1731 ble det til Fredrikstad importert varer som mandler, muskat og fargestoffet mønje. Skipene som ankom Fredrikstad i 1786 var fordelt med omtrent 1/3 fra Danmark, 1/3 fra England og 1/3 resterende steder som Frankrike, innenriks i Norge, Polen, Skottland og Belgia.   Les mer …

Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene
Foto: Arnold Bloem/
Bergen tollsted: Bergen ble tidlig en transitt- og omlastingshavn for fisk nordfra, et lukrativt marked som brakte tyske handelsfolk til byen. Hanseatene fikk helt grep om fiskehandelen omkring 1350: en stilling de holdt i flere hundre år. Det hanseatiske kontor ble nedlagt i 1754. Bergen hadde hatt ansvar for islandshandelen til midt på 1400-tallet og forestod også en periode handelen på Grønland. Eksporten fra Bergen var på 1700-tallet i all hovedsak fisk, men også noen skinnprodukter. Bergen utmerker seg også som en havn hvor det ble importert mange eksotiske og luksuriøse varer. I 1786 ble det for eksempel importert 14 fuglebur, ca. 100 kg gurkemeie, 100 stråhatter og 37000 hårnåler.   Les mer …
 
Se også
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Historiske toll- og skipsanløpslister
 
Andre artikler