Forside:Kulturminner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal underside|Om portalen|bilde=Borgund stavkirke01.JPG|tittel=Om portalen}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Kulturminner|kategorisering=Kulturminner}}
{{Portal liste|Liste over kulturminner}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Kulturminner}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
{{Portal side|Museer|Festninger}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|Kulturminner]]
[[Kategori:Kulturminner| ]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2015 kl. 08:28

Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Funn frå Gausel vart vist fram i Stavanger same året som dei vart funne. Annonse frå Stavanger Amtstidende og Adresseavis.
Gausel-dronninga er nytta som nemning for ei kvinne gravlagt med rikt utstyr på garden Gausel i noverande Stavanger. Grava er frå midten av 800-talet e. Kr. (vikingtid). Samuel S. Gausel fann i 1883 ein liten gravhaug medan han arbeidde med steinrydding. Han tok bort ein del stein og oppdaga eit murt kammer med dekke av tre heller. I grava låg ei rekkje gjenstandar. Samuel Gausel samla opp tinga og gav dei til ein smed, som igjen selde dei til Bergens Museum for 70 kr. Museet bad Gausel om å freista å finna fleire gjenstandar i grava. Ytterlegare nokre fragmenterte ting kom for dagen, før grava blei fylt igjen. Konservator Tor Helliesen ved Stavanger Museum registrerte fornminne i området rundt 1900. Det var då ingen synlege spor etter grava, men han fekk påvist omtrent kvar ho hadde vore.   Les mer …

22. juli-minnesmerket i Askøy kommune.
Foto: Eva Rogneflåten
(2022)

Askøy kommunes 22. juli-minnesmerke er reist i minnesparken ved Vatnavatnet, 500 meter fra rådhuset på Kleppestø. Askøy kommune mista Kevin Daae Berland (15) og Silje Stamneshagen (18) på Utøya under terrorangrepene 22. juli 2011.

Minnesparken ble oppgradert i forbindelse med 22. juli-terroren, og selve minnesmerket består av både minnesmerket laget av Nico Widerberg og skulpturen «Til ungdommen», laget av førsteårsstudenter ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Stian Davies, ordfører i ungdommens kommunestyre og ordfører Siv Høgtun (H) foretok avdukinga 29. september 2012.   Les mer …

Venstre del av antependiet i Volda kyrkje
Foto: Fredd Brekke/Volda Husflidslag 100 år
Kunstvevaren Birte Oline Flote (1866 – 1952) voks opp på garden Flote i Folkestadbygd i Volda kommune. Ho viste tidleg interesse for veving og alt som knytte seg til dette. Gjennom skolering og eige arbeid utvikla ho seg til ein kunstvevar på høgt nivå. Ho kom til å bety mykje for husflidsarbeid i samtid og i ettertid, i Volda og mykje vidare.   Les mer …

Volda kyrkje eller Voldskyrkja som ho blir kalla, er ei krosskyrkje i tettstaden Volda i Volda kommune. Kyrkja har 800 sitjeplassar og det er kyrkjegard ved kyrkja.

Natta til 7. april 1929 brann den trekyrkja som stod her før ned. Arbeidet med planlegging av ny kyrkje kom fort i gang, med Arnstein Arneberg som arkitekt. Han laga fleire utkast, men det vart strid om ho skulle byggast i tre eller stein. I april 1930 bestemte soknemøtet at det skulle vere stein. Konstruksjonen er i betong med upussa gråstein som ytterkledning.   Les mer …

Romsdal kystlags logo

Romsdal kystlag ble opprettet i 1985. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har som sine hovedprosjekter å vedlikeholde MS «Brand». Fiskeskøyta MS «Brand» er også kystkulturminnet kystlaget har valgt å adoptert i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne.

Romsdal kystlag arrangerte Forbundet KYSTENs landsstevne på Bud i 2001 med hjelp av andre lokale foreninger.<onlyinclude>

Andre båter

De andre båtene som kystlaget disponerer, er:

  • Otto – ligger vinterlagret i Sjåa på Hjertøya
  • Tormod – på Otrøya
  • Dorris - på RKS   Les mer …

Åfjordbåten kystlag er en del av Åfjordsmuseet, Åfjord kommune i Trøndelag. Organisasjonen har som mål å ta vare på tradisjonene som er knyttet til Åfjordsbåten. Laget ble stiftet 1990 og er medlem av Forbundet KYSTEN. Laget har 11 medlemmer (2012). Styreleder pr. 2022 er Terje Tørhaug. De har et anlegg i Kuringvågen, som er kjent som et meget godt ankringssted. På vinterstid ligger lokale båter i hvile ved flytebrygga, og i sommerhalvåret er det mye besøk av båtturister som overnatter. I tillegg til anlegget i Kuringvågen har kystlaget et eget verksted for båtreparasjoner.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler